Dere som har prøvd en stund..

[Aiva j121110 og en i mai13]

hvordan klarer dere å holde motet oppe?

*sukk*

[pippi_78]

Hjalp på en måte å holde seg litt unna bim en stund, heller bruke tid på gubben og ting jeg hadde lyst til å gjøre. Men var veldig koselig å komme tilbake til bim, selv om jeg da blei litt mer utålmodig igjen... Men var kanskje egentlig fordi jeg begynte å bli mer utålmodig igjen at jeg begynte å være mer på bim...?! ;-) I allefall har jeg omsider bestilt time til lege, og etter det har jeg klart å bare kose meg igjen, føler det kommer til å skje noe snart, selv om jeg ikke vet hva, og da er det igrunn bare å "slappe av" ;-) Har prøvd i ca 1,5år, så har jo gått en del opp og ned... Har ikke noen mirakelkur, dessverre, men det hjelper å fokusere på noe annet i perioder ;-)

 

*trøsteklem*

[Aiva j121110 og en i mai13]

Trodde det skulle hjelpe litt da vi hadde ferie. Hadde liksom ferie fra alt og nesten alle tanker.. og hadde det hyggelig på ordentlig når vi "måtte" ha oss. Pleier jo ellers å bli litt slitsomt i lengden. Sikkert fler som er enige med meg i det. Kan jo ikke risikere å kaste bort noen dager, ikke sant?

Har for øvrig prøvd i ca. 16 måneder. Eller har det begynt å nærme seg 17? Mister snart tellinga. I dag er det nøyaktig et halv år siden utskrapning, fra den eneste gangen jeg har vært gravid. *sukk*

Har normale hormonprøver og mannen skal levere sædprøve om ikke lenge.. så da får vi jo svar på om den er i orden også.. Håper det.

[J -76]

Hei kjære Aiva, den prøvingen og prøvingen, ja en kan bli gal av dette.... Jeg må innrømme at jeg mistet veldig motet i forrige da TR kom for fullt og jeg innså at jeg måtte i gang med 9 pp etter MA og snart 1 år siden oppstart av prøving. Det som er underlig med meg det er at motet alltid stiger igjen rundt eggløsning. Jeg kan være helt knust når TR kommer, men så stiger håpet mer og mer og jeg får troen igjen. Vi har ei fra før og jeg mistet før henne også og vet jo innerst inne at det kan gå, vi er vell bare såkalte slitere.

 

Jeg har tatt blodprøver jevnlig den siste måneden for å sjekke om alt er som det skal med meg hormonelt. Dersom prøvene ikke er bra vil jeg nok be om hjelp til å få fart på eggløsningen, pergo eller noe. Ellers prøver jeg å kose meg, vektlegge andre viktige ting i livet som jenta vår, mannen min og familien, jobb og venner. Vi skal ha mye barnevakt fremover og pleie forholdet og være litt kjærester. For min deler hjelper det lite med pause fra BIM, da jeg opplever det veldig støttende å være her, men jeg er blitt mer bevisst hvordan jeg bruker BIM og hvilke forum jeg går inn på. Positivt at du har gode prøver da! Håper det blir deres tur denne ppen! Stor klem J

[*Ønskergjerne*]

Ja,hvordan holder vi motet oppe ?

For min del som har vært aktiv prøver i over 2 år - så kommer man til ett punkt der man rett å slett bare prøver å venter på at noe skal skje , men har ikke håpet så høyt på en måte ? altså - jeg ønsker jo veldig sterkt å bli gravid , men jeg er ikke helt panisk - ennå

når d skjer så blir jeg hoppende glad men nå i prøvetida må man ikke bare tenke på d å lage barn , man må ikke glemme hverandre oppi det hele , og ikke la prøvingen bli størsteparten av forholdet og livet.

jeg har stor tro på at vi som sliter blir gravide en eller annen gang , på den ene eller den andre måten... og trenger vi litt starthjelp - så javel... ikke verdens undergang det...

 

jeg er veldig mye inne her på BIM til tider og det stresser meg samtidig som det er utrolig mye interessant og lese , og ikke minst følge med på de som faktisk har vært her en stund... ikke misforstå - de som kommer inn og blir gravide med en gang - det er kjempebra og jeg er gla på deres vegne , men er en del her jeg skulle ha sparket over til 1,trimester altså

 

er også flere tråder som jeg blir litt satt ut av også - de som absolutt skal teste bare dager etter eggløsning... hva er vitsen ? man taper nå bare penger på det , i tillegg blir man kjempeskuffet :/

men selvfølgelig - det er lov det og - og alle er forskjellige - men jeg skal aldri teste før IKM , heller 1-2 uker etter

 

til de som har prøvd ett par pp - og legger ut at det er lenge og at hvis det ikke går nå - så blir man kjempåeskuffet og vil gi opp - det tar jo uansett litt tid f.eks etter p-pille slutt osv til å få kroppen i gang , og det kan ta tid... ikke unormalt og gå ett halv eller ett år... uten at det skal være noe galt liksom.

vil bare si til dere det gjelder at dere blir garantert gravide før eller siden - ikke stress og tenk negativt!!! det gjør bare ventetida ennå verre og lengre...!!!

 

ønsker absolutt alt godt til ALLE som prøver og krysser fingrene for at denne høsten skal det klaffe for alle!!!

 

*klem*

[SkyBaby]

Etter 4 år som prøvere har jeg fått et veldig "likegyldig" forhold til all prøvinga. Jeg jobber mye og bare venter på TR i stedet for en positiv test. Men, etter så lang tid blir man bare mer og mer innstilt på at det kanskje ikke er meninga at vi skal få barn. Men men.. Synes det er koselig å være her inne på BIM og lese om alle de som lykkes, selv om det kan være litt sårt av og til også. Man får ta en dag av gangen

 

Lykke til hvertfall.

 

Klem

[mammaigjen!!]

Hei Aiva.

Så på profilen din at du og jeg starta prøvinga akkurat samtidig, og oppdaga BO samtidig( i slutten av febr 10+1). Tidligere har jeg slappa litt mer av, men denne pp har jeg det akkurat som deg.. begynner å miste litt motet. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli en av "sliterne". De andre barna min satt i første pp. Jeg hadde en BO i oktober ifjor i tillegg , og derfor bekymrer jeg meg litt for at det er noe galt med eggproduksjonen eller noe he he.

 

Litt syting denne gangen. har IKM på fredag, så får vi se om det endelig kanskje har slått til:) Når har du IKM?

 

Klem

[Aiva j121110 og en i mai13]

Enten man vil eller ikke, så blir man jo litt opphengt etter en tid. Jeg så ikke for meg at det skulle ta så lang tid. Vet ikke helt hvorfor. Men ettersom tiden går nå, så kan jeg ikke la være å lure på.. om det er meningen at vi skal være uten...

Uansett kjekt å få litt trøst her inne av og til.. og litt "medsyting" også. Jeg vet godt at jeg ikke er alene om å vente!!

Ikm er ca. 29.09, så det betyr jo at el bør være rett rundt hjørnet, og at det er tid for å være litt ekstra aktiv... :-)

[J -76]

Lykke til :-D

[Aiva j121110 og en i mai13]

Takk det samme! :-)

 

En ting til jeg lurer på dere..

Det sies jo at annenhver dag skal holde, for å kunne treffe el.

Det sies at man ikke bør spare. Det sies at man bør spare..

Noen som vet sånn egentlig? Eller er det bare egne teorier?

Bare lurer.. for når sædprøve skal avleveres, så skal mannen ha vært avholdende i minst 2 dager, og max 7 dager..

 

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Skjønner godt at det er vanskelig å holde motet oppe. De første 2-3 årene gikk jeg også og håpte hver mnd (jeg mistet 2 ganger etter å ha prøvd i ca. 1 år). Etter hvert begynte jeg å innse at det kanskje ikke var meningen at vi skulle få barn, og gledet meg over andre ting i livet (mann, familie, venner, en jobb jeg elsker osv). Etter 5 år ble jeg plutselig overrasket over en positiv test - snakk om hakeslepp!!! Nå har jeg bare 10 uker igjen til termin, og alt ser bra ut. Så ikke gi opp, men la ikke prøvingen ta helt styringa over livet.

 

Lykke til :-)