Slites mellom jobb og mammarolle..

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å jobbe redusert nå som jeg har et barn på 15 mnd. Vi har råd til det, og jeg føler at de er så små til full barnehagedag. Vi er på jobb/barnehage 3 dager i uka. De andre to ukedagene har vi fri.

På jobb opplever jeg at jeg på en måte ikke helt "regnes med" fra ledelsens side. Jeg har ikke en veldig ambisiøs jobb men det er endel å holde seg oppdatert på. Så jeg er litt redd for å ikke "henge med" og bli satt litt utenfor. Med deltidsstilling får jeg mindre ansvar og fjerner meg mer og mer fra å være en ressursperson. Og det liker jeg å være. Jeg elsker jobben min!

Samtidig er jeg jo kjempeheldig som kan tilbringe to dager i uka med barnet mitt! Vi har et langt roligere tempo hjemme hos oss pga det. Ikke noen "tidsklemme."

Men syns det er vanskelig å vite hva som er viktigst for meg og hva jeg skal vektlegge rett og slett..

 

Flere som har det slik?

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg tenker at det er jo nå ungene er små, og du kan pleie din jobb-status senere i livet. Nyt denne tiden du har med barna dine, den får du ikke igjen!

[Anonym bruker]

Det er som om jeg skulle skrevet det selv! Jeg var hjemme med lillegutt til han var 13 mnd og begynte deretter på jobb i 60% stilling. (det samme hadde min mann, mens min mor passet lillegutt en dag i uken) Da han fylte 20 mnd begynte han 60% i barnehagen, så jeg og min mann er hjemme en dag hver i uken. Som du skriver føler heller ikke vi at tidsklemmen skviser oss. Vi har god tid på morgenene og ettermiddagene. Vi slipper å handle etter arbeidstid og middagen de dagene han er i barnehagen er gjerne klargjort dagen før. Dermed slipper vi unna stress og vi er alle blide og fornøyde med tingenes tilstand. MEN på jobb blir heller ikke jeg regnet helt med og det føles ofte kjipt å måtte si nei til ting siden jeg ikke skal være der neste dag osv. Går jo glipp av en del møter, både formelle og mer uformelle. Men sånn er det bare, en kan ikke få både i pose og sekk. Føler selv at jeg har en god balanse i livet og tenker som så at jeg aldri kommer til å sitte der som 50-åring og angre på at jeg ikke arbeidet mer når barna var små. Ved at både vi og tassen er uthvilte og lite stresset føler jeg at vi ikke bare har mye tid med hverandre, det er også kvalitetstid:)