Gå til innhold

Vil dette gå galt.....


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Trodde aldri jeg/vi skulle havne opp i denne situasjonen.....Men nå er vi altså her, gravid med nr 3, fordi prevangsjonen sviktet. Samboeren min er ganske bestemt i sin sak, han orker ikke flere barn. Jobben krever sitt ( Han har lange arb.dager, og er en del borte), og etter en tøff periode med barn nr 2, føler han nå at vårt forhold endelig er der det skal være. Han syntes også at han ikke har god nok tid på de barna vi har, som han skulle ønske, og at en til vil føre til enda mindre tid.

 

Jeg er enig med han på en del punkter, og jeg forstår hva han mener. Men syntes det er litt "urettferdig" at hans jobb skal gå uyover oss andre. Jeg var ikke vsldig begeistret når han tok den jobben, visste at jeg ble mye alene. Men jeg visste også at dette var en sjangse for han og han trives. (ble litt på sidelinja nå)

 

Uansett, jeg er ikke sikker på å ta abort. Jeg er veldig glad i barn og er veldig familiekjær. Syntes det er extra vanskelig når jeg ser på mine to flotte gutter, og hvilken glede det er å ha dem, og samtidig vite at det er en som nå vokser inne i meg, men som jeg kanskje må fjerne.....

Jeg er veldig klar over at dette blir en enorm omveltning, mye som må forandres på. Nytt hus, bil, evn ny jobb på meg senere. Jeg vet også at det kommer til å bli tøft for meg på hjemmebane med 3 barn......

 

Men klarer ikke helt å slå fra meg tanke om at det er verdt slite, i perioder et JÆ.......slit, men tenk alle gleder.

 

Uanstt hvilket valg jeg tar, så vil det "være feil" for en av oss.

 

Hjelp!!

Fortsetter under...

Var til førundersøkelse på sykehuset på tirsdag, trodde da jeg hadde tatt "valget mitt, " slik ble det ikke. Ble altfor virkelig og nært innpå under samtalen, og når legen spurte om jeg var helt sikker i valget mitt, knakk jeg sammen. Jeg skjønnte så godt at dette var ikke noe jeg kunne gjennomføre og leve videre med abortvalget.

 

Fortalte dette til samboeren min senere på kveldden. Han ble veldig sjokkert, han trodde at dette var bestemt nå, og at det skalle gjennomføres. Fikk ikke noen støtte i valget mitt, og fikk vel mer eller mindre et ultimatum. Endte med at jeg "ga meg, "orket ikke å diskutere mer, følte at jeg hadde tapt.......

Var til førundersøkelse på sykehuset på tirsdag, trodde da jeg hadde tatt "valget mitt, " slik ble det ikke. Ble altfor virkelig og nært innpå under samtalen, og når legen spurte om jeg var helt sikker i valget mitt, knakk jeg sammen. Jeg skjønnte så godt at dette var ikke noe jeg kunne gjennomføre og leve videre med abortvalget.

 

Fortalte dette til samboeren min senere på kveldden. Han ble veldig sjokkert, han trodde at dette var bestemt nå, og at det skalle gjennomføres. Fikk ikke noen støtte i valget mitt, og fikk vel mer eller mindre et ultimatum. Endte med at jeg "ga meg, "orket ikke å diskutere mer, følte at jeg hadde tapt.......

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...