At jeg kunne være så DUM!!!!!!!!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Sitter her og surfer litt på BIM og kom til å tenke på hvor langt på vei jeg egentlig skulle vært nå.... Så DUM som jeg er så går jeg inn på terminklubb for februar 2010 som jeg var i før MA og ser at de jentene der er jo midt i tiden for ultralyd nå og diskuterer om de kjenner spark osv og så går jeg inn på desember 2009- klubben som jeg var i før EXU og de jentene er jo strakt i 3. tri.......

Kjenner plutselig at nå ble det fryktelig vondt å takle det jeg har vært gjennom i sommer og skjønner ikke hvorfor ejg gikk inn på de sidene!!!! Nå er jeg bare kjempelei meg og trist og har mest lyst å bare hyle og skrike litt igjen....

At det GÅR AN Å VÆRE SÅ DUM!!!!! Nå hadde jeg jo liksom kommet meg litt over den verste skuffelsen og begynt å se fremover igjen og så gjør jeg dette......

snufs......

[Erisa*]

Huff, stakkars deg! Jeg hadde det også slik en stund etter min SA at jeg egentlig følte at ting var greit, og så kom jeg plutselig på noe om babyen jeg hadde håpt på å få, og ble kjempetrist...

Håper det går bra med deg neste gang så du faktisk kan være med på å diskutere spark og bekkenløsning:)

 

Lykke til og trøsteklem fra meg

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Tusen takk for det:)

Er bare så oppgitt over meg selv at jeg faktisk gjorde dette nå når jeg egentlig hadde det greit........

Lykke til til deg også

Klem

[Drømme Stress ned-mamma]

...eg har ingen ord som kan fikse, eller setninger som lindrer...

 

*stooooooortrøsteklem!!*

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Trenger ikke å si så mye... en stor klem hjelper godt det:)

[J -76]

Kjære Maddemor, dette var veldig gjenkjennelig. Jeg er forbi termindatoen og ja jeg "spionerte litt" på 3 trim rundt juli og leste fødselshistoriene fra de jeg husket fra min tid i 1 trim, det var bare så vondt, huff! Sender deg en stor varm klem ***** Prøv å holde deg borte fra de forumene, det hjelper virkelig ikke på humøret. Klem J

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei vennen. Signerer J-76 her. Skulle vært i uke 20 på lørdag. Helt jævlig. Stooor trøsteklem. Håper inderlig det blir et friskt og fint junibarn på oss,eller iallefall en baby i magen til jul.

[Tweak]

Du må la deg selv få kjenne på følelsene dine og sørge så lenge du sørger.

 

Jeg kan love deg at ting kommer på avstand når du blir gravid igjen!

 

Hadde en ma i 2 trimester i fjor høst. Det som var ille i ettertid var at svigerinnen min hadde termin en uke før jeg skulle ha hatt! Jeg såg for meg hvordan det ville bli å se denne lille niesen min vokse opp...

 

Men innen vi fikk se den lille for første gang (de bor i et annet land...) så var jeg gravid igjen selv og da ble opplevelsen en helt annen enn hva jeg hadde trodd.

 

Du tenker kanskje at du var dum som gikk inn og kikket, men har du tenkt på at du kanskje trengte å gråte litt til? At det var derfor du egentlig gikk inn dit?

[Musemor med tre søte små]

Uff da ;-(

Sender deg en stooooooooooor trøste klem

[Lille diamant]

Uff, ja kjenner til det der :0( gjorde det samme en uke etter utskrapningen...tror jeg gråt i en time etterpå. Verden er ikke rettferdig nei..best vi holder oss unna sånn vonde minner.

 

Men klart vi ikke kan lukke øynene og glemme hva som har skjedd, det kommer jeg aldri til å gjøre. Men vi får håpe at neste gang, så går det bra med oss også

 

En stor trøsteklem til deg!! Håper det går litt bedre nå

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Tusen takk for gode ord og tanker søte dere:)

Det er jo så godt å ha dere her inne å skrike ut til en gang iblant....

Jeg ble fryktelig lei meg da jeg var så dum å gå inn på de forumene, men det går bedre nå, men tårene kommer jo litt av og til.....

Vet hva dere mener med at det blir bedre når jeg blir gravid igjen, det er bare det at siden jeg har fått 2 gedigne nedturer på bare 3 måneder så vet jeg ikke hvor mye jeg tør å glede meg rett og slett.

Vet jeg er pessimistisk nå og det er ikke sikkert det trrenger å bli sånn, men akkurat nå er det slik jeg tenker,

Så dritt at det ble en nedtur nå som det har gått så bra med meg så lenge, Men jeg har jo hele tiden hatt det gnagende i bakhodet at det kommer sikkert en down-periode igjen for jeg kom meg liksom litt for fort psykisk etter MAen. Det har vært en sommer full av berg-og-dalbaner av følelser og det er vel bare å akseptere at slik vil det fortsette en god stund, men at kanskje nedturene kommer litt sjeldnere etterhvert?

 

Det er jo sånn at vi har jo ingen barn å miste og nå har jeg mistet 2.... det er 2 for mye det....

 

Det går sikkert bedre med meg når formen kommer seg litt. Har jo blødd sinnsykt de siste dagene og blitt så slapp og trøtt av det at jeg måtte få noen piller for å redusere blødningene av gyn. I tillegg har jeg verdens nydeligste sønn, det skal jeg jo ikke glemme:) Det er bare det at han tar fra oss litt nattesøvn for tida og det sliter jo også på humøret slik at jeg blir lettere trist enn ellers....

 

neida, det skal nok gå bra denne gangen også! Jeg har i alle fall lært at det ikke er vits i å fortrenge sorgen og bare la den komme i stedet. Det er eneste måten jeg kan komme meg videre, Jeg kan ikke glemme, men jeg kan lære meg å leve med det.

 

Stooooor klem til alle dere gode søte jenter her inne! Tusen takk for at dere er her for meg:)