Nathalie - født fredag 4. september 2009.

[my&E *mistet vår datter*]

Jeg og min samboer opplevde et helt vanlig svangerskap, jeg fulgte kurven perfekt på helsekortet. Ingen komplikasjoner. Vi ventet en liten jente i september. Alle prøver var fine og vi hadde fine ultralyd-bilder av henne.

Torsdag 3.september reiste vi på sykehuset fordi jeg trodde kanskje vannet hadde gått den natten. Jordmor der tok en prøve av meg, den viste ingen tegn til vannavgang. Hun lyttet på magen og hjertelyden hos fosteret var bra. Men det ble ikke tatt ultralyd enda jeg spurte om dette ikke var vanlig.

Jeg fikk derfor beskjed om at alt så fint ut så jeg kunne bare reise hjem å slappe av. Derfor gjorde jeg det.

Den kvelden - klokken 19:50 torsdag 3.september - begynte jeg å kjenne mageknip, og skjønte straks dette var rier da de begynte å komme jevnt med 3 minutters mellomrom.

Vi ringte føden og fikk beskjed om at vi sannsynligvis hadde god tid, men at jeg gjerne måtte komme inn hvis jeg var redd.

Riene ble tettere og vondere, så klokken nærmere 22 reiste vi til sykehuset.

Der møtte vi jordmoren fra telefonen som fulgte oss inn på et rom hvor jeg skulle undersøkes.

Jeg la meg på sengen, og hun satte belter til magen min for å sjekke rier og fosterlyd.

Men det kom ingen lyd. Riene fortsatte og jeg merket jordmor ble stresset --- mens jeg fortsatte med å konsentrere meg om å puste på hver ri.

Hun sa hun skulle ut for å hente noen, for hun trengte litt hjelp.

Jeg spurte min samboer: "Hvorfor hører vi ikke noe hjertelyd?" Jeg merket jeg ble veldig redd, urolig, sint, stresset, oppgitt.

Samboeren min ba meg slappe av.

Inn kom jordmoren igjen, med en annen jordmor og et ultralyd-apparat. Den andre jordmoren koblet til apparatet mens den første fortsatte å kjenne etter fosterlyd på magen min.

Så kom en lege inn, og han sjekket magen min med ultralyd.

Jeg fulgte nøye med på skjermen mens riene fortsatte. Jeg prøvde å se etter noe som bevegde seg, men jeg så ingenting.

"Her var det lite fostervann", sa legen til jordmødrene.

Jeg konsentrerte meg kun om å se noe hjerte - noe som bevegde seg på skjermen.

"Hva er det som skjer?" spurte jeg.

Legen forklarte da at jordmor ikke hadde funnet noe fosterlyd, og slik han kunne se det på skjermen så så heller ikke han noe liv. Dessverre.

Verden min raste sammen. "Nei!" sa jeg bare. Det var ikke sant. Hun levde jo klokken 12 den formiddagen.

Samboeren min kom da og holdt rund meg.

 

Jeg fikk beskjed om å føde normalt, for de ville ikke gi meg påkjenningen med et keisersnitt.

Jeg fikk epidural og de ville jeg skulle ha minst mulig smerte.

Klokken 03:01 fredag 4.september 2009 ble Nathalie født, etter en normal og ukomplisert, men veldig psykisk vanskelig fødsel.

Min kjære samboer og min storesøster var til stede og hjalp meg gjennom det, sammen med en fantastisk jordmor som gjorde situasjonen - tross alt - mye lettere for meg. Og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at de var der.

Vi fikk en helt utrolig nydelig datter på 48 cm og 2750 gram, som vi dessverre ikke fikk ta med oss hjem.

Hun er den peneste engelen jeg har sett.

 

Mamma og pappa elsker deg Nathalie!

 

[Sjarmi]

Så ubeskrivelig trist å høre!! Ble utrolig lei meg for å høre at dere måtte oppleve dette!! Det største marerittet som finnes!!

Håper virkelig dere har familie og venner som tar godt vare på dere.

Vil bare si at jeg gråter med dere og at jeg ble veldig lei meg når jeg leste dette.

Pass godt på hverandre i denne vonde tiden!

Sender en stor klem!

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Så utrolig trist.

Håper dere får skikkelige svar på obduksjonsrapporten. Det gjør kanskje ting litt lettere å forstå og leve med. (gjorde det for oss)

 

Akkurat nå finnes det ingen ord som kan trøste, men det er viktig at dere får sørge på deres måte. Bare vær der og opplev det som skjer... Det kommer gode dager innimellom, og ikke få dårlig sammvittighet. En dag blir sorgen lettere å leve med, men den kommer alltid til å være der. Snakk om den lille jenta deres, gi henne et navn, lag minnebøker, gjør henne til en del av livet deres som kommer til å være med dere selv om hun ikke er der lenger.

 

Håper dere får god støtte og oppfølging.

[Kjomsa]

Dette var forferdelig trist å lese. Jeg mistet selv en gutt i fjor. Nicolai ble født 16.september.

Jeg føler veldig med dere.

Det er egen lukket nettside som heter "englesiden.com" den er for oss som har mistet barn, og er helt lukket for andre. Du må bare sende en "forespørsel" og fortelle hvem du er og om din lille englejente, så vil du få tilgang.

Jeg ønsker deg og din kjærest alt godt,og jeg håper dere klarer å ta vare på hverandres kjærlighet i denne tøffe tiden dere har foran dere.

 

Klem fra meg

[Elise80]

Så tris å lese om den lille jenta deres. Det er så ufattelig trist og meningsløst når et lite barn dør. Jeg mistet selv sønnen min til termin. Jeg håper at du blir medlem på englesiden. Alle som er medlemmer der er englemammaer og englepappaer og vet veldig godt hvordan du har det i denne vanskelige tiden. Jeg har fått utrolig mye hjelp og støtte der.

[Tidemann]

Føler med deg,vår lille gutt gikk bort 17 september...vi visste at oddsen var liten,men savnet er likevel nesten ikke til å bære..

Det må ha vært et sjokk for dere! vil ikke forstyrre deg i sorgen,men du må bare ta kontakt..

[my&E *mistet vår datter*]

Sorgen er grusom! Og utrolig vanskelig nå etter begravelsen og allting. Sitter og ser på bildene og minnes lille Nathalie hver eneste dag, og hvert minutt ønsker jeg meg vekk dit hun er. Ingenting kan trøste meg.

Kan jeg spørre deg om du gikk til termin eller om du mistet din lille gutt tidlig siden dere visste oddsen var liten?

Det værste er nå å ikke vite hva som skjedde siden hun så helt perfekt ut og jeg gikk svangerskapet fullt ut uten komplikasjoner.

[2pluss1engel]

kjære deg

har sendt deg en pm jeg.

klem til deg

[mammax2og3+4?]

dette var så trist, tårene kommer selvfølgelig av en sånn historie...lykke til videre!

[jennte78]

kjære deg,finner ikke ord jeg, ønsker dere alt godt <3

[-spent-]

Kjære dere. Føler sånn med dere i sorgen! Dette er noe som er fryktelig tungt å bære. Selv mistet jeg vår gutt natt til onsdag Jeg var 5 mnd på veg..og det er noe av det verste jeg har vært med på. Fødte han normalt også..så vet hvordan dere har det. Og enda verre for dere som hadde hatt et normalt og fullgått svangerskap.

 

Ønsker dere lykke til videre. Tenker på dere!