UL i morgen, grueglede seg..

[Molait]

Ja gleder meg fordi det er jo stas å se den lille og se alt er bra. Gruer meg faktisk ikke mest fordi jeg tror noe er galt, men fordi jeg har vært på så mange ul siste halvåret og det var ikke bare oppturer. Gruer meg for å traske opp til sykehuset. I gangene der. Luktene, lydene, menneskene (tror jeg var borti de fleste gyn på huset!) Urolig for resultat og. Og ant. Tror det bare er en men har nå et sårt håp om at det skal være to. Vet det skal være en "gledens dag" men har så mye i bakhodet..

 

 

[randomknappen]

Sikkert vanskelig å holde motet oppe når man har så mange negative erfaringer knytta til sykehus. Jeg krysser fingrene for deg.

[atsjo]

Har også vært på ul idag og det gikk heldigvis bra=) Håper det går bra med deg også. Jeg grudde meg noe sinnsykt, selv om jeg aldrig har opplevd det du har så forstår at du gruer deg. Krysser fingrene for deg og den lille:)

[Molait]

Takk:)

 

Det går nok bra. Er nesten mer redd for meg enn for at det er noe galt med fosteret. På 3 uker var jeg på 1 haste-ul, 3 runder på akutten (ene gangen med gutten i et håndkle ved siden av meg), hadde to pillekurer, en "fødsel" (bortsett fra str vil jeg si det meste var ganske så likt ass) og 2 utskrapninger (fikk infeksjon og feber) og 3 runder på sorgsenteret. Legger man på 3 uker til var jeg og på obduksjonssamtale.

 

Nei man får fokusere på det som kommer ikke på det som har vært. Likevel ikke så lett. Og skulle det vise seg at det ikke er noe liv i morgen så kommer jeg ikke til å svime av i sjokk eller noe. Ganske herdet og psyket opp til det meste.

 

ooo lykkelige graviditetstid.

 

Jepp, dagens oppgulp fra meg:)

[Molait]

joda, var en pudding der. Så hjerteslag, men den rørte seg jo ikke da. Sov sikkert. Sist jeg var på ul rundt samme tid sprella de som gale.

 

Alt der greit ut. Fikk ny tilme om 3 uker. Vet ikke hvorfor. Skal sikkert få tett oppfølging etter sist gang. Leit de ikke kunne ttt ting mer seriøst sist!

 

Morkake er foranliggende og ble målt til 9+6. Er 9+5 så det er forsåvidt greit:)

 

Vet man skal være glad for en og liv og ja, men ble så veldig lei meg da det bare var en og ikke to. burde jo ikke gjøre det, men det overskygget liksom en del av gleden.

[~emin~ og Lillingen april-10]

Godt at alt stod bra til der inne

[frøkenmilla]

Siden du har sa før, får man noen forvarsel på det? Noen spesielle symptomer? Eller er det bare en blødning?

Det var da enda godt det stod bra til med lille i magen din nå da. Tror veldig mange blir skuffet når de har forhåpninger om f.eks. tvillinger eller kjønnet, også blir det noe helt annet.. Så det er du sikkert ikke alene om

[Molait]

Jeg hadde komplikasjoner lenge. Var litt spes sist. Masse blødninger som stoppet, men det var grunnet morkaka som lå feil. Da jegg tok imot gutten hjemme fikk jeg ingen forvarsel og det blødde ingenting. Hadde et par skikkelige tak i magen og da jeg gikk på do kjente jegg a at kom nedover og tok han imot. Jenta måtte jeg føde ut på sykehuset.

 

Da jeg hadde ma merket jeg ingenting. Fikk noen småblødninger i 2-3 dager. Ikke mye, type ett bind kunne holdt en hel dag. (i uke 13) Da var det ikke liv og måtte på utskrapning.

 

Det kan arte seg så forskjellig. Vanlig er blødninger og magesmerter.

 

Varlitt spesielt med ønske om to nå. Var ikke fordi tvillinger er kult eller ønske om et kjønn fordi man har det andre fra før. Nå var det merr fordi jeg følte meg frarøvet de to. Følte meg frarøvet tvillingmammarollen. Ønsket jo ikke to før jegg var gravid sist. Heller motsatt. Vet jeg ikke hadde fått erstattet de to jegg midtet, men tror jeg håpet på to for å få en ny sjanse. For å kanskje føle litt man fikk de to tilbake selv om det ikke var de to. Vanskelig å forklare.

var veldig hardt å miste nå sist. Jeg holdt dem, vugget dem og sang for dem. Blir noe annet enn en utskrapning. Vi var og så innstilt på å få to. Derfor ønsket jeg vel dette enda mer enn jeg trodde.

 

Litt vondt og, for kjennerr jeg ikke klarer føle "riktig" glede over den i magen. Den lever jo på bekostning av at de andre døde. Vet det er feil å tenke sånn men følelser err ikke lette å styre. Jeg vil bare så gjerne ha de to jeg skulle ha. Hadde termin 25/9, men er vanlig å føde en 2-3 uker før. Så jeg er nå midt i termintiden.

 

Det å se ul-bilde på skjermen fikkogså opp masse minner. Om da jeg lå der og fikk se de to. Og kjente at det var DET bildet jeg ville se igjen. Er så urettferdig mot den lille nå, men jeg kan ikke for det:(

[frøkenmilla]

Det skjønner jeg veldig godt. Det er vel kanskje litt spesielt å plutselig skulle vente to, så plutselig skal man ikke ha dem likevel. Tror du kanskje du hadde følt det på samme måte om det faktisk hadde vært to der inne nå? Da ville jo de også vært der på bekostning av de to første.

 

Men jeg håper at dette vil gå over for deg. Klart at det er litt spesiell tid akkurat nå, men for din egen del håper jeg du klarer å glede deg over han/hun som skal få en sjanse til å vokse opp. Du kommer til å bli like glad i han/henne som dine andre to barn. Kanskje knytter du ett enda sterkere bånd til akkurat dette barnet, fordi det ville vært ekstremt urettferdig om du mistet dette også.

 

Dessuten unner jeg deg en god svangerskapstid uten komplikasjoner. Du har tross alt vært igjennom det som er alle gravides skrekk. I alle fall min.