Hyling og roping på fødestuen

[Anonym bruker]

Heisann jenter... jeg ble lagt inn på sykehuset i 2 dager pga sv.forgiftning.... måtte da ligge på et rom vetsiden av alle fødestuene! Jeg låg begge nettene og hørte på hyling og skriking fra de fødende.! Herreguuuud jeg har fått angst!

 

Hun ene hylte så kraftig at det hørtest nesten ut som en parodi av en fødsel... værre en det jeg har sett på tv!

 

Hvorfor roper så mange?? jeg ble helt satt ut.! Er det virkelig så vondt at man nesten dør? hørtest jo slik ut!!!!!!!!!

 

 

HJELP!

 

 

 

 

Førstegangsfødende.

[Rampongi]

hm.. jeg er førstegangs selv, så jeg vet ikke så mye om dette enda.

Men de jeg kjenner som har født har syntes at det har vært veldig vondt ja. En venninne av meg trodde helt sikkert at hun kom til å dø.

Men for andre er det ikke så ille, og det er jo veldig individuelt dette.

Heldigvis finnes det hjelpemidler som epidural osv..

[Babyønske ��]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange hyler sånn. Kom ikke en lyd fra meg. Aua meg litt svakt et par ganger, fordi jeg fikk tidlig trykketrang uten å få presse, så var litt vanskelig å holde igjen. Men å sette i gang å hyle og skrike falt meg ikke inn. Brukte kreftene mine på å jobbe meg gjennom riene ved hjelp av effektiv pusting. Det hjalp veldig på smertene også. Kan faktisk med hånda på hjerte si at fødselen ikke var vond.

Man glemmer jo det vonde etterpå, men jeg tenkte faktisk under fødsel at dette er jo absolutt overkommelig. Mulig at det gjorde at jeg tenkte mer positivt, og ble mer avslappet.

Så noen tips kan jo være å ikke være så fokusert på at det skal gjøre vondt, vær åpen for det, men avslappet.

 

[EllaBella, bølla & minifrosken]

 

Jeg hylte ikke, jeg BRØLTE!

 

Og ikke ti ville hester kunne fått meg til å holde opp, jeg MÅTTE brøle mens jeg tok i på pressriene - ikke så mye av smerte, men bare av hele den kjempeanstrengelsen det hele var, som utløstes i et primal-vræl, et urkvinnebrøl jeg ikke i mine villeste fantasier hadde sett for meg at jeg skulle komme til å lage.

 

Hadde vondt i halsen og var hes i dagsesvis etterpå, men du verden så terapeutisk og deilig og nydelig lindrende og fint der og da :-)

 

Hyl hvis du trenger det, så brøl, klynk, jodle, hva som helst - kroppen din styrer, og du må bare flyte med. Lykke til med fødsel, det er en fantastisk opplevelse, enten du føler for å hyle eller ei :-)

[Gjest]

Uff..

 

Jeg skjønner deg godt at du har fått angst, min fødsel varte fra første ri i 25,5 time og jeg var stille og rolig (pustet meg gjennom riene)

 

men når de hadde tatt vannet på meg smalt det og jeg tenker nå i ettertid at jeg håper ikke det lå noen i rommene ved sidenav:S

For jeg hylte:) må le litt nå.. men fikk epidural en time før han kom ut og for min del var det riene fra 7-10cm åpning som var ille.. når han skulle presses ut brukte jeg kreftene på å presse ikke skrike og det var ikke no spes vondt syns jeg:) er jo vondt, men ikke så vondt som man tror:) hehe hadde jeg fått epidural 3 timer før så hadde jeg gått gjennom hele fødselen uten noe hyling:) men mye av det var fustrasjon for ventet jo bare på denne legen som var opptatt skulle komme som jm hadde lovet i noen timer.. (jeg var overbevisst om at hun spiste eller sto ute å røyka) hehe så derfor litt ekstra volum fra meg:)

 

Gled deg til fødselen det er en så uuuuutrolig opplevelse og jeg gleder meg til å opplkeve det igjen om jeg er så heldig:D

[Anonym bruker]

hadde ikke kontroll på brølinga.... helt sykt,men slik var det!

[koala]

Jeg kan faktisk ikke huske om jeg hylte eller ikke... men husker godt at på slutten av åpningstiden med førstemann så tenkte jeg at nå dør jeg! Men så husket jeg hva Mamma hadde sagt : NÅr du tror du skal dø så vær glad, for da er du snart ferdig! Og det stemte, like etter begynte pressriene og det var peanuts i forhold til åpningsriene. Med andremann hadde jeg det ikke like tøft og følte mer kontroll over situasjonen. Nå gruer jeg mest for jobben som skal gjøres og ikke smertene, for det er slitsomt å føde også ikke bare vondt.

[Shibadura]

hehe, jeg sier som en av de andre; jeg brølte... Ante ikke at jeg hadde slike ur brøl i meg en gang... Var vel ikke fordi det var så vondt, var lei og kjente bare at det var det som måtte til... En mister ganske mange hemninger når en ligger der og skal ha ut bollen...

 

Så tipset er; ta med pastiller i fødselsbagen=)

[Snabeltann]

Jeg sa ikke et pip under min 20 timer lange fødsel sist, men fikk epidural de syv siste timene, da.. Jeg fødte en kjempevarm natt i august, og vi måtte ha vinduet på vidt gap for å få luft på gamle Aker sykehus. Helt utslitt og forvirret som jeg var da jeg kom å barsel, spurte jeg min romvenninne hva i h... som feilte de menneskene som hylte og bar seg hele natten, som jeg ble liggende å høre på. "Bor vi rett ved psykiatrisk?" spurte jeg, helt alvorlig. Kremt, kom det bare fra nabodama, du er på en FØDEavdeling hehe.. (jeg trodde seriøst at dette måtte være desperate rop om hjelp fra mennesker spent fast med reimer i armer og ben..)

[Anonym bruker]

Ja, det er faktisk så vondt at du nesten dør, men sann mine ord, når babyen endelig er ute, så gjør det ikke særlig vondt lenger. Selvsagt blir man skremt av andre sine fødselshyl, men hvis noen hadde bedt meg om å holde munn mens det sto på som værst, hadde jeg nok blitt voldelig!

 

Jeg brukte tre timer første gang jeg fødte, og jeg fikk ikke noe smertestillende. Og det frigjøres noen endorfiner når man brøler. Det hjelper faktisk litt! Det er ingen grunn til å holde kjeft! Hyl ut!

[Kjøttmeisa]

Hei,

 

selv opplevde jeg som det er nevnt over her at fødselen utløste kjempekrefter i meg, og under pressinga stønna jeg fælt og lagde nok ganske høye lyder, men det var ikke av smerte. Den enorme trangen til å presse tok over hele kroppen, og jeg kjempa som en idrettsutøver, i mange idretter brøler utøverne når de yter max.

 

Jeg opplevde riende den siste perioden av åpningsfasen som det mest ubehagelige med fødselen, men da lagde jeg ikke et knyst. Pressriene (der jeg stønna høyt) var bare en herlig befrielse, men det er min personlige opplevelse!