Noen tanker fra mamma..

[Månestråle75]

Å bli mamma er det mest altoppslukende jeg noen sinne har vært med på.

 

Fra den dagen du står der med en positiv graviditetstest i hånda, skrumper verden inn til en bitteliten såpeboble som bare har plass til dette lille vesenet som bor inne i magen din. Alt du klarer å tenke på er den neste milepelen i svangerskapet: Et hjerte som slår på en tidlig ultralyd, å komme seg trygt over til uke 8, den første svangerskapskontrollen, puste lettet ut over å ha kommet til 2. trimester, ordinær ultralyd, å gå over til 3. trimester, å gå ut i permisjon, å komme til termindatoen, å gå i fødsel (de to sistnevnte punktene trenger nødvendigvis ikke å ha noe som helst med hverandre å gjøre ;-)).

 

Så er det store øyeblikket der. Alt er over, og du får endelig dette lille vesnet du har gått og ventet så lenge på opp på brystet ditt. Jeg forventet at nå skulle all verdens morslykke og morsfølelse strømme over meg. Men den følelsen som slo meg var først og fremst forundring. Var det du som bodde inne i magen min? Du lille, sinte baby. Du som krøller deg sammen på brystet mitt, kniper sammen øynene og skriker så sårt. Du er så varm å ta på, så god og myk. Du er helt perfekt <3

 

Den første tida hjemme råder unntakstilstand. Dagene består i å amme, rape, skifte bleie, tørke gulp, bære, få nurket til å sove. Innimellom husker du på at det kan være lurt å få seg noe å spise selv også.. I tillegg har du så lyst til å vise fram nurket ditt til hele verden. Vise alle hvor nydelig babyen din er. Men det er slitsomt med besøk, hyggelig, men utrolig slitsomt.

 

Det er først etter at jeg fikk barn at jeg har opplevd å være virkelig sliten. Så sliten at jeg har vært helt tom. Så sliten at jeg bare har vært et tomt skall. Så sliten at det eneste jeg har ønsket i hele verden er å legge meg nedpå og sove litt - bare litt.. Men så var det du da, du ville visst ikke at mamma skulle hvile og sove litt. Du ville heller at mamma skulle rusle rundt med deg på skulderen. Du har vondt i magen, og da er å ligge på mamma sin skulder og bli båret rundt det eneste i hele verden som hjelper. Så mamma bærer - og gråter. For hun er så fryktelig sliten..

 

Å være mamma innebærer mange tårer. Noen triste og slitne tårer, og mange glade, lykkelige tårer. Jeg husker den vakre dagen da du virkelig så på meg og smilte ditt største, første og vakreste smil. Da rant tårene i strie strømmer. En ubeskrivelig følelse.

 

Nå er du blitt 5 måneder og stor jente. Du kan så utrolig mye. Du kan blant annet snu deg fra rygg til mage. Du kan snu deg fra mage til rygg. Du kan ta lekene dine og putte inn i munnen og tygge på de. Du kan spise på tærne dine. Du kan plaske og sprute i badebaljen. Du kan dra mamma i håret. Du kan le - oj! Som du kan le ) Du virkelig storler når mamma synger Danse, danse dokka mi. Og så har du fått to fine hvite tenner i munnen din. Du spiser grøt, i alle fall litt - noen ganger. Puppen er fortsatt best.

 

Å bli mamma er vrikelig det mest altoppslukende som jeg noensinner har vært med på, men det er også uten tvil det beste som noen gang har hendt meg.

 

At jeg skulle være så heldig å bli akkurat din mamma, Emma, det er det aller, aller beste som noen gang kunne ha hendt meg <3 Jeg ser frem til og gleder meg til hver eneste lykkelige og slitsomme dag sammen med deg.

 

Hilsen mamma.

[Annie1972]

For et vakkert innlegg du har skrevet! (Snufs... Det faller noen tårer - det er så rørende). Og det er akkurat som å lese om meg selv og min lille jente som kom til verden 28. juni i år :-)

 

Ja, det er slitsomt innimellom, men uten tvil det vakreste og største jeg noensinne har opplevd og kommer til å oppleve.

 

Tenkte jeg skulle skrive noen flere ord, men lille Julie ble litt urolig i vognen sin. Da må mamma "løpe" :-) Bortskjemt sa dere... ;o) Å ja - på kjærlighet og oppmerksomhet. Min lille skatt.

 

Hilsen nok en mamma

[bumpi de bump]

Så fine ord, Månestråle75! Det var veldig fint å lese for meg som står helt på startstreken også : )

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Nydelig innlegg månestråle - som jeg kjenner meg sånn igjen i... Slitsomheten som nesten tar livet av deg på den ene siden , og på den andre - den fantastiske lykkefølelsen når de små smiler til deg med hele seg :-)

Mine to er 3 måneder idag, og det har vært noen knalltøffe måneder, men det går seg til med god hjelp fra familien. Hadde ikke klart meg uten ...i hvert fall ikke med vettet i behold. Det å bli mamma slo nesten grunnen vekk under beina mine, det å være alene med to er hardt arbeid og man har omtrent ingen tid til å kjenne på morsfølelsen - og jeg lurte veldig på hvor den ble av....men nå går det rette vegen heldigvis, vi har litt mer tid til kos og bare bli kjent med hverandre. De er jo noen små vidunderlige mennesker med sin helt egen personlighet :-)

 

Lykke til videre i livet månestråle -sammen med din Emma,

Klem fra oss

[Lacey*har fått erta]

For et vakker innlegg Månestråle!

Litt for mye for en gravid, hormonell sjel gitt

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Lykkelige slitne mamma :-)

Stooooor klem!

[Sofia 40]

Så fint du skriver, Månestråle! Jeg fikk helt frysninger. Gleder meg til å komme dit du er nå, selv om jeg vet at slitsomme dager vil komme, men at gleden vil være desto større. Vi skal være stolte av oss selv her inne. Lykke til med den lille månestrålen og mamman hennes:-)

[bimsalabim]

Ååå - jeg er så enig med dere alle - et utrolig vakkert innlegg Månestråle! Tårene triller når jeg leser det..