Dere med fler enn to KS - SE HIT

[Emmilo]

Hvor lang tid har dere hatt mellom hvert barn? Jeg har hatt to akutte KS. Første gangen ble jeg satt i gang etter to ukers overtid men fikk ikke åpning og barnet satt fast. Den andre gangen revnet det gamle arret på livmoren noe under riene, återigjen ingen åpning og det ble KS igjen. Det var 16 måneder mellom de to fødslene. Legen gav etterpå streng beskjed om at vi måtte vente to, helst tre år før vi skaffet fler barn. Som da naturlig nok blir planlagt KS. Jeg er ikke redd for dette, men vi vil gjerne ha et eller to barn til og jeg lurer på hva dere har for erfaring med dette og hvor langt tid det gått mellom hvert barn. Selvfølgelig er allt individuelt og jeg har hørt at de "sier stopp" etter tre KS, men vil gjerne høre deres erfaringer.

 

Heldig de som får til å føde vaginalt, men heldig vi som kan få KS når man må. Hadde jo vært død to ganger om ellers. Pussig tanke.

[MALENA26]

jeg har hatt 3 keisersnitt. 2 akutte og en planlagt keisersnitt for 14 dager siden.mellom min første og andre barnet så er det 2 år mellom. Og mellom andre barnet og tredje så er det faktisk 4 år siden.

Jeg har aldri fått noe beskjed at det skal gå så og så mye år mellom. Og har heller ikke fått noe negativt svar med 3 keisersnitt nå,fikk beskjed at vi ses om 2 år heheheh og at jeg kan få flere siden jeg hadde ingen arrvev i det heletatt. så

 

 

[Anonym bruker]

Hei Emmilo 22/2. Jeg har hatt fire keisersnitt, med 2,5/2,5/2/5,5 års mellomrom. Jeg har ikke fått noen beskjed om at det burde gå så og så lenge mellom hvert keisersnitt, men har lest at arrvev etter keisersnitt bør leges og få "satt seg" minst ett år før man blir gravid påny. Jeg har lest meg til en del på amerikanske nettsider. Under siste keisersnitt sa legen at det var et såkalt vindu i livmoren min, dvs at det var en sprekk i livmor som ikke var helt gjennomgående, men at det var igjen en tynn hinne. Dette kunne ført til ruptur, og de vet ikke om det vil skje igjen ved en evt. ny graviditet. Jeg og tenker at de er heldige de som får føde vaginalt, jeg har ikke kunnet pga fysiske begrensninger, lignende dine. Og jeg tenker det er veldig urettferdig at man nærmest må spørre om lov eller få klarsignal til å få flere barn. Kan du si noe om hva som skjedde når livmoren din sprakk? Skjedde det før de åpnet livmoren din slik at barnet kom ut i buken? Har legen frarådet dere fra å få flere barn?

[Anonym bruker]

Disse rådene gis individuelt. Jeg har omtrent samme historikk som deg. Nr 1 ble født med hastekeisernitt. Nr 2 ble født med et nytt hastekeisersnitt etter at livmoren revnet under fødselen (babyen overlevde ikke). Det var 2 år mellom de to fødslene.

 

Etter livmorruptur ble jeg anbefalt å vente minimum 6 mnd. før vi forsøkte å bli gravid igjen.

[Emmilo]

Veldig kort fortalt om fødsel no 2 siden at du spør.

 

Vannet gikk og det såg ut til å bli vaginal fødsel med allt hva det innebærer. Etter 17 timer uten noen mer åpning (kun 4 cm) til tross for kraftige tette rier fra det at vannet gikk, ble vi enige med legen om at nok var nok. JM sa "vi må jo passe på arret ditt også" Først da skjønte jeg at det faktiskt var et issue det også. Tanken at det inre arret kunne gå opp hadde ikke slått meg tidligere. "Men allt ser fint ut, allt ser bra ut". fortsatte hun. Du burde kunne føde, men det tar veldig lang tid. Ungen burde vært ute for lenge siden. De beregner visst en cm åpning per time som normal utvikling.

 

Under inngreppet ble det plutselig en masse styr og jeg forstod at noe ikke var bra, og det var da altså at arret hadde gått opp 4-5cm. Det skjedde litt forskjellig som jeg ikke trenger å skrive om, men heldigvis låg jeg jo allerede der på bordet. I tillegg slog epiduralen ut pusten min slik at jeg faktisk trodde at jeg skulle dø der og da men takket vare min samboer kom anestesilegen som stod ved hodet mitt på banen. Legen var så opptatt med det som skjedde i magen at jeg ikke klarte å kommunisere til han.

Plutselig begynner jeg å kaste opp og da fikk han nok å styre med med å gi meg oxygen og få vekk oppkastet. Ble fortalt etterpå av legen at det er farlig å kaste opp når man ligger der da man kan kveles. Magmuskulaturen er jo utslått så man har ingen kontroll.

 

Etterpå sa legen to ting.

1. "Beklager" at han lot det gå så langt og at han var glad at vi, takket vare min samboer som overtalte meg, sa stopp, gå for KS. Dermed fikk de også satt inn drypp som stoppet riene, som jo sliter veldig på arret.

Eller hadde barnet kommet i bukhulen som visst nok er veldig farlig "med fare for mor og barns liv" som han sa.

2. Hvis dere vil ha fler barn MÅ dere vente minst to helst tre år så magen for grodd ordentlig. Så nei, vi ble ikke frarådet fler barn, bare å vente og at jeg ikke måtte gå i fødsel. Det er vel vanlig har jeg forstått?

 

Traff JM tilfeldigvis etterpå og spurte henne om det hun sagt at allt såg bra ut og hun svarte at normalt får de tydlige tegn på at barnet mår dårligt (som under min fødsel nr 1) eller at arret er i ferd med å gå opp. (Ikke spør meg hvordan de ser det). Men en sjelden gang ser allt helt vanlig ut til tross for at ting er på vei å gå galt. "Men allt gikk jo bra". Jo takk, men ikke takket være hun!

 

Når jeg senere skulle sette inn spiral ble jeg sendt hjem fordi livmoren var for tynn og jeg måtte vente en måned til for å la det gro.

 

Ja ja litt langt, likevel, men vems sin fødel er kort?

 

Hvis fler har erfaring med dette er jeg veldig takknemlig for at dere deler med dere. Om ikke annet er det fint å vite for dem som lurer på hva Ks kan ha for konsekvenser videre. Det er jo ikke bare bare.

 

Emmilo

 

 

 

 

[Emmilo]

Hei, blir veldig lei meg å deres vegne. Tenker at det kunne vært meg, å det er skremmende at det er så dårlig informasjon om at dette kan skje.

 

Mhv,

[Anonym bruker]

Hei - jeg er anonym 21.34 over... Huff så fælt for deg som mistet babyen. Føler veldig med dere.... Ser at dette kunne skjedd oss også, men det har jeg egentlig ikke vært klar over før lenge etterpå. Og jeg tenker så heldige vi er som har klart oss bra. Så syns jeg det er litt underlig at legen ikke fraråder å få flere hos dem som har hatt en ruptur. Er de sikre på at det ikke skjer igjen? Vet de at arret ser ok ut?

[Anonym bruker]

Det er ingenting som er sikkert her i livet og vi som har mistet barn er gjerne mer risikovillig enn andre når det gjelder svangerskap.

 

Stastistisk sett skjer livmorruptur så og si bare under fødsel/rier. I et nytt svangerskap vil derfor babyen bli tatt ut med et planlagt keisersnitt i god tid før termin. Og selv med livmorruptur overlever 80% av barna så det er derfor gode muligheter for at et nytt svangerskap kan gå bra.