Har dere med dere partneren deres på alle undersøkelser osv.. ?

[Phoenix1]

Jeg hadde med meg min på forsamtalen og så ska han jo være med på egguttaksdagen. Ellers har jeg dratt på ultralyd'ene jeg har hatt under medisineringen alene.

Hva med dere? Drar dere sammen på alt?

Skulle jo ønske vi kunne ha dratt begge to på alt..vi e jo to om dette her... men det e jammen ikke enkelt å ordne fri fra jobb hver gang...e et lite stykke å reise hver vei og.

[mammaen til Helle+2 i magen]

Har hatt sambo med på forsamtalen, egguthenting og innsetting. denne gangen spørst det om han blir med på innsettingen.... og det syns jeg er trist, for det er jo en spesiell ting som skal gjøres...

[tuttelura]

Min er kun med på uttaksdagen og innsettingsdagen, men han sitter ute og venter begge gangene.. Liker ikke å se meg "lide" og selv om han jobber i ambulansetjenesten så er visst dette langt verre å være med på enn alt det han gjør på jobb:-)

[Phoenix1]

Godt å høre det ikke bare e jeg som drar alene. Føler det alltid kommer inn par på venterommet når jeg sitter der bare. Men de ska sikkert på bare på forsamtale eller uttak de og....jepps...

[trooghåp72]

Jeg hadde med meg mannen min på forsamtaler, og første gang på både uttak og innsett, andre gang kun på uttak. Ellers har jeg vært på ultralyder alene. Ikke så lett å ta fri fra jobb hele tiden, nei. Mannen min driver for seg selv, og da er det ikke bare bare å ta fri, er liksom ingen andre der til å gjøre jobben hans. Jeg syntes det gikk helt greit på innsett alene, men jeg var den eneste av oss som var der som ikke hadde med mannen denne gangen. Skjønner godt at mennene ikke alltid får blitt med alle gangene. Særlig ikke når man har en lang reise i tillegg.

[Gjest]

Hei alle sammen!

 

Eg har vert på alle mine ultralyder alene,mannen min er rørlegger,også driver vi gård me melkekyr,er ikkje så lett og komme fra midt i kalvinga.Den dagen eg hadde utakk,var vi vell 4 5 stk på venterommet,ingen hadde med seg mannen inn.Men min ville ver med,så syns jo det var fint at han viste at han brydde seg om det som det som skulle skje uten at eg trengde mase på han=)Men på innsette var han ikkje med inn,Tru grunnen til at han var med meg inn på uttaket var at han visste eg hadde grua meg VELDIG te det.Men han har ikkje sagt at det var derfor,men når eg skulle sette inn sa han at eg tru eg bare vente her ude,han visste at eg ikkje grua meg til det i det hele tatt,men må bare sei heilt ærli..at eg syns ingenting av det var vondt men innsette syns eg var det ubehagligaste..noen som er enige??=)

[Søskenhåp adopterer]

Synes vel egentlig det bare er tull at mannen/partneren skal være med på alt av undersøkelser. Han er jo ikke med meg til vanlige legetimer heller akkurat, og ikke til vanlige gynekologiske undersøkelser. Han er med når han må, dvs. uttaksdagen - men han er ikke med inn heller. Jeg personlig har i alle fall ikke det behovet. Vet det er veldig "mote" nå at mannen skal være med på alt mulig, men tenker vel og at for legene og personalet så må det vel føles litt unødvendig og forstyrrende selv om det jo ikke er det jeg ville vektlagt som grunn. Uansett, mennene og dere må ikke føle som noe press at det er forventet at de skal være med. Gjør som dere føler.

[akicha]

Jeg har hatt mannen min med på alt unntatt to kontroller. Dene ene var planlagt men han hadde skrevet feil tid, og kunne derfor ikke komme av gårde, og det andre var en hastetime jeg fikk. Da kunne han heller ikke dra fra et møte han satt i.

 

For oss har det vært viktig at begge har vært med på dette sammen. Siden han stort sett har vært med så har han vært oppdatert og også fått muligheten til å stille spørsmål selv når han har lurt på ting. Jeg tror han ville følt seg mye mer "utenfor" hvis han ikke hadde vært med.

 

For min del har det også vært godt å hatt mannen min med. Det har vært godt å dele alt med han, og det har absolutt vært en støtte å ha han der. Vi har gått denne veien sammen!

 

Om det har vært nødvendig eller ikke kan man jo diskutere, men at det har vært positivt at vi fikk det til er det ingen tvil om :-) Jeg er veldig glad for at mannen min har en veldig forståelsesfull sjef :-))

[Linchen]

Ja, han har vært med på alt. Godt å ha han med meg, er ganske "sykehusredd"...

[Linchen]

... også har jeg en tendens til å glemme det som legen har sagt til meg, akkurat som om jeg er i ei boble... Da er det godt å ha en som kan si meg hva som ble sagt der inne.

[hegeno]

tror dette mest av alt handler om hva som er viktig for oss samt for partneren. Jeg har for det meste gått på ultralydene alene, men nå siste runden var det i ferien, så da var også han med. Han syns, som meg, at det er kjempespennende. Har også hatt han med inn på begge uttakene. Det har vært viktig for meg, og også for han. Men hadde han ikke hatt lyst hadde jeg sikkert følt det annerledes. Viktig å ikke presse noen til noe de ikke vil, men samtidig dele mest mulig slik at man har mulighet til å forstå hva den andre opplever.

 

For meg var det viktig av partneren min var med på første inseminasjon, men på de neste fem, gjorde jeg det gjerne alene. var også viktig for meg at han var med på innsetting første gang, men gang to gjorde jeg det gjerne alene. På uttak har jeg et behov for hans støtte. På ultralyd og innsetting (og tidligere inseminasjon) har jeg kun et behov for at han har en forståelse for hva som skjer.

[4 barns mor :)]

Mannen har vært med hele veien. Dette angår jo han like mye som meg så jeg syns ikke det er "unaturlig" at han er med. Og jeg tror overhode ikke at legene syns at mannen er til bry, heller tvert i mot.

Dette er et valg som hver enkelt må ta for seg og ikke føle at noe av det er feil.

Og jeg må bare få si at nei, mannen min er ikke med meg på vanlige legetimer, men så er heller ikke dette "vanlige legetimer".

Ønsker alle lykke til videre, uansett om mannen er med eller ei.

[MK73]

Min har ikke vært med på kontrollene underveis i forsøkene, og heller ikke på innsetting - men det aller meste ellers har han vært med på (samtaler, uttak, oppsummeringssamtaler, oppstartssamtaler, UL-kontroller ifbm graviditet, timer ifbm ufrivillige aborter etc).

 

Jeg tror det er viktig at man selv finner balansen, men det viktigste er at mannen er informert og involvert nok til at han virkelig føler at han har "eierskap" til prosessen og paret kan støtte hverandre underveis. Jeg tror personlig det er større "fare" for at mannen er med for lite enn for mye, men dette må jo alle finne sin egen tilnærming til. Det kommer også an på hvor komfortabel kvinnen er med prosessen, med leger, sykehus etc - og hvor mye støtte som trengs underveis.

 

Det er også forskjell på om det er første gang man går gjennom prosessen eller f.eks sjette-syvende (som i vårt tilfelle).

[Cæm79]

Mannen min har vært med på uttak og innsetting.

Men det er jo opp til hver enkel hva man ønsker og har mulighet til. Jeg hadde ikke behov for å ha med han kontroller, som er ca 30 sekunder vag. ul og beskjed om å øke dosen... Han ble med på selve uttaket, og det er jeg glad for. Det er jo spennende samtidig som jeg synes det er greit at han ser hva jeg går igjennom.

Han ble også med på innsettingen, det var noe han virkelig ville. Det er jo en spesiell dag:)

 

På Riksen har de ikke noe i mot at mannen er med:)

 

Lykke til, alle sammen!

[to snart tre]

Hei.

 

Vi har gjennomført vårt 1. forsøk nå og mannen min har vært med alle gangene vi har vært på klinikken.

Enig at det sikkert er stor forskjell fra par til par, og om det er 1.forsøk eller 5.forsøk. Men for oss så handlet det like mye om å være to som får svar på de spørsmål vi begge måtte ha direkte av klinikken, og at vi begge ble litt roligere av dette underveis i prosessen:=).

 

Uansett så lykke til! Og husk; gjør det som er best for dere og føl dere frem i prosessen om hva dere selv har lyst til.