Min historie - mitt dilemma

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her... Et behov for å dele kanskje en måte å reagere på? Jeg har ikke behov for råd ifht beslutningen. Jeg har tatt et valgt jeg aldri trodde jeg ville ta. Det finnes ingen annen løsning dessverre.

 

Saken er at jeg akkurat har oppdaget at jeg for andre gang i mitt liv er blitt ufrivillig gravid. Forrige graviditet endte etter mange slags rare tanker ut i verdens skjønneste attpåskatt i 06. I motsetning til forrige gang er jeg denne gangen ikke i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg nærmer meg 43 år og har for tiden store helsemessige utfordringer, en helsetilstand som påvirkes negativt av graviditet. Det er ikke anbefalt at jeg gjennomfører et svangerskap til pga dette og på grunn av ulike medisiner som jeg tar (som hver og en ikke må kombineres med graviditet). I praksis har jeg egentlig ikke noe valg da det er for mye å risikere ifht de tre barna jeg har fra før.

 

Likevel gjør dette så ufattelig vondt! Og ventetiden kjennes så lang. Jeg vil bare ha det unnagjort. Jeg har etter påtrykk fra legen fått en ø-time og skal til forundersøkelse på mandag. Etter det vet jeg ikke hvor lenge jeg må vente. Har begynt å få mage og kjenner det på kroppen, og orker ikke å gå i dette for lenge. Er redd noen skal se det snart også.

 

Trengte å få det ut. Har ikke orket å snakke med noen, ikke engang gravøren (altså han vet men jeg orker ikke snakke med ham). Endelig kom tårene også. Har egentlig ventet på dem.

[Gjest]

Vil bare ønske deg lykke til og håper at det går bedre etterhvert. En abort kan være en påkjennelse, men når du vet at det er det riktige valget for deg så vil det bli lettere etterpå.

 

Fokuser på de tre, flotte, barna du har, på deg selv og på mannen din. Og la dem hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Det gjør faktisk godt å ha noen å snakke med, noen å gråte til og noen å le med. Ikke steng alt inni deg og la andre få lov til å ta vare på deg. Det kan komme godt med;)

 

Lykke tl!

[Anonym bruker]

Av og til er de største gavene de vi ikke forventet å få. Dette barnet kan bli en velsignelse for deg og dine. Hva med å sterilisere seg etter at babyen er født? Dette kommer til å gå bra. Jeg har en kollega som tok abort etter nummer 3 og hun angrer som en hund.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Anonym, jeg tror ikke du leste innlegget mitt skikkelig. Det er ikke anbefalt at jeg gjennomfører nok et svangerskap. Jeg har hatt uventet mye flaks når det har gått bra de tre foregående gangene. I tillegg til mine helsemessige utfordringer er jeg alenemor til 3 (+ et stebarn med mye trøbbel). Ingen av disse 4 barna ville få det særlig bra om jeg skulle bli ufør eller falle fra. Jeg er snart 43 år og har tatt et valg jeg vet vil stå for. Kan ikke helt se hva jeg skulle angre på da jeg ikke har noe alternativ. Det er ikke plass til et barn til!

[Anonym bruker]

Forstår deg så indelig godt. Er godt å få det ut og bare kunne skrive følelsene sine ned når det er vondt å snakke om de.. Det er rett av deg å tenke på de barna du allerede har, er grusomt at noen ikke tenker på å ta vare på de barna de har og risikere deres fremtid for å få et nytt barn. Forstår godt at du ønsker å komme fort til legen og ikke ønsker å være gravid mer. Lykke til! Håper alt går bra og at du får komme raskt. Har jobbet på gyn og i slike tilfeller fikk de komme inn dagen etter undersøkelsen om bare legen anbefalte det. Krysser fingrene for deg, klem :-)

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Takk for svar :-) Jeg er i gang med medisinsk abort. Den ble startet allerede på forundersøkelsen. Det var ikke fritt for tårer på sykehuset. Uansett hvordan man ser på det er det et valg som ikke faller meg lett for hjertet. Det gjør det selvsagt enklere å vite at det er dette som er rett for meg og de barna jeg allerede har. I morgen skal jeg på sykehuset og gjennomføre siste del av aborten. Jeg er forberedt på både smerter og tårer, men det er på en måte greit. Etter i morgen har jeg tenkt til å gå videre...

[Bizzy snart 4små - på overtid!]

Ser dette er et gammelt innlegg, men ville bare gi deg en goood klem og si at jeg forstår og respekterer din avgjørelse!!!

Hver og en velger det som er best for seg og sin familie, og det syns jeg ingen har rett til å kritisere slik som Anonym har gjort her!

 

Håper det går bra med deg, og at du koser deg med de flotte barna du allerede har!!!

 

Stooooor klem