sliter virkelig med barnefaren.... :(

[Whynn]

hei..

 

jeg er også 13 uker på vei. er ikke i forhold med bf, men har vært gode venner gjennom flere år. han har en datter på 4 med ei annen dame og har gode løsninger med henne..

da jeg var 16 fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få barn, nå i en alder av 22 har det skjedd og jeg ble veldig glad, drømt om dette bestandig og derfor er ikke abort et tema for meg en gang.. men bf vil ikke. han sier han ikke vil ha kontakt med værken meg eller barnet vis jeg er så egoistisk og beholder.. !?. vi bor på et lite sted og tenker så forførdelig på hvordan det vil bli for det lille nurket mitt..

 

jeg har stor familie som støtter veldig og det samme med venner. vet jeg kan gi dette barnet ett godt liv, men tenker så på hva enn sier til et lite ban som spørr, hvorfor har ikke pappa kontakt med meg, bare søster'n min...!? det gjør vondt langt inni hjerte rota.!

 

håper på noen svar her,, sliter så med dette og abort er ikke en utvei.!

[Gjest]

Han har på lik linje som deg mulighet til å velge og nå velger han å ikke bli far igjen. Og det må han få lov til.

Så da gjennstår det for deg å velge hva du vil. Og det er nå engang slik at du kan ikke tvinge ham til å være far like lite som en mann kan tvinge deg til å skulle bli mor.

 

[Anonym bruker]

Jeg er så hjertens enig med Vinterflickan!

Han har valgt å ikke bli far, og du har valgt å bli mor. Du sier jo det selv, du er ikke sammen med han. Kom ikke her og si at du ikke sjønner han...? Hadde reagert på samme måte selv jeg!

 

Sjønner ikke at du gidder å sippe om det i det hele tatt... Dette innlegget var bare tragisk.

[Sesilia]

Jeg synes at det viktigste her er DEG og BARNET!!! Det er dere som er i sentrum! Velger barnefaren at han ikke vil være en del av dette, så har han frihet til å velge det, det viktigste er at DU ønsker dette barnet, at DU har et nettverk som er klare for å hjelpe deg, og at DU bestemmer deg for å være en del av dette barnets liv - resten av livet! Og det virker det jo som du har!! Så er jeg helt sikker på at en annen mann en dag vil bli en fantastisk far for barnet ditt!!! Nyt heller graviditeten du, at du er så utrolig velsigna med å kunne få barn selv om de sa at det ikke var mulig... Tenk så fantastisk og stort det er det du nå opplever, det å få bli mamma! Det er virkelig det aller mest fantastiske som finnes - og det mener til og med tenåringsmammaen på 15...

 

Barn har rett på korrekt og sann informasjon, tilpasset deres nivå og alder. Når barnet en dag spør etter pappaen sin, så forteller du det på en enkel og kort måte, uten å si noe negativt og bebreidende... Det er ikke for barneører!! Men jeg håper jo at du en dag vil finne en kjæreste som vil bli en super mann for deg, og en super pappa for barnet ditt, og da spiller det ingen rolle hvem den biologiske pappaen er. Da vil det jo bli den nye mannen din som vil bli den virkelige pappaen til barnet ditt - han som er der for henne gjennom livet...

 

Her var litt av mine tanker i alle fall... Lykke til!!

 

PS! Det beste botemiddelet mot bitterhet er tilgivelse... Det aller beste for deg nå, vil være å tilgi denne mannen, la ham få gå videre og gi slipp på ham.-.. Han er ikke verdt tankene dine uansett...

 

PPS! Skriv han uansett opp som biologisk far på sykehuset - man er to om å lage et barn, så han må uansett ta økonomisk ansvar, selv om han fraskriver seg alt annet!

 

Lang klem til deg...

[Savage]

Hva var årsaken til at du som 16-åring fikk vite at du ikke kunne få barn..?

[Whynn]

selvfølgelig skjønner jeg han... for all del, og har sakt til han at jeg ikke kommer til og kreve han for noe ansvar. og han kan velge sammvær helt selv og hvordan han vil ha det..men det er klart jeg håper barnet kan få kjenne faren sin...

 

men det handler om det at jeg gjør det ikke mot han men jeg kan ikke gjøre det (og fjerne) mot meg selv.. rett og slett.

 

skal du svare meg så gjør det på en saklig måte. er ikke her for og bli kalt tragisk.

[Whynn]

tusen takk for svar.. ja jeg har bstemt meg og gleder meg virkelig.. vet jeg kan gi dette barnet ett godt hjem, selv om det bare blir meg. nettværket rundt meg er stort og mange som gleder seg over det..

 

barnefar får gjøre som han vil.. jeg kommer iallefall aldri til og nekte han noe. jeg skjønner så klart at dette er en vanskelig situasjon for han,

 

jeg får ta ting som det kommer rett og slett..og gjøre det beste ut av situasjonen. kommer aldri til og snakke nedlatende til barnet om far...

[Whynn]

jeg fikk beskjed om at jeg hadde skjeiv livmorshals og ett ugjestmildbart miljø... og derfor ville det messt sansynlig aldri skje meg..

 

har ikke brukt prevensjon siden den gang. og de har partnerne mine vært klar over.

[Sesilia]

Så bra at du har funnet ut av alt!

Barn er det aller beste som finnes, så du kan virkelig glede deg masse!! Håper du får et fint svangersap og en god barseltid... Flott at du har bestemt deg for å snakke godt om barnets far!

 

Masse lykke til!!!

Klem til deg...

 

 

[Whynn]

takk for det, jo kjære vene selv om jeg selv kunne tenkt meg og kvælt han i ny og ned så er ikke noe andre har no med

har full forståelse for at det er tøfft for han..

 

hørte hjertelyd i går.. gud for en nydlig opplevelse.

gleder meg så.!

[Gjest Antarctica]

Prøv å nyte det uansett - Norge er ett av de land i verden der det er fint mulig å være enslig mor fra starten av og likevel gi barnet de beste muligheter.

 

To råd fra en dame som har prøvd dette (meg) :

 

I Skaff deg jobb, om du ikke har en allerede. Tjen penger nå i svangerskapet. Du har en permisjonstid du skal ta stilling til, det er viktig å føle seg trygg.

 

II Opprett kontakt med barnets farmor og farfar, hvis de lever. Du må være taktfull, og kanskje informere mannen om at du har tenkt å ta kontakt med dem (så får han sjansen til å springe denne bomben selv...), men du trenger ikke bry deg om noe "munnkurv" fra han. I alle fall ikke etter at barnet er født. Ungen har rett il å kjenne sine røtter, så selv om du ikke kan kreve noe engasjemet eller avlastning verken fra han eller hans foreldre, så er informasjon og kjennskap et minimum av hva barnet har rett til.

Og dersom du klarer å få en god, positiv kontakt med dem, kan det bli gull verd seinere. (Kanskje vil dette bryte isen med bf etter hvert - hvis han kan forholde seg til barnet i små doser mens poden er på besøk hos hans mor for eksempel.)

[Whynn]

hei hei og tusen takk for svar... jeg har fast jobb 100 % så den er i boks er nå 17 uker på vei. blei satt en del tilbake... nesten en måned faktisk. men er fremdeles samme barnefar..

 

han har gjort deet ganske klart at han ikke bryr seg om barnet. men vettu vi skal klare oss så bra ser virkelig mye lysere på ting nå.besteforeldrene lever og bf har en søster så de vil få fulle oppdateringer og håper såklart de ønsker kontakt. venter liten gutt i april

[ravnejenta]

Gratulerer! Så lenge du er glad i barnet ditt, kommer det til ågå helt fint.

 

Lykke til!

[Flereåelske]

Jeg er litt overasket over hva endel mennesker har inne får seg til å skrive om barnefarens rett til å ikke skulle ha kontakt med barnet etc. Det er jo helt tullete, det er barnet som har en lovfestet rett til samvær, ikke mor eller far.

Jeg er i en lignende situasjon, og heldigvis vil "min" barnefar selv ha kontakt. Men det er jo ikke alltid så lett det heller for han gjorde det slutt etter at jeg fant ut at jeg var gravid og gikk rett inn i et forhold med en annen. Men jeg har kommet fram til at for meg er det viktig å være generøs så barnet kan få et best mulig forhold til pappa'n sin.

Men han og den nye kjæresten sitter visst nå og akker seg over at det er så fælt at han skal ha barn, så det kan jo bli spennende og se om det holder. Tror ikke jeg ville vært i hennes sko heller for å si det sånn.

Det viktigste her er jo uansett at man skal bli foreldre sammen, til et vidunderlig, lite menneske som trenger begge sine foreldre.

Så får man bare håpe at man klarer å legge det til grunn i de fleste situasjoner som oppstår.

[Whynn]

Jaja.. nå er det 3 dager igjen til termin....! gleder meg så til og få den lille gutten min ut...

 

ting er fremdeles som det var og ingen kontakt med bf men han vet hvor vi bor og han vet han er velkommen vis han vil...

 

Tusen takk til dere som har svart her og lykke til med deres:)

 

Whynn.

[runag]

Hei,

 

Først og fremst: Så fantastisk at du har blitt gravid når du trodde du aldri kunne få barn! Det er en stor gave, selv om omstendighetene kan være vanskelige.

 

De første innleggene her synes jeg var kjipe, og helt på jordet.

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noe - du har ikke lurt noen. Hvis barnefaren er så umoden og kjip at han ikke ønsker kontakt med barnet sitt, er det synd. Det er trist når faren ikke stiller opp, men du og barnet kommer nok til å klare dere bra uansett.

 

Han må uansett ta de økonomiske konsekvensene - dere har vært to om å lage barnet.

 

Nærmiljøets reaksjoner tror jeg kommer til å gå bra. De fleste vil nok ha forståelse for din situasjon, og hvis det er noen som ikke har det, er det sånt som går over med tida. Hvis noen er kjipe, får det være deres problem, prøv å heve deg over det.

 

Lykke til! Håper virkelig at alt går bra for deg og at du får rom og overskudd til å glede deg over det lille nurket i magen.