Et lite hjertesukk

[nr 2 gull i magen-juli 12]

Hei jenter.

Jeg er vel som veteran å regne med 6 forsøk (2 vanlig, resten frys). "ingenting" som feiler oss, men egget sitter f.... meg ikke..

Ble gravid en gang, men det var desverre tom fostersekk.

Har ikke vært så veldig aktiv her i det siste, rett og slett for å få avstand til prøveopplegget. Hadde ferskt forsøk i februar, frys på vårparten, og deretter en pause frem til nå.

Jeg har liksom på følelsen at vi ikke skal få det til. Tenker mye på adopsjon, selv om jeg selvsagt ønsker å oppleve å bli gravid og føde. Legene endrer medisin, tar sterkere doser, men ingenting hjelper. Dersom ikke dette siste ivf forsøket går (oktober), vet jeg sannelig ikke hva jeg gjør. er jeg virkelig klar for å begynne på adopsjonsprosessen? Vil jeg bli gravid dersom jeg går over i det private (Hausken)? Føler meg rådvill, og litt nedstemt rett og slett.. Har noen erfaring med å få det til etter så mange forsøk? Ville dere ha fortsatt forsøkene, eller starte adopsjonsprosessen?? Tips til vitaminer eller andre ting jeg bør proppe i meg?

 

Huff det ble litt langt, men av og til er det deilig å få det ut av kroppen. ikke alltid man kan være strålende glad og positiv.

 

Godt vi har hverandre!

 

God klem

[Phoenix1]

Hei.

Skjønner frustrasjonen din..... Det e virkelig ikke enkelt dette her alltid... så mange opp og nedturer...det e lett å miste motet og seg selv innimellom. Man har jo ingen garanti for å lykkes. Vi propper i oss masse medisiner og blir fulle i hormoner med trasige bivirkinger osv...

 

Men drømmen om å ska få oppleve det å se en positiv graviditetstest en gang...å oppleve det å gå gravid, å kjenne liv i magen, å se på ultralyd at det e et lite mirakel på vei, å høre et bittelite hjerte som slår, å oppleve selve fødselen, å få holde barnet sitt for første gang...det gjør at jeg bare må fortsette.

Ho countrydama, Jenny Jensen hadde jo 10 forsøk før ho lykkes. Så det e mulig.

Vi ska lykkes vi og. Det ska vi ja. Nemlig! :)

[gull-håp]

Hei

 

Jeg er ikke langt bak deg skal jeg si deg. Jeg er i gang med forsøk nr 5, og har så absolutt tenkt å gi meg etter dette. MEN jeg kikket på profilen din og du er 10 år yngre enn meg. Tror ikke jeg hadde gitt meg hvis jeg var 10 år yngre i dag.

Ellers er også jeg kommet langt når det gjelder tanken på adopsjon. Selv om vi helst vil ha våre egne barn og oppleve å bære det frem selv, så tror jeg fullt og fast at det å adoptere er en fantastisk måte å bli foreldre på.

Ellers vil jeg si at tiden sikkert er inne for å gjøre en forandring. Hausken er kjempeflink han, og uansett kan det være en fordel å få en annen til å vurdere situasjonen. Han bruker også litt andre medisiner enn det offentlige, bare der kan mye skje:)

Lykke til

[nr 2 gull i magen-juli 12]

takk for tilbakemelding begge to:) kjente det var godt!

ja det er klart når man visualiserer hva som kan skje til slutt og at man faktisk kan bli mamma om 9 måneders tid, er jo forsøket verd det!

Selv om jeg kanskje ikke er så gammel, har vi snart 4 års jubileum som prøvere (oktober 05). har kjent på meg det siste halvåret at jeg ikke er meg selv lenger. mer sliten, mer tenkende, mer pessimist. Huff fælt dette! men stastistisk sett skal mange av oss lykkes. og dersom ikke, så er jo adopsjon en fantastisk fin måte å bli foreldre selv om det nok er enda en tung venteperiode.Nok sipping fra meg - takk at dere hørte på.

[Søskenhåp adopterer]

Jeg skal snart ha mitt 7 innsett på søsken, hadde 3 innsett før det satt forrige runden. Mange må ha flere forsøk før de lykkes, og hos noen er ikke frys helt tingen (som også hos meg foreløpig...) Jeg har holdt til hos Riksen i åresvis føles det ut som, og går det ikke med våre 6 siste fryseegg nå er vi ferdige i det offentlige og vi går da over på adopsjon. Hadde jeg imidlertid vært yngre så hadde jeg nok også forsøkt privat før jeg hadde gitt meg. Uansett er det så greit å ha adopsjon som et alternativ B for da er det ingen krise hvis man ikke blir gravid selv. Jeg tror det er en like flott måte å bli forelder på, bare helt annerledes. Tror også det er lurt å sette en grense når det gjelder hvor mange forsøk man er villig til å ta før en gir seg - dette er jo helt individuellt, men da ser man en ende på det. Min søster lyktes på 8 forsøk så det kan jo se ut som om man bare holder på lenge nok så går det....

[stinemin med tvillinger]

Ikke gi deg, du er ung enda, prøv Hausken kanskje? Jeg skal ha innsett der i uke 42, spennende for det er gjort mange forandringer på mine medisiner.

en inne på et annet forum jeg er i har lykkes hos hausken nå 1 forsøk hos han og hennes 7 fersk forsøk tilsammen:)

jeg har veldig tro på hans metoder:) selv om det er et styr med alle sprøyter og tabletter....så er det forhåpentligvis et lys i tunnelen

[Lissi♥♥♥♥]

Selv om det du har gått gjennom er knalltøft, er det for tidlig å gi seg enda...

 

Jeg har fått mine 4 barn mens jeg var mellom 32-44 år alder, hvorav de to siste barna er unnfanget ved klinikk hausken etter at jeg var passert 40 år og vel så det.

 

Veninna mi lykkes ikke å få barn selv (stoppet etter 4 IVF runder), og skal i september/oktober få adoptere en hel søskenflokk (4 stk). Hune er litt eldre enn meg, men snart fersk firebarnsmamma.

 

Håper du lykkes snart, og ikke sliter deg ut på veien videre mot ønskebarna!

[Tryne_ nr.3 på vei]

dersm du fortsatt orker så anbefaler jeg deg på det sterkeste klinikk hausken. Ikke nok med at de er UTROLIG dyktige så er de også fantastiske som mennesker. jeg kunne laget en lang liste over alle de fantastiske tingene jeg har opplevd der.

 

 

[MK73]

Dere vet selv best hva og hvor mye dere orker..

 

- men du spurte om erfaringer. Da jeg endelig ble gravid, så var det etter 4,5 års prøving og 4 ordinære forsøk og 1 frys. Jeg ble gravid igjen på femte ordinære forsøk. Så noen ganger må man bare ta tiden til hjelp. Dessverre vet man ikke om det går før det faktisk gjør det - og da kommer behovet for å kjenne etter hva man orker og har råd til inn i

bildet.

 

Dessverre har jeg nå mistet tre fostere. Vi skal igang med nytt forsøk i høst. Det er lenge siden vi bestemte oss for å adoptere dersom IVF ikke gir oss biologiske barn - men spørmålet er hvor lenge vi skal prøve før vi går over til adopsjon.. Vi får se!

 

Lykke til med vurderingene :-)

[nr 2 gull i magen-juli 12]

Takk for gode svar.

Kjekt å så deres refleksjoner på dette, jeg har fulgt med på mange av dere som har svart - føler nesten som jeg kjenner dere

 

Jeg er litt lettere til sinns nå. Menstruasjon kom idag, en ukes tid til sprøytestart.

 

Vi skal lykkes - alle sammen!

Det er vel bare å smøre seg med god tolmodighet, og skynte oss sakte.. Det er vel flere av oss som slår Jenny Jensens rekord snart på antall forsøk )

 

Helt enig i at adopsjon er et flott alternativ. Det jeg imidlertid bekymrer meg litt for er den lange ventetiden, usikkerheten underveis, og ikke minst hva eventuelt det stakkars barnet kan ha opplevd. Jeg kan tenke meg at dersom barnet er litt eldre, så kan hun/han ha merker for livet. MEN dette vet jo jeg ingenting om, unnskyld dersom jeg har sagt noe feil..

 

 

Et spm: Jeg skal ikke på ultralyd før dag 9 sprøytedag. Er ikke det litt lenge, hva visst den økte dosen fører til overstimulering?

 

 

[MK73]

Hei.

 

Hvis du tar sprøytene om kvelden så har du tatt 8 doser når du skal på kontroll. Dette er et helt normalt tidspunkt for UL. Dersom du skulle bli alvorlig overstimulert vil du uansett merke symptomer på dette og kan ta kontakt med klinikken.

 

Tror du kan ta det rolig, alvorlig overstimulering er ikke vanlig - det kan bare virke sånn av og til fordi vi hører en del om det her inne :-)

[Adopterer]

Hei!

 

Jeg skal ikke si noe om hvor mange forsøk til dere orker. Bare dere som kan kjenne hva som er rett for dere. Jeg har skrevet litt om hvorfor vi stoppet under: FSH 6,0, men dårlig befruktning hver gang. Rose som startet den diskusjonen.Du kan jo lese der hva som hjalp oss til å stoppe og gå over til adopsjon.

 

Lykke til!!!

[Tellefanten]

Må bare svare på dette,når det er snakk om veteraner. Skriver ikke så mye her lenger selv om jeg følger med.

 

Enig med flere over her, det er bare dere som vet hvor mange forsøk dere er innstilt på å gjennomføre. Si den du spør om erfaring skal du få min.

 

Vi hadde første forsøk i mars 01 og var så heldige å bli gravide. Mistet tidlig. Var overlykkelig for at jeg i det hele tatt kunne bli gravid og super optimist foran neste forsøk. Men så lett skulle det ikke bli. 2 og 3 forsøk endte negativt. Var heldig å fikk egg på frys og lykkes på 2 fryseforsøk. Etter ett komplikasjons fylt svangerskap fikk vi premature tvillinggutter. Mistet ene gutten vår og har en flott 5 åring som er skatten min. Vi bestemte oss omsider om å prøve på søsken. Også denne gangen måtte det noen runder til før den satt, men det gikk til slutt. Hadde 3 fulle og 3 frys og en MA inni mellom. Lykkes på 3 fersk forsøket og venter nå ei jente.

 

Som du ser har jeg hatt endel innsett før det har klaffet for oss. Noen har flaks og lykkes på første mens andre må prøve litt hardere. Sånn er naturen og i de fleste tilfeller er det ren lotto hvem som lykkes. Dette er ihvertfall min erfaring.

 

Skjønner godt at du trenger en pause innimellom og det er bare sunt, både for kropp og sjel. Når de gjelder adopsjon kan jeg ikke uttale meg, men det er nok venting i dette gamet også.

 

Lykke til videre!

[Lie79*har blitt mamma*]

Hei!

 

Ser vi er omtrent på samme alder. Jeg har nå hatt 5 innsettinger av 8 egg tilsammen uten at noen av eggene har festet seg. Har også fått ut bra med egg og også fått på frys. Hos oss er det i utgangspunktet jeg som er "problemet" pga tette eggledere, ellers ser alt tipp topp ut, men altså ingen egg som vil feste seg. Og det er veldig frustrerende å ikke vite hvorfor!

 

I følge Hausken ser det ut til at av de som har hatt sine 3 forsøk i det private uten å lykkes, og som velger å gå videre privat, vil ca 50 % lykkes. Så det er absolutt håp selv om man har flere negative forsøk bak seg. De sier jo også at det er litt dårligere sjanser for å lykkes med fryseegg i forhold til ferske. Så hvis du orker, synes jeg absolutt dere skal prøve privat dersom det trengs! Men håper selvsagt at dere lykkes med neste forsøk i oktober:o) Lykke til!