Klarer snart ikke mer...

[Anonym bruker]

Har en gutt som er 8 år som er i utredning for adhd. I første omgang så skulle man prøve med penger som et belønnings system. Har nå prøvd d ut i snart 3 uker. Men syns fortsatt ikke at d er noen store forskjeller. Han kan fortsatt stå og skjelle oss ut i masse stygge ord. Han sa også her for en god stund tilbake at han skulle drepe 5 åringen pga at han kanskje erta han litt, eller tøysa med han. Han har fortsatt et voldsomt sinne som kan bli utløst av bare en liten bagatell eller info.

Har også en på 5 år som tydelig bærer preg av dette... Han virker å ta etter d 8 åringen gjør og oppfører seg. Men selvfølgelig litt lettere å dra inn å snakke med han. Han får ikke disse store raserianfallene. Men han bærer virkelig preg på dette...

Orker snart ikke mer.. hva gjør jeg.. hadde håpet at d skulle bli bedre, men d gjør d ikke.

[Anonym bruker]

Helt ærlig, man skal liksom hele tiden prøve med det gode. Men min erfaring er at når det er snakk om stygt snakk og raserianfall, så må det rett og slett straff til. Ikke at en skal slå eller ta fra goder(dette virker lite, likevel). Men gi grei beskjed på en myndig og streng måte. Bruk din mentale makt, og ikke gå inn i diskusjoner med barnet. La ikke barnet argumentere når det er sinna eller snakker stygt. Da er det DU som skal snakke. Og forklar gang på gang med samme strenge og myndige stemme at slikt IKKE er godtatt, enkelt og greit. Og at skal du høre på ham, så MÅ han roe seg. Si at dere kan snakke etterpå. Ikke la ham slippe unna med det èn gang, for så å ta han fatt av og til.

 

Det som ellers er viktig er å omtrent overdrive rosen idet dere "tar" han i å ha ønsket adferd. Det er ikke alltid like enkelt. Men f eks du observerer at han på en helt vanlig måte gir noe til lillebroren, eller at han setter tallerkenen på benken. Da skal du være der og rose. Si f eks " jeg så at du ga leken til din bror. Så flott at du deler med din bror". Eller "Jeg så at du satte tallerkenen der vi skal. Det er jammen bra". Dette er ofte situasjoner hvor en ikke i hele tatt kommenterer, fordi det er "normalt ventet adferd". Og ellers om du ber ham om noe, og han gjør det; ROS for ønsket adferd. Uten at han ber om dette. Og gjerne ta samtalen ved middagsbordet med din mann; " i dag gjorde 8-åringen det eller det, og det syns jeg var SÅ bra, og ønsket å dele med deg:)" Dette fører til at 8-åringen opplever seg sett på en positiv måte, og at dette er det som blir lagt merke til. Hva tenker han da? Jo, kanskje at "dette vil jeg høre mer av, så da må jeg gjøre slike ting mer". Dette er normalt; en streber etter ros, ikke ris.

 

Jeg vet ros kan være vanskelig, når du kanskje fortsatt går og kjenner på en konflikt rett før. Legg vekk den konflikten og start der og da med blanke ark. Så kjenner du faktisk selv at den gamle konflikten løser seg opp i magen din:)

 

Og vent ikke at alt blir fikset på en gang. Her tok vi faktisk for oss kveldsstellet, og fikk rutine på dette. Vet du hva som skjedde? Jo, morgenene ble enklere av seg selv, i tillegg til at kveldene bedret seg:)

 

Ellers anbefaler jeg boken og/eller kurset "De utrolige årene" av Webster- Stratton. Bufetat er det som har dette kurset. I Tromsø har der vært forsøk med kurs for alle foreldre til barn mellom 3 og 8 år.

 

Du har også PMT-O veiledning.

 

Be om hjelp, det er egentlig det viktigste. Regner med dere har kontakt med enten BUP eller PPT nå, ang utredningen. Be om hjelp der til dette.

 

Og husk; ting tar tid. Ikke alltid effekten av tiltak viser med en gang.