Sykemelding som forebyggende medisin pga alvorlig preeklampsi sist.

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan andre med alvorlig svangerskapsforgiftning tidlig (før uke 32) blir fulgt opp mht sykemelding fra jobb.

 

Sist gikk alt greit (bortsett fra kraftig bekkenløsning tidlig) - helt til uke 31 da jeg plutselig utviklet alvorlig svangerskapsforgiftning og måtte forløses med ks i 32+0. Jenta var veldig liten men har klart seg fint. Hun er nå 1 år og 6 mnd.

 

Er ganske rolig mht situasjonen, og har en god følelse, men vet jo at det samme kan skje igjen. Spes nå som jeg er over 20 uker. (er 22 uker)

 

Lurer litt på hva slags oppfølging andre i samme situasjon har fått og hvordan det gikk. Jeg får ekstra oppfølging, skal på ekstra ULer for å måle vekst, og har lav terskel hos lege og jordmor mht urinprøve og blodtrykksmålinger, men vet ikke helt hva det vil si når det gjelder f.eks sykemelding.

 

Jeg ble 100% sykemeldt etter eget ønske fra halvgått svangerskap. Var utrolig sliten da, både fysisk og psykisk, gråt for alt mulig, var redd for alt mulig. Begynte nesten å utvikle en slags depresjon og det gjorde meg bare mer stresset. Tenkte da hele tiden på at jeg egentlig burde tatt det helt med ro. Så jeg tok mot til meg og ba om å bli sykemeldt. Synes det var vanskelig og ekkelt å be om sykemelding for jeg er ikke typen som har vært sykemeldt før og det er noe rart med å be om sykemelding uten en "synlig" ting.

Noen mener sykemelding er lurt, mens andre mener det ikke har noe å si. Legen min skjønte jo alvoret for jeg satt jo bare og gråt på legekontoret også, men ellers så er hun ikke av oppfatning at det er så stor sjanse for at det vil skje igjen og hadde nok ikke planer om å sykemelde meg uten videre som forebygging. Men dette er almennlege og hun er ikke veldig oppdatert på preeklampsi i det hele tatt merker jeg.

 

Jeg er sånn at jeg synes det er ekkelt å tenke på at kanskje noen tenker jeg bare er lat og sleip... Det er jo bare så dumt å tenke sånn, (og typisk kvinnelig sier min støttende jordmor) men jeg kan ikke noe for det.

 

Og innerst inne vet jeg jo at dette virker! Jeg hviler/sover halve dagen, prioriterer det, og er enda trøtt når kvelden kommer, så jeg trenger det jo. Jeg merker også at jeg er mindre nervøs, stresset og oppjaget nå som jeg får hvilt meg. Føler at jeg gjør det jeg kan for å unngå det samme skal skje igjen og det føles godt! Sist gang tok jeg nemlig ikke hensyn og takket også nei til sykemelding på forslag fra legen.

 

Lurer så på hvordan andre har det med dette med sykemelding som forebyggende.

 

Når ble dere sykemeldt? Først ved tegn på ny preeklampsi, eller som forebygging?

 

[tutlemor]

Hei!

Jeg ble lagt inn med pre eklampsi sist, som utviklet seg til eklapsi i løpet at fire dager..'

Ingen god opplevelse for å si det enkelt;)

Gutten ble tatt med krise snitt da jeg fikk krampene. Dette var i uke 32.

 

Denne gangen, er nå kommet til uke 37 har jeg vært sykemeldt fra uke tolv.. Og nei, det føltes hverken godt eller riktig ovenfor jobb og omverden!!

Men nettop pga forhistorien, og fordi blodtrykket ble litt forhøyet allerede da, var det ikke noe spørsmål om å la være.

Det var da fastlegen som sykemeldte, men han var i kontakt med sykehuset, og de ville ha meg til kontroll der allerede på den tiden.

Legene som jobber med preeklampsi legger ikke skjul på at det kun finnes en forebyggende "medisin" som de kan gi, og det er ro og hvile!

Fikk i tillegg beskjed om å gå på abyl e, som er blodfortynnende. Dette pga at "feilen" oppstår tidlig i svangerskapet, i morkaken.

Du skrev jo at jenta de var liten (i forhold til uker også?), og det er ofte en følge av for lite næring underveis (dysprematur), noe som igjen er en variant av pre eklampsi, og som blodfortynnende trolig hjelper mot.

Nå uttaler jeg meg kanskje som om jeg kan veldig mye, det stemmer jo ikke.. Er jo så ufattelig uoversiktelig dette med pre eklampsi. Det er de helt tydelige på når de utaler seg på sykehuset. Men jeg må jo si at jeg har stilt mange spørsmål i denne runden, siden det gikk som det gikk sist..

Du sier du er ved godt mot nå, og det er kjempe bra!

Alikevel har du allerede kjent at du har behov for hvile, og at du en periode bare ville gråte for alt..

Nå er det sikkert nok av hormoner i kroppen til at enhver gravid må "lette litt på trykket" av og til, men jeg må si jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver..

Jeg synes også at ting gikk greit følelsesmessig fra start, men det er dager hvor jeg føler meg tom for energi og erfaringene fra sist innhenter meg litt, og da er det godt å ha ro hjemme til å hente seg inn!

Kom spesielt mye tilbake til meg, da jeg begynte nærme meg uke 32..

 

Jeg gjorde som deg i første sv skap.. presset på og gikk på jobb for enhver pris, helt til bekkenet sa stopp.

Denne gangen har jeg tatt imot full sykemelding og tatt det fullstendig med ro, etter anbefaling fra overlegen på sykehuset. Det at sannsynligheten for å få det igjen andre gang skal være liten, er en sannhet med modifikasjoner.. Jeg fikk også høre det først (fastlege), men når det dukker opp tidlig som hos deg og meg, er desverre sannsynligheten større.

Jo senere i sv skapet det oppstår, jo mindre sannsynlig er det med gjentagelse iflg overlegen som følger meg opp på RH.

Nå ønsker jeg jo ikke skremme deg, men prøver si at det er gode grunner til å sitte hjemme i ro noen mnd, samme hvor kjedelig (ja jeg må si det til tider er kjedelig;)) det skulle oppleves. Er liksom oppgaven min nå om dagen, å holde ut lenge nok til at alt skal ende rolig og fredelig.

Ang oppfølging, fikk jeg tidlig beskjed om at de ville ha meg inn regelmessig de siste tre mnd i alle fall.. til ul/vekstsjekk og ctg bla a.

 

Nå har jeg vært der utrolig mange ganger siste ukene, men dette pga alt for høyt blodtrykk. Har da blitt fulgt opp med pre eklapsi blodprøver i tillegg til de "vanlige" tingene.

Hadde planlagt ks den 14 sept, men det har nå blitt fremskyndet til 7.. Fremskyndingen er pga det høye trykket bla a.

Jeg er jo ikke helt i mål ennå, så kan ikke sitte å si at det er sykemeldingen som har gjort sitt.. men jeg har kommet langt, og er så nære nå

Min anbefaling er derfor; forbli sykemeldt hvis det føles godt for kroppen, og be om oppfølging fra sykehuset. Der har de litt mer innsikt en en allmennlege (som ofte kan litt om mye, men som kanskje ikke er så sterk på hver ting?!)

 

Håper du legger bort all dårlig samvittighet og tar vare på deg selv:)

Lykke til!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for fantastisk utfyllende og informativt svar! Veldig relevant for meg. Flott at du tok deg tid å svare.

 

Det er godt å høre at du har kommet så langt! Synes det hjelper å høre at andre har hatt god nytte av fullstendig ro og hvile og at legene på rh også mener dette er riktig.

 

Jenta mi var 39 % undervektig - altså dysmatur ja. 1385 gram og 39 cm lang. Bare skinn og bein.

Hodet var faktisk godt utviklet og når hun lå der med teppe på så hun nesten helt ut som en litt liten fullbåren baby. ikke sånn skrukkete som mange premature er. Nesten litt lubben i fjeset.

Men under teppet var det tydelige tegn på underernæring og det fantes ikke fett på kroppen!

 

Må bare ønske masse masse lykke til med keisersnittet den 7'de! Håper alt går bra med både deg og babyen. Du er heldig som har kommet så langt i hvertfall! :-) Det er ikke lenge igjen nå.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde Hellp syndrom sist ja om jenta vår komi uke 26 men har gått fint.Skal i gang med prøverørsbehandling nå om ønsker å gå sykmeldt som forebyggende istarten....føler meg lat