Fra hygge til frustrasjon og til sinne

[tollotone]

Dette er min permisjonstid som nå nærmer seg slutten. Etter farens permisjon har jeg de fem siste ukene hvor jeg hadde tenkt jeg skulle kose meg skikkelig sammen med pjokken. Han har vært en stor kos siden fødsel (selvsagt med visse unntak) Men den dagen han ble 7 mnd (han er nå 8.5 mnd) er det skjedd en stor endring både med meg og han. Han sover dårlig om natten, avbrutt fra 3-10 ganger hver natt med masse tull, krabber og står, hoier og skriker) Hvert gjøremål er blitt en kamp. kampen om å ligge stille. Det er kamp for å skifte bleie, kamp for å få på klær, kamp for å drikke melk av flaske og kamp for å ikke grise ned alt som er innen maten kommer inn i munnen. Jeg har en jente fra før og kan ikke huske at det var slike kamper. Det å sitte på fanget går ikke lenger enn maks 2 minutter, da er det å vri seg ned på gulvet og dra seg bortover gulvet. Det er MYE sutring hele dagen.

Det som skjer er at jeg blir sint og fryktelig frustrert og til sist føler jeg bare sorg. I går begynte jeg å gråte av ren frustrasjon fordi vi nå begge er forkjølet og jeg var "på" med han 15 timer i går. Da knakk filmen. Jeg er jo ikke alene med ansvaret, men på dagtid er vi jo alene og det er da de fleste kampene utarter seg.

Så til mitt spørsmål: er det andre som opplever den samme frustrasjonen? Som kjenner at de er i ferd med å "gi litt opp"

og er det normalt at noen babyer er så aktive og stae som beskrevet over? Håper på svar

[Gjest yrild]

Ui hold ut :-)

 

Tror babyer, akkurat som vi voksne, har veldig forskjellig lynne... noen er små hissigpropper og andre små tålmodige som pussler rundt med sitt.

 

Lillemann er vel ikke fullt så "ille" som det du beskriver, men vi har grøtkamper som med fører at vi har grøt over hele kjøkkenet og stellekamper der bæsj...hmmm... ikke alltid holder seg der den skal fordi kålormen lange ormer seg rundt og rundt... sitte på fanget skjer bare når han er trøtt, nå er det hopping opp og ned som gjelder og kasting av nakken bakover så mamma får hjertestans... i tillegg er det gøy å bite nesen til Mamma og dra forbipasserende på buss og trikker i håret...

 

Skjønner frustrasjonen din veldig godt og må si at det er dager der jeg er overlykkelig når far kommer og kan ta over vilterbylten...

 

Hos oss er det veldig viktig å treffe andre barn på dagene, så han får herjet rundt og brukt opp litt av energien :-)

 

Lykke til

[Gjest yrild]

medfører...! blir så irritert når det blir skriveleifer overallt i tillegg til de jeg faktisk gjør...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe- jeg kjenner meg igjen for å si det sånn;) Ikke det at jeg er så fryktelig sliten og frustrert, men at alt er en kamp for tida, DET er sikkert og visst. Jenta mi er 10,5 mnd og vil IKKE ligge stille, åkke som. Opp og krabbe på stellebordet, hyle ved påkledning, spytte ut maten og nekte flaska. Tror det er ganske normalt rundt denne alderen; de blir mer utålmodige og vet å si KLART ifra!

 

Har funnet mine triks for å komme oss helskinnet gjennom både stell og mating, og heldigvis sover hun nå ganske godt på natta, så merker at ting går litt lettere nå enn for 2 mnd siden! Synes du er heldig som får hele 2 minutter med kos på fanget da- her er det som regel mer enn nok med 30 sekunder;)