ADHD, eller bare litt uro??

[- hild]

Sitter og funderer på om gutten på snart 7 har ADHD, eller om det bare er jeg som leter etter en merkelapp på all denne rastløsheten og oppmerksomhetstrangen. Han er på mange måter veldig snill og omtenksom - liker å dele og spandere, og er flink til å inkludere lillesøster på fire. Trøster mamma hvis jeg er lei meg en dag og vil gjerne være "grei gutt" Samtidig er han egosentrisk (kan jeg si det?) - ser stort sett sine egne behov og søker oppmerksomhet fra omgivelsene konstant. Ekstra slitsomt hvis det er flere voksne til stede, da strever han fælt med å holde oppmerksomheten til alle sammen... Han snakker fort og høyt (vi prøver å minne om innestemme - men det er fort glemt) og ustanselig - samtidig som han er veldig urolig i kroppen.

 

Han var tidlig ute motorisk, og er sterk i kroppen - klatrer, løper, hopper - han er også veldig uredd og søker stadig utfordringer. Jeg har latt ham utfolde seg ganske mye på det området, men begynner å føle "blikk" fra andre foreldre når min sønn bruker Burger-King-sklia på utsiden istedet for innsiden, hopper fra taket på gapahuken, klatrer til topps itreet og slenger seg fra en grein eller plutselig balanserer på en stein et stykke ute i sjøen. Noen knall og fall har det blitt - men ingenting brukket og bare tre sting sydd. Utendørs er jo dette vel og bra, men innendørs - og ikke minst på skolen er alle disse urolige kroppsdelene ganske forstyrrende.

 

Han kan sitte fullstendig rolig foran TV eller dataspill, men hvis han får sitte for lenge blir han aggresiv og "utav det" etterpå - så det må vi begrense. Han har alltid vært glad i å bli lest for, og følger veldig godt med når vi leser høyt for ham, eller han hører lydbok. Innimellom kan han også konsentrere seg godt om diverse "kreative prosjekter" - men helst når han bestemmer tid og aktivitet selv. Konsentrasjon (eller vilje?) til å gjennomføre pålagte aktiviteter er delvis veldig sviktende. Evnen til å ta i mot beskjeder er heller dårlig. Best fungerer det hvis han får en og en beskjed med blikk-kontakt. Vi har sjekket hørsel flere ganger, og også fått satt inn dren - men nå er visst hørselen tipp-topp. Han kan ha voldsomme følelsesutbrudd - både sinne og tårer / hyling. Startet skolen i fjor og det virket som det gikk bra til å begynne med - selv om leksene var et slit. Men utover våren kom han i mange konflikter med både med-elever og voksne, og det gikk visst ikke en dag uten at han slo, spyttet eller sparket noen. Selv sa han ingenting, men jeg merket jo at han var trist og oppfarende når han kom hjem. Lærerne klaget også på konsentrasjonsvansker og generell uro.

 

Har jobbet intest med det å mestre / kanalisere sinne i sommerferien. (På egen hånd, vi har ikke bedt om profesjonell hjelp - det er liksom litt nedtur når man er pedagog selv...) Føler delvis at vi har stanget i motvind - men når jeg ser to måneder tilbake så må vi vel ha fått til noe. Var veldig spent på årets skolestart, men foreløpig er det en blid og glad gutt som har kommet hjem om dagene, så jeg håper vi har fått en ny start! (Han har begynt å gå de to og en halve kilometrene til skolen - kanskje det hjelper til å "få ut" litt energi?) Han leker med alle, men har ingen bestevenn, og det virker som han kan være dominerende og / eller egenrådig i lek.

 

Har delvis hatt problemer med å sovne om kveldene, selv om jeg synes vi har hatt gode kveldsrutiner. Det går bedre nå - vi lar ham være opp lenger om kveldene - mot et løfte om å ikke komme opp - og han sovner som regel mellom 9 og 10 en gang. Kommer fortsatt opp i senga til oss foreldrene i løpet av natta - ikke hver natt, men ganske ofte. - Det er egentlig bare koselig. Han sluttet tidlig med bleier, og har i grunnen vært problemfri på det området, men i år har han begynt å "skvette" ganske mye i løpet av dagene. Virker som han ikke tar seg tid til å registrere at han må på do.

 

Ble veldig mye oppramsing dette her. Vet ikke helt hva jeg er ute etter, er bare litt bekymret for gutten min - vil jo så gjerne han skal ha det bra med seg selv og sosialt. Sliter litt på familielivet også at en av fire krever så mye oppmerksomhet og energi. Vet ikke om jeg leter etter en "diagnose" eller bare noen gode råd? Men glad hvis noen vil kommentere!

[Anonym bruker]

Ikke se det som et nederlag å be om hjelp. Selv om en er pedagog, så kan en ikke alt. En er som pedagog mest "ekspert" på normalen, men ikke på det som faller utenom. Det er jo derfor der er fagfolk til dette:)

 

Om det er ADHD eller ikke, vet ikke jeg. Men minner mye om min egen gutt med ADHD i den alderen.

 

Jeg råder deg til å gjøre noe med en gang. Ikke vent å se om det går seg til. For den som da taper på det OM det er noe, det er gutten. Og du sier jo selv at du føler det kan være noe. Noen problemer har han jo, og de kan det jo være greit å få vurdert og evt få hjelp til.

 

Når dette er sagt, så vet jeg at problemer med hørsel i tidlig alder KAN føre til en noe "spesiell" oppførsel et stykke inn i barneskolen. Og da litt som du beskriver. Dette fordi tidlig mangel på skikkelig hørsel påvirker språket, noe som igjen påvirker den sosiale utviklingen(forsinker den).

 

Men samme hva som er årsak; det er ikke din oppgave å "utrede". Du ser at der er vansker, og da ber en om hjelp til å finne ut HVA vanskene består av(hvilke områder eksakt), og hvordan en best mulig kan hjelpe ungen. Dette er for skolens del, like mye som for dere og gutten. Skolen trenger også hjelp til å få vite hvordan best mulig hjelpe og støtte ungen. De er heller ikke "eksperter" på de som er litt utenfor normalen. De kan det som kalles "normale barn".

 

Be om henvisning til BUP. PPT hjelper i skolen, mens BUP tar hele barnets situasjon, også hjemme. Dette vet du nok, som pedagog:)

[- hild]

Takk for svar! Jeg vet jo (med intellektet) at det ikke er noe nederlag å be om hjelp - men det kjennes rart likevel... Jeg skal ha en samtale med kontaktlærer til uka, så får jeg høre litt hvordan hun oppfatter det hele også.

 

Hvor tidlig fikk din gutt henvisning / diagnose? Og hvilken hjelp har dere fått?

[nick_343393]

Vi fikk diagnose for to år siden, og da var jenta vår nesten 7 år. Jeg også kjenner igjen mange av trekka du beskriver, men det er bare eksperter som kan stille diagnose.

 

For oss gikk det veldig fort. Det tok 6 måneder fra vi kom inn i systemet og til diagnosen var stilt. Det hjalp veldig i forhold til både henvisning og utredningen at jeg hadde beskrevet nøye hvordan vi opplevde livet med barnet vårt. Vi begynte straks med medisiner, og det var veldig nødvendig for både oss og barnet. På det tidspunktet var vi så slitne at det ikke er godt å si hva som hadde skjedd viss hjelpa hadde uteblitt. Og barnet var tilsvarende ekstrem adhd-er (det blei verre da hun begynte på skolen fordi hun var så ekstremt velfungerende i klasserommet at hun ikke hadde krefter igjen til å ta seg sammen da hun kom hjem). I barnehagen fordelte faenskapet seg mer jevnt. Dårlig søvn om nettene, sovna seint, mange ideer og vrangforestillinger, stemmer i hodet osv osv osv).

 

Utenom medikamenter har vi regelmessig veiledning på ressurshelsestasjonen (utvida helsestasjonstilbud), der vi har vår egen "coach" som er en veldig klok samtalepartner. Hun er bare en telefon unna og vi styrer selv frekvensen på disse møtene. I tillegg har vi hatt tilbud om familieterapi og andre behandlingsopplegg, men vi syns vi er kommet et stykke på vei med den hjelpa vi får. Så summen av hjelpetiltakene har gjort livet med et hyperaktivt barn betraktelig mye lettere.

 

Ikke vær redd for å søke hjelp! Helsesøster, sosiallærer på skolen, fastlege er alle instanser som du kan rådføre deg med. Vær ærlig og åpen. Den linja har vi kjørt, og vi er (omtrent) alltid blitt møtt med respekt. Lykke til!

[Lucky76]

Minner meg mye om gutten min med ADHD, jeg ville nok ha utreda han. Lykke til

[♥mamma♥alene til 3]

Synes du beskriver meg i min barndom. Bare foreldrene mine var ikke pedagoger, og gjorde ingenting. Så først når jeg ble voksen fikk jeg diagnose og det hjalp meg med en forklaring på hva som "er galt" med meg. For jeg har registrert at noe var det..

 

Har nå en gutt på 6 år som jeg lurer påom har ADHD kjenne og han mye igjen i det du skriver.-Prøver å oppdra han litt med faste rutiner, regler osv, som er viktig for ADHD barn og det hjelper veldig bare å være bevisst på dette. Men er redd andre ikke vil akseptere ham som han er og tilrettelegge slik han trenger uten en diagnose, så vi skal nok igang med utredning snart. Han har foresten akkurat begyndt på skolen, og ser at dette er en utfordring for den impulsive lille kroppen hannes som har så mye energi, kreativitet og ideer!

[- hild]

Hei, igjen. Har hatt samtale med lærerne til gutten i dag. Det var OK. Vi ble enige om å koble inn spes.ped-koordinator på skolen i første omgang for observasjon / veiledning.