Dere som har tatt abort før... hvordan har det gått etterpå? angrer alle?

[Anonym bruker]

Virker som de fleste angrer selv om de på en måte vet at det er det riktige valget der og da. Jeg er selv gravid for tredje gang og tenker på abort for første gang... Men er veldig redd for at jeg kommer til å angre etterpå Er en person som tenker mye på ting så jeg klarer liksom heller ikke å blokkere det ut heller...Takker for svar:)

[Gjest]

Jeg har tatt abort og angret ikke. Det passet ikke å få barn da og jeg tenkte ikke noe mere på det etter at inngrepet var gjort.

Mulig at det høres kaldt ut, men slik var det for meg. Frisk og rask, tilbake på jobb dagen etterpå og ingen anger.

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for:)!

[Anonym bruker]

Jeg syntes at det var en ubehagelig ting å måtte gjøre og skulle gjerne vært foruten, men nå i ettertid angrer jeg ikke. Jeg tok det valget som var riktig for meg og jeg er komfortabel med det. Det som gorde valget enkelt for meg var at jeg ikke så en fremtid med han som jeg ble gravid med. Hadde jeg tatt abort når jeg var med en som jeg ønsket å være sammen med og fremdeles var sammen med nå, hadde jeg angret som en hund i dag.

 

Lykke til med valget ditt!

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke, fordi det passet overhodet ikke i livet mitt + at det var et one-night-stand med en person jeg ikke ante verken navn eller nummer til (var ikke i Norge).

[Anonym bruker]

Hmm... Beklager å spore av i tråden din, HI, men jeg fatter ikke at menn tør å ha sex uten beskyttelse.. Tenk hvor mange menn som har barn rundt omkring som de ikke vet om?

 

Lykke til med valget, HI.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Det er et tungt valg å ta og en tøff tid å gå gjennom, men jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal komme til å angre på valget. Jeg stoler på at det valget jeg tar er det som er riktig for meg. Jeg er godt voksen og føler meg trygg på at når valget står klart for meg så er det fordi jeg har tenkt grundig gjennom alternativene og havnet på en fornuftig løsning. Det betyr ikke at jeg ikke er lei meg, eller at jeg ikke kommer til å ha en sorg,,,

 

Dersom man er i tvil kan det være lurt å be om en rådgivningssamtale med Amathea eller på sykehuset evt snakke med noen man stoler på...

 

Ønsker alle lykke til med det valget dere tar!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg tok abort for nesten 20 år siden og for 2 år siden, og har ikke angret i det hele tatt noen av gangene... Jeg tror det handler mye om innstilling. Begge gangene følte jeg intenst behov for å bli gravid med en gang igjen, og det er nok en svært naturlig og meneskelig følelse - som en ikke bør gi etter for.... Jeg har hørt om mange unge jenter som nettopp blir gravid rett etter en abort fordi de angrer - da er det kanskje like greit å beholde fosteret ved den første graviditeten?

 

Lykke til med DITT valg.

 

 

 

[Anonym bruker]

Tok abort to ganger. Første gang angret jeg ikke og det passet over hodet ikke å få barn da men andre gangen angret jeg veldig. Har latt det gå en stund siden aborten og prøver nå å bli gravid igjen. For å si det slik så kunne jeg kanskje beholdt det sist om jeg hadde hatt støtte og forståelse av de rundt meg. Er mye som spiller inn om man angrer eller ikke trur jeg. Men jeg har ingen sorg og var bevist på mitt valg. Det verste var nok selve den fysiske smerten sist gang jeg tok abort for det var kommet nye regler og ny medisin (tok medisinsk) siden den første aborten. Da angret jeg også på at jeg ikke tok kirurgisk abort heller men det er en annen anger...:-)

[Gjest Månefuglen +2imagen]

Jeg angrer ikke..Og jeg tenker aldri på det annet enn når jeg er her inne eller snakker om abort.. Og ejg har ingen vonde følelser ang det eller anger

[Anonym bruker]

jeg var veldig lei meg etter aborten, selv om det var det rette. (Er glad jeg gjorde det nå)... men sef er det litt tungt. snakk med folk, det er den beste medisin

[Anonym bruker]

Jeg tok abort etter mitt første svangerskap og har ikke angret på det. Har fått enda et barn etterpå og går nå med siste tilskudd i magen. Det føltes som det eneste riktige den gang, og jeg mener fortsatt at jeg valgte rett.

[Anonym bruker]

Angrer! Ikke den første tiden, men mer og mer etter hvert som årene har gått...

[nikitaa90]

Jeg var 16 år første gangen jeg ble gravid..

Det var som et sjokk, og jeg gikk LENGE og tenkte.. Så lenge at når jeg endelig kom meg så langt som å dra til sykehuset for en undersøkelse var jeg allerede 9+3.

det var mye i live mitt den gangen (3 år siden) som hindra meg den ungen.

MEN: jeg tok ikke abort før i uke 11.

Kirurgisk abort.

 

Jeg syntes det var helt grusomt.

grunnen var mye at jeg spydde og var kvalm hele tiden og hadde alle symptomer hele tiden så jeg kjente på hele kroppen at jeg var gravid.

Men bare dagen etter aborten så var ALT, ALT av symptomer borte og da innså jeg hva jeg hadde gjort.

Jeg gikk inn i en deprisjon, jeg dro ikke på skolen, ble sykemeldt osv.

Angret hver eneste dag inntil jeg kanskje var 18 og et halvt?

Nå er jeg 19 og jeg er ganske så sikker på at det var den rette avgjørelsen for meg den gang. Det var tungt, men etter mye jobb greide jeg meg igjennom det.

 

Men alle reagerer forskjellig. jeg var en pubertal 16 åring med myyye hormoner i kroppen fra før av som svingte til alle gjørner:)

 

 

[Anonym bruker]

Nix, jeg angrer ikke. Er ikke vits i å angre på noe her i livet, man må komme seg videre. Ser meg aldri tilbake, heldigvis:)

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i juni i år.

Vanskelig avgjørelse, men det hadde ikke akkurat passet å få et barn, jeg skulle jo begynne som lærling og hadde netopp flyttet hjemmefra.

Jeg angret i en periode, var lant nede i lang tid, men nå så ser jeg at det var til det beste.

Jeg trodde ikke helt på at jeg var gravid, ikke før jeg tok medisinsk abort og jeg (desverre) fikk se fosteret. Var 11 uker på vei.

Legn sa at jeg var 7 uker på vei. Jeg prøver å tenke positivt. Engelen er i himmelen og har det mye bedre der.

Det skulle ikke sje med meg, men det gjorde det..

 

Tonje90

[Anonym bruker]

Angre ikke på at jeg tok abort i 1999.

Hadde jeg ikke tatt den aborten hadde jeg ikke sittet her med verdensbestemann ( som man kan bli så forb.. på innimellom) to herlig gutter og en i magen.

Sånn som min livssituasjon var da hadde jeg ikke noe og gi det barnet ikke jobb, ikke utdanning, ikke fastbopel osv.

[Anonym bruker]

Grunnen til at det virker som mange angrer er nok at de som ikke gjør det ikke har noe stort behov for å skrive eller fortelle om det. Selv tok jeg abort for 7-8 år siden og angrer ikke. Det var den beste avgjørelsen for meg selv og jeg er glad for at jeg gjorde det, ellers ville livet mitt antagelig vært rotete og vanskelig i dag. Grunnen til at jeg gjorde det er, som avgjørelsen, min egen. Folk som ikke er spesielt dramatisk anlagt og som er trygg på sin egen vurderingsevne takler som regel en abort uten større problemer.

[carpediem88]

Hei.

Da jeg tok abort første gang så var jeg 20 år. Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i 1 år og det var absolutt ikke planlagt. Jeg ringte til Ullevål med en gang og kjæresten min var der for meg hele veien. Da jeg våknet på sykehuset etter inngrepet så føltes det ut som om jeg hadde gått rundt og vært fyllesjuk de siste 2 mnd og endelig våknet og var frisk. Jeg angret ikke etterpå.

 

Denne gangen derimot er det anderledes. Kjæresten min gjennom 2 år har gjort det slutt og kuttet meg ut av livet sitt. Da jeg fortalte han at jeg var gravid fikk jeg beskjed om at det ikke er hans ansvar. Derfor er det med tungt og usikkert hjerte jeg gjør dette for andre gang. Jeg vil ikke ha dette barnet pga mange grunner, men det er spesiellt å være helt alene og føle seg slik som jeg gjør akkurat nå.

 

Så pass på at du har et støttesystem rundt deg når du gjør dette. For noen er det lett og andre er det vanskelig. Du vet ikke hvor du er før du har gått igjennom det.

[Anonym bruker]

Tok en abort for 2år siden, da hadde jeg en unge på 7mnd og forholdet til meg og barnefar skranta voldsomt!!

Gikk mange runder med meg selv og var helt til slutt besatt på å ta abort, måtte tenke på den ungen jeg hadde samt ville jeg ikke ha et barn til med den mannen!!

 

Nå i ettertid angrer jeg som en hund, ser ting litt klarere nå! Vet jo at jeg hadde sikkert klart meg alene, tror rett og slett hormonene må ha hatt styringa på meg da jeg tok abort!

Samt de jeg involverte rundt meg!

 

Ble sammen med far igjen jeg, noen mnd senere gravid, og nå har jeg verdens skjønneste gutt!

 

Lovd meg selv å ALDRI mer ta abort, men... stoler ikke helt på meg selv der...

[Anonym bruker]

Jeg er også en person som tenker veldig mye på ting. Sliter psykisk, og tenkte at hvis jeg tok abort kom hele verden til å dette sammen. At jeg kom til å angre, tenke på det hele tiden. Når har det gått to-tre uker siden jeg tok abort, og jeg tenker på det innimellom. F.eks når jeg ser en baby, hører en bleiereklame osv. Mye som minner meg på det. Selv om én del av meg angrer, så er det fordi jeg vet jeg hadde blitt en flink mamma og ungen hadde blitt tatt godt vare på. Men resten av meg vet at det var rett avgjørelse og at jeg kan få en unge når jeg selv vil. Selv om jeg aldri får tilbake den ungen, så har man et minne om den. Så for meg har det snudd tankegangen min litt, og jeg vet jeg har gjort det rette for meg.

[Anonym bruker]

Nei, har aldri angret på den aborten jeg tok. Nå er det 9 år siden jeg tok den. Men det kommer sikkert mye an på den situasjonen man er i når man blir gravid. Jeg var alenemor, student og jævlg kvalm. Visste ikke navnet på den idioten som befruktet meg i fylla heller. Nei, er rett og slett utrolig glad for at jeg tok den aborten.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri angret på at jeg tok abort.

 

Valget ble tatt av flere grunner: ikke økonomi, midt i studiene, ingen bolig, bare masse studiegjeld, ektremt liten familie som kunne stilt opp, barnefar ventet barn med en annen kvinne og hun var 5 måneder på vei!!!

 

Poenget mitt er, dersom man selv vet at det er det beste for "barnet"og deg selv, hvorfor angre da?

 

Og da mener jeg, at det var slik jeg så det. Ikke alle i min situasjon hadde ment det samme, og de hadde kanskej angret.

 

selv var jeg bare ekstremt lettet, og angrer ikke den dag i dag nesten 5 år etter.

[Anonym bruker]

Tok en medisinsk abort for en del år siden da jentungen min bare var halvannet år. var aldri i tvil om hva jeg skulle velge, følte det som en stor lettelse da jeg fikk svelge tablettene på Ullevål og ble kvitt kvalmen.

 

Har aldri noensinne angret og tenker sjeldent på det jeg opplevde.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt en abort,føltes riktig der å da men nå angrer jeg som bare d på¨alt i sammen å jeg kommer ALDRI til å gjøre d igjen...d er d værste jeg har vært med på men,sånn var d for meg...er ikke likt for alle da!!! lykke til

[Anonym bruker]

Ja og nei.

 

Jeg vet at der jeg var i livet da jeg tok abort så var det et riktig valg for meg. Så går tiden og jeg merker et økende sug etter å få barn og det å bli gravid. Akkurat som jeg vil "gjøre det godt igjen" eller noe.. er nok naturlig reaksjon, men nå har jeg gått rundt å vært unaturlig verpesyk i 2 år, nesten som en besettelse- og jeg er ikke akkurat i målgruppen for å si det sånn. Er bare 22 år og burde ha litt andre ambisjoner akkurat nå, men faktum er at det har jeg ikke. Jeg håper hver måned at mensen uteblir, men den kommer alltid og jeg sitter igjen skuffet hver gang.

Det er vel en form for anger vil jeg absolutt si. Det er iallefall utrolig slitsomt. Jeg tror ikke jeg hadde følt det sånn om jeg aldri hadde vært nødt til å ta en abort. Det har endret meg.