Dette gjorde fødselen min bedre. =)

[Anonym bruker]

Jeg har skikkelig fødselsangst,og hadde en fryktelig vond fødsel med første barnet.

En jordmor som hele tiden sjekket åpningen,prøvde å strippe meg for å få i gang ting og mye smerter.

 

Neste gang jeg skulle føde for 2 år siden tok JEG kontrollen. Når jeg kom på sykehuset så sa jeg med en gang at jeg hadd angst og skulle ha epidural så fort det lot seg gjøre.

 

Jordmoren var svært samarbeidsvillig,og lyttet til meg og støttet meg.

Når vi blir lagt nn får vi en register reim rundt magen for å sjekke babyen og frendrift,og jordmor skal sjekke åpning.

Jeg husker med nr en at det var vondt å ligge å bli registert uten noen form for medisiner. SÅ jeg sa at jeg skulle ha en beroligende sprøyte,og lystgass før hun i det hele tatt fikk ta på meg,hehe høres sikkert barnslig utmen jeg er dritredd under hele prosessen. :/

Jordmoren var superflink,jeg fikk lagt meg i senga,fikk lystgass og beroligende så satte hun på regreima og sjekket åpningen. =)

 

Ta å si hvordan du vil ha det under en fødsel,det hjelper mye og jordmødrene er gode og flinke til å hjelpe degmed dine ønsker så du og barnet skal ha det best mulig. =)

 

2 uker igjen,så skal jeg føde en baby til,gruer meg masse. =( Men vet hvordan jeg vil ha det. =)

[kirsty*2barnsmamma]

Kjempebra at du fikk tatt kontrollen... Da jeg kom på sykehuset ene av de gangene jeg ble hjemsendt klarte jeg ikke å bli undersøkt, jeg var helt utslitt og hadde kjempevondt. Hadde håpt JM skulle ha en løsning, at de kanskje var vant til slike som meg, men nei da, hvis jeg ikke klarte å bli undersøkt var jeg sikkert ikke moden nok (for det skal visst ikke gjøre vondt å bli undersøkt om en har åpning...), så da kunne jeg bare dra hjem... da var det bare å tusle seg derfra og dra hjem og gråte... 2 timer senere var jeg tilbake, da fikk jeg heldigvis en hyggeligere JM som klarte å berolige meg nok og som klarte å undersøke meg.

[Anonym bruker]

Åhh! Er så glad for at jeg leste disse to innleggene, fordi det er akkurat slik det er! Vi som føder må vise at vi tar kontrollen, ellers så presser JM oss slik de vil! De vil jo selvsagt ha minst mulig bry med tilrettelegging for den fødende... slik som for deg Kristy!

JM er den som har makten på fødestuen. Vi som føder er svake og smertepåvirket, riene gjør oss immobilisert slik at vi trenger hjelp fra andre. Det er vanskelig å formidle beskjeder/ønsker mens riene pågår.

Jeg har lurt lenge på om det går an å få beroligende medisin under fødselen. Jeg tror jeg kommer til å trenge dette. Godt å høre at det gikk ann å få!

 

[Anonym bruker]

Så bra at du tar kontrollen selv!!!

Jeg har ikke fødselsangst, men akkurat den registreringa med de reimene syns jeg var fælt... Prøve å ligge mest mulig i ro med rier er ikke så godt. Og så flyttet de dingsene på reimene på seg, og falt ut, så måtte ligge enda lengre.... Huff.... Var utrolig deilig når de endelig var ferdige med det!!

Og skal jeg føde igjen, kommer jeg helt sikkert til å forlange epidural da også! Følte virkelig jeg var kommet til himmelen da altså, utrolig deilig at alt vondt ble helt borte!!

[littlepeanut]

Så utrolig bra at du fikk hjelp til slutt. Og gratulerer med baby....

 

Er ikke noe gøy å komme på sykehuset og føle seg sliten og ikke få hjelp.... Som du sikkert leste i et av mine innlegg her, har jeg akkurat hatt samme erfaringen.... Jeg har fødselsplan i journalen min pga samtaler på sykehuset, og trodde det ville gjøre at de tok litt hensyn, men neida... Går her med vondter fortsatt jeg... Føler for å vente til vannet går jeg før neste besøk. Da kan de ikke sende meg hjem... (Håper jeg....) Men når jeg fødte forrige gang hadde jeg epidural innen den tid, og de tok vannet mitt pga høy puls på babyen, så hun fikk en pulsmåler på hodet. De sier man vet forskjell på kynnere og rier... Jeg føler mine er rier. Hadde ikke kynnere i det hele tatt forrige gang....Jeg har like vondt nå som jeg hadde før epidural forrige gang. Har ikke sovet ordentlig på noen dager nå... Håper snart at noe skjer så epiduralen kommer og tar vekk vondtene.... Men gleder meg absolutt ikke. Men all ære til min snille sambo. Han støtter meg veldig, og var ikke helt blid på sykehuset for behandlingen de gav meg der.... Så neste gang vi kjører kommer han nok til å stå på sitt for at jeg skal få hjelp.