Dere med MA hvordan takler dere det?

[snuppelura-jente10]

Nå er det en uke siden utskrapningen og jeg er ganske langt nede. Var på fest i går og det var ikke smart. Alle spurte om vi skulle ha barn snart og det var så vondt. Tålte ikke noe alkohol og endte med at jeg besvimte, hvorfor? Har det noe med blodtapet å gjøre?

Jeg gråter lett og syntes det blir verre for hver dag. Skal tilbake på jobb i morgen, hvor lenge var dere sykemeldte?

Hvor lenge blødde dere? Blør enda og har så lyst til å bli normal igjen og ha sex. Vil ha ny baby med en gan. Venter dere på ny mens eller bare startet dere med en gang?

Også er det røyken da. Startet med det igjen etter jeg fikk konstantert et dødt foster. Tenkte kanskje jeg skulle slutte igjen, vet jo at den ikke gir meg trøst, men alikevel måtte jeg liksom starte igjen.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei på deg. Vil bare si at jeg føler såååå med deg. 5 og en halv uke siden utskraping. var sent i uke 13. Dagen etter drakk jeg meg dritings,det skulle jeg aldri ha gjort. Brøt fullstendig sammen. Begynte og å røyke igjen etter det. Røyker litt fortsatt. Blødde ingenting etter operasjon, var meget vellykket. Hadde sex igjen etter 5 dgr,det hjalp på psyken.

Ellers murte jeg meg inne i 14 dgr. Sykemelding kan du få hvis du ønsker det.

Tror jeg hadde el forige lørdag,så hååper i det lengste jeg er med barn igjen da legen sa det var ok.

Det går veldig opp og ned,men mest opp nå. Men vil aldri glemme.

 

Synes du skal få deg et par uker med sykemelding. Det vil du trenge for å komme deg. Masse trøsteklemmer.

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

jeg mista i ma for 5uker og 2 dager siden. da var jeg 13 uker på vei, men babyen døde i uke 8-9. det ble oppdaga den dagen jeg gikk ut i ferie, så hadde fri 4uker før jeg mått dra meg på jobb igjen. men fikk sjefen til å informere de andre om det, pga magen skulle jo vokst endel til jeg var ferdig med ferie. i starten gråt jeg for hver minste ting, ett lite ord eller annet som minte meg om frøet mitt fikk meg til å hylgrine. gråter ikke på den måten nå, men har dager innimellom som er ekstra tøffe, som når tanta vender tilbake, se nyfødt babyer og gravidmager, mens min egen er som det alltid har vært. det er ting som gjør vondt inni meg. nå håper jeg bare tanta snart reiser igjen, så vi kan prøve på nytt.

jeg tror jeg blødde i 3 dager eller noe, husker ikke helt, men fikk jo infeksjon også 4 dager etter utskrapinga.

[snuppelura-jente10]

Det er bare så grusomt. Har flere venner som venter baby samtidig som jeg ventet og det er så vondt. Gikk bra de første dagene, men nå føler jeg bare at alt går nedover. Men jeg skal komme meg igjennom dette. Har blødningene noe med om operasjonen var vellykket? Jeg blør litt enda, og håper det slutter snart. Vil i hvertfall komme igang med prøvingen. Tror det skal bli litt godt for psyken. Var i uke 11 jeg da, langt nok.

 

 

Åååå håper du er gravid igjen. Det er jo det eneste man vil. Savner så det å vite at det er noe inni meg og ikke minst føle meg litt fornuftig med ikke å røyke, ikke drikk og spise masse grønnsaker.. Lykke til!

[snuppelura-jente10]

Off, infeksjon på toppen av alt. Det er jeg livredd for. Derfor blir det ingen sex før jeg har sluttet med blødningene. Men trodde ikke det tok så lang tid etter en utskrapning.

Var på ikea her om dagen, midt på dagen. Det var ikke så smart. Virket som om det bare var gravide og mødre med nyfødte barn. Det var tøft, men på en annen måte så må man jo bare møte virkeligheten,

 

Håper du fort blir gravid igjen. Blir liksom å få normalisert livet tror jeg. Masse lykke til!

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Ja når det ikke var blødning og ikke noe galt så blir det betegnet som meget vellykket som han sa. Det var en veldig flink lege jeg fikk. Men det er sjeldent at en ikke blør noe,så jeg var veeeldig heldig. Har ikke vært særlig sunn disse ukene nei,men denne uka skal jeg være flink for sikkerhets skyld. Men regner ikke med jeg er gravid enda. Får bare vente å se.

[mamma til blå 2010 og rosa 2016]

tror infeksjonen kom av at babyen var død inni meg så lenge, var det gyn vakta trodde. for sex hadde vi ikke før etter jeg var ferdig med antibiotikan.

var på ikea i sommer eg og, men det var ca 3uker etter ma, og det var tøft ja. men i starten kunne jeg ikke gå forbi bleiehylla på butikken engang uten å gråte.men nytter ikke å gjemme seg, vi må bare lære oss å leve med det og godta det, er ikke helt der ennå selv, så skal ikke tre det over hode på deg. hehe.

 

blør du mye nå da? for blør du mye eller det ikke slutter snart burde du kansje ta ul for å se om det er rester inni der.

[Loli]

Hmmm, sånn psykisk sett har jeg egentlig taklet det veldig bra! Jeg prøver å holde fokuset framover og tenker på at jeg er glad for at det ble oppdaget tidlig, og er lykkelig for at kroppen er skapt sånn at den fikser opp selv. Det er den beste måten for meg å tenke på. Men jeg var utrolig sliten de første dagene etter ma, jeg mistet veeeldig masse blod og går fortsatt på jerntabeletter. Jeg blødde i 3 uker etter ma og har nå fått mensen tilbake noe jeg synes er utrolig deilig og er glad for at kroppen er i gang igjen:)

Men, jeg har et barn fra før, og jeg tror at det hadde vært tøffere for meg om dette hadde vært første gang.

 

Jeg tror det kan være godt å sørge litt, men det er ikke sunt å grave seg ned i det, man MÅ prøve å tenke positivt og at det er større sjangs for at det går bedre neste gang:)

Klem til deg!

 

ps. Jeg var sykemeldt pga blodmangel, men for min del er jobb terapi! Da rekker jeg ikke å tenke for mye på meg selv, hehe:)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Først og fremst vil jeg si at jeg føler med deg! Det er beintøft å oppleve noe sånt og det er vel forskjellig måte vi takler det på.

Selv hadde jeg utskrapning første dagen i min 4-ukers ferie. Jeg brukte tiden godt til å gråte ut det verstemed en gang og snakket mye med sambo og en venninne som har opplevd det samme samt at jeg var myyye her inne på ufrivillig abort og skrev ut alle vonde følelser og fik masse trøst. Tok i tillegg en ekstra uke sykemelding jeg før jeg følte meg klar for å begynne på jobb igjen.

Selv ventet vi til blødningene var over før vi hadde sex. Ca 2 uker med veeeldig lite blod. Egentlig måtte vi vente 1 mens før sex,., men jeg hadde så behov for nærhet at jeg ga blaffen. Brukte kondom og var veldig forsiktig da (vi må vente til ut i sept med å prøve igjen så derfor kondom, samt at da følte jeg det var mindre fare for infeksjon)

Eneste rådet jeg kan gi deg er å få ut alt det vonde inni deg. ikke gå å bære på det for det må ut før eller senere. Kanksje var det ikke så smart å drikke som du sa, men kanskje trengte du å avreagere litt også?

Vil bare si at jeg føler virkelig med deg og håper du kommer deg litt ovenpå etterhvert. Den røyken kan du vel ha til du føler deg litt bedre og så tar du den kampen når psyken er bedre:)

 

Stooooor klem

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Huff,ja det var lenge å blø. Har og barn fra før. 2 tenåringer og sambo har 2 tenåringer. Nok å gjøre,hehe. Så nå vil vi ha et kjærlighetsbarn sammen. Vi får satse på at det skjer snart med oss alle. Ha en fin kveld

[Lille diamant]

Hei!

 

Når jeg leser innlegget ditt så er det som alt kommer tilbake igjen..alle de følelsene du beskriver og tankene, det var akkurat sånn jeg hadde det og. Fikk konstatert MA når jeg var 11+2, 12.august. Utskrapning 15.aug.

 

Vil anbefale deg å få sykemelding en uke om du ikke føler deg bra. For selv kunne jeg aldri i verden klart å gå på jobb rett etter alt som hadde skjedd. Fikk faktisk spørsmål på sykehuset om jeg hadde fått sykemld, og visst ikke hadde de sykemeldt meg en uke.

 

Så du skal ikke føle at noen tvinger deg til noe du ikke er klar for..det er du og kun du som kan kjenne etter hva som er rett.

Eller så er det en fryktelig opplevelse å miste..tror ikke jeg har ord rett og slett. Jeg bare gråt og var bitter i en uke.

 

Har selv vært sykemeldt i 14 dager nå, og skal begynne å jobbe igjen. Føler meg klar for det, og kroppen har begynt å blir normal igjen.

Så nå tror jeg at jeg har EL en av de neste dagene og..håper så virkelig det! Sluttet å blø etter 4 dager selv, men har spottet litt nå de siste dagene..sikkert pga EL.

 

Vi kommer til å prøve etter jeg har fått første mens, da jeg har kjempe lyst å bli gravid igjen, fort! Sender deg masse gode trøsteklemmer i en tung tid, og ikke vær redd for å skrive om det du opplever og føler fremover..det har hjulpet meg masse ihvertfall

 

Lykke til

[snuppelura-jente10]

Tusen takk for flotte svar fra dere alle.

 

Jeg har ingen barn og det er nok det som stresser meg mest. Redd for at jeg skal være en av dem som har 3 aborter etter hverandre. Kanskje jeg ikke klarer å bære frem et barn. Mange tanker som går gjennom hodet mitt. Jeg blødde også veeeldig mye. Egentlig skulle kroppen ordne opp selv, men det gikk ikke. Ble operert i full fart og hele opplevelsen var grusom. På oppvåkningen bare gråt og gråt jeg.

Skal nok på jobb i morgen, må prøve å komme meg i gang igjen. Håper at det skal være med på å normalisere hverdagen.

 

Det er så mange sterke kvinner her. Dere er helt fantastiske.

[Mamsemums]

Hvordan man takler en MA vil vel variere fra person til person. Jeg ble fryktelig lei meg akkurat da jeg oppdaget det og synes utskrapningsdagen var kjip, men etter dette synes jeg det gikk fint, klarte å slå meg til ro med at dette er sånt som skjer og at jeg tross alt hadde klart å bli gravid. Jeg hadde mye og gjøre på jobb og syntes det var deilig, tok tankene vekk fra det som hadde skjedd.

Jeg ventet en mens før jeg prøvde å bli gravid igjen. Det satt på første forsøk og nå sitter jeg her høygravid. Ønsker det lykke til med røykeslutt (er bra for både deg og kommende baby) og håper du blir raskt gravid igjen.