Skjebnens dommer

[Anonym bruker]

Det er 4 uker igjen til termin og skjebnens dommer nærmer seg. Jeg ber til gud om at mannen jeg elsker er faren men det kan like gjerne være min idiotiske engangsaffære. Vi var ikke kjærester når jeg ble gravid men datet. Jeg hadde gått igjennom et stygt brudd og var ikke emosjonelt på plass enda da jeg klarte å ha sex med to menn i løpet av et par dager. Han valgte å bli hos meg tross usikkerheten (og at jeg hadde hatt sex med en annen i en uavklart periode) og jeg har i disse 8 månedene fått så ufattelig sterke følelser for han. Det er ingen ting jeg i verden vil mer enn å få et barn med min kjære.

 

Nå er jeg bare så utrolig redd. Redd for hvordan han kommer til å reagere om barnet ikke er hans. Redd for at han skal forlate oss og redd for så såret han kommer til å bli. Han kommer til å bli knust.

 

Jeg prøver fokusere på gutten i magen min, for min er han uansett. Jeg vet han kommer først og jeg skal gjøre allt i denne verden for at han får det fint men klarer allikevel ikke kontrollere denne angsten....og tårene...de triller kontinuerlig... Mareritt hver natt, om hvordan babyen ser ut. Om hva jeg skal føle...eller ikke føle... Er så ensom med disse tankene og tårene. Det er nesten ikke til å holde ut.

 

Tenkte på abort men ble ikke noe alternativ for meg, Følte jeg måtte ta ansvar for handlingene mine (tok angrepille i tide i tilegg...). Men har full forståelse for de som velger det, dette har vært en utrolig tøff prosess. Var også i Sverige med kjæresten i uke11 og tok morkakeprøve for å finne farskap. Desverre ble prøven registrert ugyldig og noe DNA resultat fikk vi aldri.

 

Hadde jeg visst hvordan dette kom til å bli, hvor glad jeg kom til å bli i kjæresten min, at den idiotiske prøven ikke ville gi resultater...kanskje hadde jeg tenkt meg om...vet ikke...

 

Er bare så vanvittig fortvila nå og gruer meg sånn... Hva blir dommen? Hvordan blir fremtiden? Vil min elskede forlate oss?

 

Hilsen fortvilet høygravid

[Anonym bruker]

Dette var et veldig fint innlegg. Vil bare ønske deg lykke til! Håper virkelig at kjæresten din er faren, må være forferdelig å gå så lenge i usikkerheten...

 

Men som du sier, så er det din gutt og jeg håper og tror at kjæresten din er faren. Håper også at han vil komme til å bli en god pappa, uavhengig om hva en DNA-test viser.

 

Masse lykke til :-)