bare jeg som gruer meg til ungen

[Anonym bruker]

begynner i barnehage..fordi jeg er redd for foreldre møter.å hente ungen å levere.å stå å prate pjatt med de ansatte å foreldrene?jeg er på tidsbegrenset ufør fordi jeg lider av sosial fobi.jeg klarer ansvaret for ungen min veldig bra .syns jeg selv.er mye ute.på cafe å sånn.men gruer meg noe inn i h til ungen begynner i barnehage..uff...

[Anonym bruker]

jeg har også sosialangst men så angst at jeg ikke engang har turt å si det til lege:P

Hehe, men det går nok bra. Selvom man gruer seg veldig så er det faktisk en veldig fin måte å få bedre selvtilitt, ved å mestre noe man er redd for. Og hvis man ikke tør å snakke på foreldremøte gjør ikkedet noe. Bare vær glad du har turt. Også henting og levering går veldig greit det også. De sier hei og hvis du ikek vil snakke så mye så trenger du faktisk ikke å prate:)

[Agehya]

Men du MÅ jo ikke stå og småprate med alt og alle. Ikke må du gå på foreldremøter heller. Jeg går stort sett på avdelingsmøtene, fordi jeg liker å treffe de andre foreldrene. Men det er nå, slik var det ikke for 2-3 år siden. Da slet jeg og med sosial angst.

Men det er rart med det, er litt tryggere å snakke om barna enn om meg.

 

I leverings- og hentesituasjoner kan det gå veldig raskt. De andre foreldrene er som regel så trøtte (morgen) eller så sultne (ettermiddag) at de ikke inviterer til den store samtalen. Og personalet vil du sakte men sikkert lære å kjenne. Du trenger ikke si så mye til dem, for de ramser stort sett opp hva barnet ditt har gjort den dagen. Om du ikke starter noen samtale ut over det, raser de som regel videre til neste skitbleie eller snørrnase.

For meg ble barnehagen "trygg" til slutt om du skjønner. Men fremdeles ser jeg ut personalet, og det er absolutt ikke alle jeg snakker noe særlig med. Men de sier ikke så mye til meg heller.

 

Kunne det vært aktuelt å ha med deg en person i tilvenningsfasen? En du er trygg på som kunne vært sammen med deg. De første dagene er en jo gjerne i barnehagen en stund.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

hei:)Takk for svar.jeg er alene med ungen min ,men har god kontakt med barnefaren.når det er jeg som har hoved ansvaret for ungen så er det jeg som må møte opp.hvis ikke jeg hadde møt opp hva hadde skjedd da?hmm uff.men i tillveningsfasen for ungen kan begge forldrene være der da?jeg trodde det var mest vanlig at feks bare mor var med.og hvordan var de første dagene i barnehagen for dere?hva gjorde dere, å var det mange andre foreldre der?

[Anonym bruker]

Hva mener du med å pjatte med de ansatte?

Vil du ikke vite om ditt barn har hatt en fin dag i barnehagen? Hvem det her lekt meg og hvor mye det har spist og sånn?

 

Denne pjattingen kalles kommunikasjon og er nødvendig i forbindelse med levering og henting.

[Puddingmama]

Til anonym 1649: Det er faktisk ikke nødvendig viss man har problemer med det. Selvsagt kan det være hyggelig, men det er helst for deg og for andre som ikke sliter med det. Dersom det å hente skulle bli en byrde fordi man opplever det slitsomt å måtte pjatte så klarer man seg helt fint. Ofte skriver de ansatte et lite referat fra dagen og da vet du det viktigste om hvordan dagen har vært og så kan det andre komme etterhvert. Til HI: Stå på, det går seg til!

[Anonym bruker]

Huff, dette er nok ikke lett for deg. Det er strengt tatt ikke nødvendig å prate så mye med de ansatte for å vite hvordan dagen har vært. I hvertfall i den barnehagen datteren min går skriver de en dagsrapport hver dag hvor det står hva de har gjort. De har også lister hvor det står hvor lenge de har sovet og om de har vært ute. Jeg opplever også at man ikke snakker noe særlig med de andre foreldrene ved henting og levering. De er stort sett opptatt med å evt. snakke med de ansatte og å komme seg på jobb eller hjem.

Til anonym 16:49: Dette har ikke noe med å ikke være interessert i å høre hvordan ungen har hatt det. Jeg tror nok HI er minst like interessert i det som andre her. Dette er helt klart noe Hl sliter med som selvfølgelig kan være vanskelig for andre å forstå.

I hvertfall lykke til. Jeg tror du vil oppdage at du ikke trenger å "pjatte" med andre så mye som du tror.

[Anonym bruker]

jeg har innkjøring nå, og det er pyton. er sjenert, og de prater nesten ikke til meg der jeg sitter, føler meg helt åndssvak.. og når de spør om noe klarer jeg bare svare "øh...ja" eller "øh nei".

 

de tror nok jeg er mindre begavet..

 

faen.

[dorris1]

uff så jævlig at du føler det sånn.hvor mange dager har du hatt innkjøring nå?Må du være der hele dagen.er det flere foreldre der som har innkjøring samtidig.føler med deg..men mi tur kommer..grøss å gru..