Trenger positive historier...

[drømmen2010]

Vi har vært uheldige og mistet 2 ganger de siste 6 mnd. Det har da vært MA begge ganger, i uke 12. Har hatt utskrapning begge gangene. Vi har ikke barn fra før.

Det er helt sikkert noen som har opplevd det samme som meg, og vil veldig gjerne høre hvordan det har gått. Har dere mistet flere ganger? Har dere fått barn til slutt? Er det vanskeligere å få barn etter MA enn SA?

 

Tusen takk til dere som vil dele deres histore med meg... trenger det.

[Mikkemafian]

Så trist å høre at du har mistet flere ganger. Det er så utrolig vondt!! Jeg har ikke helt lik historie som deg, men det er iallefall en bra slutt:) Vi strevde i 3 år med å bli gravide. Så fikk vi endelig et lite nurk vha assistert befruktning. Etter dette ble jeg spontant gravid ganske raskt. Ante fred og ingen fare da det ble oppdaget MA i uke 11. Hadde ikke tenkt tanken på at det var mulig med en spontanabort en gang. Så hadde vi et mislykket fryseforsøk 4 mnd etter utskrapningen. Ble gravid igjen selv mnd etter, og var bare utrolig lykkelig for at vi skulle klare det på egenhånd 2 ganger!! Også denne gangen gikk det galt... SA i uke 6 denne gangen. Så utrolig nok klarte vi det på egenhånd igjen. Hadde ringt klinikken og skulle ha et nytt forsøk når mensen kom igjen. Det gjorde den ikke, og nå er det 6 uker til termin. Det har vært en berg og dalbane av et svangerskap og jeg er psykisk ganske sliten, men er så glad for at lillejenta vår skal få søsken!!

 

Håper du lykkes med å bli gravid igjen snart, og at det er din tur denne gangen til å oppleve et fullstendig svangerskap. Det er veldig vanlig å miste en gang, to ganger er ikke så vanlig, og tre ganger er det bare ca 1 % som opplever. Så du har oddsene med deg:) Jeg vet det er vanskelig å tro på, for jeg klarte ikke å glede meg over dette svangerskapet før jeg hadde vært på ordinær ul i uke 21... Men det er i hvert fall mulig.

[Anonym bruker]

Så utrolig leit å høre historien din drømmen 2010.

Hadde det selv veldig tøft noen år tilbake. Opplevde en MA i uke 16. Ble raskt gravid igjen, men mistet i SA litt over 12 uker på vei. Var langt nede og trodde jeg aldri kom til å kunne smile og være glad igjen. Jeg er en sosial og utadvent person, men ble innesluttet og trist. Fant ikke glede i noe og ville helst slippe å treffe mennesker.

Måtte være min egen lege og leste mye på nettet i denne perioden. For meg virket det som "den kritiske" fasen var i uke 12 - i perioden der fosteret slutter å få næring fra det gule legemet og kroppen min skal overta ansvaret for å nære fosteret. Ba om å få progesteron tilskudd når jeg ble gravid igjen.

Aner ikke om det var årsaken til at det gikk bra, men vi er i dag lykkelige foreldre til ei jente på 3 år og en gutt på 1,5 år.

Ta tiden til hjelp. Tillat deg å kjenne på sorgen og jeg håper at fremtiden bringer deg mye lykke og at drømmen om ett barn går i oppfyllelse.

 

Alle gode tanker