Hvor mye sosialt?

[Sofia79]

Huff, etter at jeg har blitt mor synes jeg presset i forhold til hva man skal rekke har blitt større enn noen gang. Jeg har nesten bare venner uten barn, og de er i tillegg hypersosiale. Forstår at det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å ha barn for de som ikke har det, men likevel synes jeg at jeg møter liten forståelse for at vi nå må leve et litt annet liv med tanke på den sosiale biten.

 

Vi er sosiale som bare, men et sted må grensen gå. Jeg synes dette er fryktelig vanskelig og bruker altfor mye tid på å tenke på hvordan jeg skal få ukene til å gå opp - noe som stresser veldig! Det krever også sitt å sette grenser i forhold til besteforeldre osv.

 

Er det flere som kjenner det sånn? Jeg føler meg faktisk veldig sliten av et liv som blir så travelt. Jeg føler mest for å ha rolige dager - og ta ting som det kommer. Det er jo virkelig en heltidsjobb bare det å være mor.

 

 

[Collette]

Skjønner hva du mener.. Jeg liker best å ha rolige dager, men blir stadig vekk invitert på ting som gjerne kræsjer med legging osv. Nå har jeg begynt å si nei. De som inviterer har barn selv, men mener at barn ikke er noen hindring. Det er det jo sikkert heller ikke, men jeg blir sliten av å farte mye og synes det er godt å bare være hjemme. Nå har jeg begynt å si at besteforeldrene kan komme til oss i stedet. Ikke gjør mer enn du orker og stå for det. Det spiller ingen rolle om folk synes du er litt rar.

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Jeg tror det er veldig normalt at man faller litt ut av vennegjengen når man får barn. De fleste kommer jo etter da og da faller man inn igjen :-)

 

Jeg har fått mange nye venninner nå med små barn og merker at andre venninner som ikke har barn (ikke alle da!) sklir vekk.

 

Det er vel ingen som skjønner hvor stor forskjell det utgjør å ha barn eller ikke før man får det selv!?

 

 

[frøet76]

Mulig jeg virker lite empatisk nå, men jeg syns nesten du er litt heldig jeg! Jeg har motsatt problem. Føler meg nærmest sviktet av vennene mine, for jeg hører ikke fra dem lenger. Ingen av dem- minus en- har barn, men hun er travelt opptatt med skole nå. De andre jobber fulltid, og er nok for slitne.

Vel, jeg syns du skal sette bremsene på. Fortell omgivelsene dine at du behøver litt tid i ro nå. Vær så åpen om det så mulig. Kanskje du vil angre hvis du ikke får med deg den stille hverdagen med den lille. Den er kun baby en gang! De vil nok forstå deg når de selv blir mamma/pappa. Den gyldne middelvei tror jeg er et stikkord når det gjelder hvile/aktivitet. Ikke for lite og ikke for mye. Lykke til!