dikt til nyfodt gutt

[røre-røre og lille umulius]

Er det noen som har ett lite sott dikt til nyfodt gutt??

Prover aa google,men finner ikke noe pent.

Deler du med meg??

[Gjest]

No opnar livet munnen sin

og ut kjem eg med haudet først

-så redd og tørst

Eg skrik til eg får knoppen min

og varmen ifrå kroppen din.

Eg syg og pustar inn og ut

og er ein naken

nyfødt gut..

 

Hans Sande

[Espoir]

Tja, dette er kanskje ikke så nydelig, men jeg synes likevel det er veldig flott, enten man er religiøs av seg eller ikke:

 

 

Det største mysterium er ikke mer enn det at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp. Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til.

(André Bjerke)

[Hyacinth Bucket]

Før du ble unnfanget, var du ønsket

Før du ble født, var du elsket

Før du hadde vært her en time, var jeg villig til å dø for deg

Slik er kjærlighetens mirakel

------------------------------

 

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

 

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå

 

[Gemini7]

Å møte et barn i blikket

er mer enn et møte med vår

Det er som å dra på en riese

tilbake ti tusener år

Og ikke bare møte

sin egen barndom på ny,

men artens famlende barndom

i tidenes morgengry!

[Denice]

Kanskje noen her som kan hele lykke-liten teksten også?

[Gemini7]

"reise" skulle det selvsagt være i diktet ovenfor.

 

Lykkeliten:

 

Da lykkeliten kom til verden,

var alle himlens stjerner tent,

de blinket: "lykke til på ferden",

som til en gammel, god bekjent!

Og sommernatten var så stille,

men både trær og blomster små,

de sto og blunket til den lille,

som i sin lyse vugge lå.

 

Slik kom da lille lykkeliten

til et av verdens minste land,

og skjønt han va`ke store biten,

så var han dog en liten mann!

Han hadde mørke, brune øyne,

og håret var så sort som kull,

han lå og skrek det første døgnet,

men han har store smilehull!

 

Han har så sterke, faste never,

og slike silkebløte kinn,

og i en silkeseng han lever,

der har han også ranglen sin!

Det er hans verden nu så lenge

det aller første år han har,

og han vil ingen større trenge

før han det første skrittet tar!

 

Til livets ære skjer et under

i alle land hver dag som går,

jå, i ethvert av de sekunder,

som men`skehetens klokker slår!

Men ingen vet og ingen kjenner

den vei ditt lille barn skal gå,

og ingen vet hva skjebnen sender

av lyse dager og av grå!

 

Men Lykkeliten kom til verden,

og da var alle stjerner tent.

Det lovet godt far fremtidsferden,

det var et tegn av skjebnen sendt!

Og sommernatten var så stille,

men både trær og blomster små

de stod og hvisket om den lille,

som i sin lyse vugge lå!

 

[wirre;o)]

Mellom deg og verden

 

Mellom deg og verden

en regnbue

som bærer den

våpenløse vandrer.

 

A.K.Wahl