Keisersnitt vs setefødsel - gode råd?

[Gunnhild 28]

Jenta ligger fremdeles i seteleie, og selv om hun fremdeles har et par uker å snu seg på (uke 34 nå) har jeg begynt å vurdere de ulike alternativene. Problemet er at man får en ny historie hver gang man prater med noen (også i helsevesenet!).

 

Noen sier at det er mye flere komplikasjoner ved setefødsel enn ved vanlig fødsel, mens andre sier dette bare er tull. Noen sier at hvis vannet går skal man legge seg ned med rompa høyt og ringe ambulanse, mens andre sier at også dette er tull. Noen sier at hvis barnet er opp mot 4 kg bør man ta keisersnitt, andre sier at det kun er bekkenstørrelsen som teller. Noen viser til en internasjonalt anerkjent undersøkelse som viser at setefødsel er risikabelt, andre sier dette ikke gjelder i Norge (?).

 

Når det gjelder dette temaet føler jeg altså at det er like mange meninger leger og jordmødre imellom som det er her inne. Og snuing? Er det verdt det? Er det risikabelt? Jeg er i utgangspunktet verken redd for fødsel eller keisersnitt, men jeg ønsker at barnet skal komme ut uten overraskende komplikasjoner.

 

Noen som har vært igjennom dette som har noen erfaringer eller gode råd å dele?

[Anonym bruker]

Hei!

Min ligger også i seteleie- og jeg har begynt å gjøre meg samme tenker som deg. Jeg er i uke 33- så det er enda tid å snu- men siden jeg er førstegangs bør det skje snart.

Slik jeg har forstått det er det mer vanlig i Norge enn i eks england å "snu" barnet manuelt. Dette lykkes oftere hos 2. gangs enn førstegangs- samtidig som det i utg. pkt kun funker for ca 50 %. Det å "snu" brukes slik jeg har forstått det for å få ned antall keisersnitt- og endrer for eksempek ikke komplikasjoner/ dødlighetsforekomsten som er forbundet med setefødsel/ seteleie. I noen tilfeller går det "galt" under snuingen- noe man tar høyde for ved at det hele foregår under beredskap for akutt hastesnitt.

I Norge - selv om det er ulik praksis fra sted til sted- synes det som om at man anbefaler setefødsel fremfor keisersnitt om visse kriterier er oppfylt; bl. a Fødsel etter uke 35, bekkenets størrelse, fosterets vekt (keisersnitt når under 2000g og over 4500). Vektklassen 4000-4500g skal man få en ind. "vurdering" om det skal være vaginalfødsel vs keisersnitt.

Den undersøkelsen du viser til vil jeg tro er en artikkel fra the Lancet fra år 2000. The Lancet er det mest annerkjsente tidsskriftet mtp oppdatert kunnskap i verden idag. Artikkelen er tydelig på at keisersnitt er å foretrekke for barnet, risiko for mor er det samme når det gjelder keisersnitt vs vaginalfødsel.

 

Jeg satser på at kidn min snur seg av seg selv. Jeg vil helst ikke bli snudd engang jeg. I utg. pkt ønsker jeg meg veldig en helt vanlig vaginal fødsel uten komplikasjoner og med friskt barn såklart). Tanken på setefødsel gjør meg bekymret. Jeg tror je vil foretrekke keisersnitt.

 

Legger ved kopi av oppsummeringnen fra The Lancet.

 

 

;

Background For 3-4% of pregnancies, the fetus will be in the breech presentation at term. For most of these women, the approach to delivery is controversial. We did a randomised trial to compare a policy of planned caesarean section with a policy of planned vaginal birth for selected breech-presentation pregnancies.

 

Methods At 121 centres in 26 countries, 2088 women with a singleton fetus in a frank or complete breech presentation were randomly assigned planned caesarean section or planned vaginal birth. Women having a vaginal breech delivery had an experienced clinician at the birth. Mothers and infants were followed-up to 6 weeks post partum. The primary outcomes were perinatal mortality, neonatal mortality, or serious neonatal morbidity; and maternal mortality or serious maternal morbidity. Analysis was by intention to treat.

 

Findings Data were received for 2083 women. Of the 1041 women assigned planned caesarean section, 941 (90·4%) were delivered by caesarean section. Of the 1042 women assigned planned vaginal birth, 591 (56·7%) delivered vaginally. Perinatal mortality, neonatal mortality, or serious neonatal morbidity was significantly lower for the planned caesarean section group than for the planned vaginal birth group (17 of 1039 [1·6%] vs 52 of 1039 [5·0%]; relative risk 0·33 [95% CI 0·19-0·56]; p<0·0001). There were no differences between groups in terms of maternal mortality or serious maternal morbidity (41 of 1041 [3·9%] vs 33 of 1042 [3·2%]; 1·24 [0·79-1·95]; p=0·35).

 

Interpretation Planned caesarean section is better than planned vaginal birth for the term fetus in the breech presentation; serious maternal complications are similar between the groups.

 

Og jeg tror kanskje du finner artikkelen her:

http://www.thelancet.com/search/search.isa

 

eller du kan gå til www.thelancet.com og søke på fx. BIRTH, VAGINAL, RISK, så bør det være den første som kommer opp.

__________________

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg fødte barn i setefødsel 1999. Han var min førstefødte og det ble oppdaget 3 uker før termin at han lå "feil" vei. Det var for sent å prøve noen "snuoperasjon". Jeg ble sendt til røntgen og det ble påvist at mitt bekken var stort nok til å føde vaginalt. På SiV fikk man den gangen (for ti år siden) ikke velge selv, men det ble bestemt at jeg skulle føde normalt. Jeg stolte fullt og fast på legene og jordmor og var i forkant helt rolig på at dette skulle gå bra.

 

En uke senere (altså to uker før termin) gikk vannet og jeg ringte sykehuset. Der fikk jeg beskjed om at jeg måtte komme så snart som mulig. Det tok omtrent to timer før jeg var på sykehuset, hvor jeg ble kjørt rett inn på fødeavdelingen. Hele veien fikk jeg topp oppfølging og service med ekstra tilsyn både av jordmor og fødselslege. Jeg hadde blitt forespeilet en nokså lang fødsel siden det var setefødsel og første gang, men etter sju timer fødte jeg en flott gutt! Gjennom hele fødselen var det både lege og jordmor til stede, jeg fikk epidural (i alle fall den gangen var det obligatorisk ved setefødsel) og følte meg veldig trygg og god. Barnet hadde det også helt strålende!

 

Senere har jeg født et barn på "vanlig" vis, men fødselsopplevelsen den gangen var ikke på langtnær så fin.

 

Setefødsel gir deg visse fordeler på sykehuset når det gjelder oppfølging og det å bli ivaretatt. Dersom det barnet jeg nå bærer skulle bestemme seg for å legge seg til "feil" vei, er jeg ikke det minste redd for å gjennomgå en setefødsel igjen.

 

Stol på kroppen din og på legene! Dersom de sier at det er OK får du helt sikkert uansett en fin opplevelse! Også kommer det jo et lite barn ut av det hele....

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært gjennom setefødsel, men har en baby som har ligget med hodet ned i ti uker for så å snu seg i sete uke 39... så jeg skal på ultralyd og røntken aber snell for å avgjøre om jeg kan føde vaginalt eller ks.. Jeg har derfor lest meg opp i full fart, og kom over denne artikkelen Tidsskrift for Den Norske Legeforening som kommenterer funnene i Lancet-artikkelen fra norsk perspektiv og erfaring:

 

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=260400

 

Her er et lite utdrag:

 

"En undersøkelse fra Haukeland Sykehus publisert i 1997, viste at av 1 212 setefødsler ved termin, ble 53 % av kvinnene forløst vaginalt, 22 % ved elektivt- og 26 % ved akutt keisersnitt (4). Dødelighet var 0,7 %, men når letale misdannelser ble ekskludert, slik de også ble i den internasjonale studien, var dødeligheten 0,1 %. Særlig viktig er opplysningen om at ingen av barna døde eller hadde alvorlig skade på grunn av vaginal setefødsel. En eldre undersøkelse fra Rikshospitalet viste at økt bruk av keisersnitt ved seteleie (8 – 32 %) ikke gav påviselig bedring av de perinatale resultater (5). Dessverre var ingen av disse undersøkelsene randomiserte. Likevel må det være grunnlag for å hevde at resultatene ved seteleie i Norge ikke gir grunn til bekymring. Vi har en tydelig utvelgelsesprosess før akseptering til vaginal fødsel, nøye overvåking under fødsel og større erfaring i vaginal forløsning ved bruk av Løvsets unike metode enn det som er vanlig i mange andre land."

 

Jeg synes i hvert fall det var betryggende og opplysende å lese denne artikkelen. Jeg har tillit til at helsepersonellet gjør gode vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

 

 

[Suss@ med 3 gutter]

Jeg fødte seteleie for 4 mnd side,, fantastisk opplevelse!!

Min historie ligger litt lenger nede på siden her, det er ganske betryggende lesning for dere med bebi i sete!!

 

Lykke til jenter:)

[Suss@ med 3 gutter]

legger den inn her så kan dere lese:)

 

På tirsdag klokka 14.37 kom min lille gutt 3815g og 36.5 rundt hode.

De har ikke målt lengde ennå siden han kom med rompa først, men han er 31 cm fra hodet til rompa:)

 

På tirsdag klokka 6 våknet jeg med noen sterke murringer og det km blod på dopapiret så da tenkte jeg att det endelig var i gang.Har gått å¨murra så lenge att jeg ikke tørte å håpe:)..

Gikk hjemme å venta på noe mere, men det dabba egentlig av så gikk og la meg igjen, fikk sove i noen timer..Glad for det!..

Våkna i 9-10 tia med noe som minnet om rier, men tenkte att dette tar jo tid så jeg og min mann gikk ut for å handle oss noe mat, ville ha han hjemme siden jeg hadde beg å blø litt.

Så klokka 10 da vi kom hjem far butikken kom det ett par skikkelige rier, og da sa jeg til mannen min att nå må vi dra..

Og godt var det for når vi kom på føden klokka 10.45 hadde jeg full åpning, og en fryktelig trang til å gå på do-..

Jeg trodde egentlig vi hadde kjempe god tid siden jeg ikke hadde hatt noen jevne rier eller noe..Men det hadde jeg tydeligvis ikke...

Men da ble det hektisk på føden ja, ble hevet inn på en fødestue og plutselig var det 8 stykker der inne..hehe..

Alt ble gjort klart i hu og hast, og det var ikke tid til smertelindring utenom lystgass, deilige lystgass..

Men siden gutten satt i sete hadde han ikke tenkt og komme lenger ned i bekkenet, så fødselen stoppet egentlig litt opp det, så da fikk jeg fødespinal, helt fantastisk var det..( og masse drypp for å få fortgang)

Lå der i ett par time ca, og ingenting skjedde så da ble det bestemt haste snitt siden jeg hadde ligget for lenge med full åpning uten framgamg..

Det eneste som hadde skjedd var att vannet hadde gått..

Så jeg ble gjort klar på fødestuen til å bli trillet av gårde, da jeg kjente ett forferdelig press..

Jeg skrek til jm att om det skal bli ks så må vi gå NÅ, for han kommer nå,,hehe..

Jm sjekket meg og så stompen hans, da ble det kaos igjen og alle kom løpende, legen sto å klødde seg i huet og sa ja men vi skal jo opperere..hehe, men jm sa nei det blir fødsel nå..

Alle heiv seg rundt og 7 min og tre deilige pressrier senere var han ute..

Det var så deilig å presse att det er helt ubeskrivelig, en lettelse for hele kroppen min som jeg ikke styrte lenger måtte bare følge etter..

Legen var å helt fantastisk, der ho bare vrei ut skuldrene og hodet mens jeg presset..

Han var litt medtatt men kom seg etter noen minutter og har det helt fint nå.

Jeg revnet ingenting, ikke ett skrubbsår en gang..

Ble heller ikke klipt, eller brukt tang..

2 timer etterpå hadde jeg dusjet og var oppe og gikk:)

(fikk ikke lov å reise meg før det)

 

Jeg syntes faktisk det var bedre å føde sete en hode fødsel..

Så i dag kom vi hjem og bare koser oss:)

 

Håper dette hjalp litt til dere som har bebi i sete og gruer dere veldig, for det kan gå så veldig bra!!

 

(beklager alle skrive feilene,,hehe)

Og en ting til er att jeg har brukt jordnøtt ole siden uke 35 i underlivet, og jm sa att det hadde vært en bra innvestering for jeg hadde veldig bra vev, og var nok derfor jeg ikke hadde revnet noe)

 

 

Masse skrivefeil, men gidder ikke rette de opp:)

[AnKi!]

Heisann!

 

Jeg har fått bekreftet ved rønken at jeg ikke kan føde vaginalt viss barnet ligger i sete. Jeg har 2 barn fra før som begge er blitt snudd. Den første låg i tverrleie så den måtte jo gjøres noe med. Og den andre i sete, den andre måtte jeg snu 2 ganger..Den rakkeren..he he.

Men det jeg vil fram til er at jeg har ikke hatt noen form for skrekkopplevelse ved å snu barna. Tvert i mot har det jo faktisk ført til at jeg har født 2 velskapte gutter ved normal vaginal fødsel.

Nå er jeg gravid med tredje og er ganske så sikker på at den så snus den også... Ubehagelig er det, men VELL verd det!!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Må sies att det ikke er alle sykehus som snur bebier i sete, pga unødvendig risiko!

[Anonym bruker]

Og hastekeisersnitt er ikke en risiko....

Alt i livet kan jo ses på som en unødvendig risiko....