Kan jeg spør hvor mange som har mistet i første svangerskap, og det gikk fint i neste graviditet?

[Anonym bruker]

Spør fordi jeg nettopp har opplevd å miste i MA i mitt første svangerskap, og er nå egentlig livredd for at det skal skje igjen..

 

På sykehuset sa de at det mest sansynlig kom til å få bra neste gang, da det var sjelden å miste flere ganger etter hverandre..men det er ikke mitt inntrykk når jeg skriver med mange her på bim som faktisk har mistet flere ganger på rad

 

Så hva er egentlig realiteten?

 

 

[Anonym bruker]

hei

først må jeg si at jeg føler meg deg. Jeg mistet tvillinger i senabort i uke 20.Det mest grusomme en kan gå igjennom. Alt faller i grus, alle forventninger og gleder bare forsvinner, og en sitter igjen med tanker om hvordan livet hadde blitt om ting gikk som de skulle.

 

året etter at jeg mistet var jeg gravid på nytt - med blandet følelser, men mest av alt kjempe glad. denne gangen gikk det veldig fint ) god oppfølging fra lege og sykehus )

så i dag er jeg lykkelig og stolt mamma til en nydelig gutt )

 

lykke til !!

[Anonym bruker]

Så trist å høre om tvillingene du mistet det må være grusomt å miste så sent. Jeg var akkurat kommet over i 2.tri når jeg mistet, men den lille sluttet å leve mye tidligere fikk vi vite.

 

Det er godt å høre at det gikk bra andre gangen å miste barnet man har gått med i magen så lenge, er noe man aldri glemmer tror jeg.. så er redd jeg også kommer til å ha blandet følelser når jeg blir gravid igjen.

 

Du må kose deg masse med gutten din, det må være så herlig å ha babyen sin i armene etter så mye engstelse gjennom svangerskapet

 

Lurer på om det er flere der ute som har opplevd at det har gått bra andre gangen?

[leo77]

Kjenner følelsen ja. Vi mista ei jente i medisinsk abort veke 20 i januar. Tida etter var fyllt av tomhet. Vi er no 12+4. Det har vore 12 vonde, lange veker, fylt av gråt, redsel og smerter( inbilte?) Var på UL i 9, og ny idag, ALT ser bra ut, eg er så lukkeleg.

[Anonym bruker]

Uff, at livet kan være så urettferdig for noen går alle svangerskapene fint, og for andre så må man gjennom masse vonde ting før man endelig har en liten i armene.

 

Kan ikke forstille meg hvor vondt det må være å miste så sent som dere gjorde, men er godt å høre at dere er gravide på nytt og at det har gått bra sålangt

 

Tenker at man bare må ta en dag om gangen når man blir gravid igjen, men det er sikkert ikke lett i det hele tatt!

 

Lykke til videre i svangerskapet leo77 håper at det går kjempe fint!

[Anonym bruker]

Jeg opplevde MA i mitt første svangerskap, deretter hadde jeg et svangerskap som gikk kjempefint og jeg fødte et frisk og velskapt barn, mitt tredje svangerskap endte i SA. Nå er jeg gravid for fjerde gang, og er selvfølgelig spent på om det går bra denne gangen. Satser på at det går helt fint.

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Tror kanskje at grunnen til at det står så mye om SA og MA og gjentatte slike på forumet her inne er fordi det ikke er så lett å snakke om slikt med andre enn dem som har opplevd det før. Går det bra i graviditeten, så er det ikke så mye å si liksom.

 

I min første graviditet var jeg bare innom her og sjekket en gang i uken for å se og lese om utviklingen på fosteret på min side. Andre gang jeg ble gravid trodde jeg det skulle bli likedan, men så mistet jeg i uke 14 og siden har jeg vært veldig aktiv her inne. Jeg trengte å skjønne at det var vanlig å miste, at det ikke behøver å bety at jeg aldri skal lykkes med å få fler barn.

 

Men legen in sa at det var den vanligste tanken fra den som har mistet i ettertid, alle tror de aldri mer skal bli gravide, men veldig mange går det bra med senere.

[Anonym bruker]

Ja det er trist å lese at så mange opplever å miste. Og det er nok flere enn man tror rundt om, men som du sier så er dette en plass der man kan skrive om disse vonde opplevelsene. Og kanskje du har rett at det derfor virker som om det er veldig vanlig å miste flere ganger.

 

Men føler det er viktig å lese disse historiene, for vet selv hvor godt det er å få skrive ned følelsene etter å ha mistet. Og å oppleve at det er noen som tar seg tid til å svare og trøste.

 

Men blir bekymret for at jeg skal oppleve det samme, for det må være grusomt. Så får vel bare håpe at det går bra neste gang, og at vi får ett frisk barn en gang i fremtiden. Mer kan vi jo ikke gjøre..

 

Lykke til i svangerskapet alle sammen, håper det går kjempe fint