føler presset..

[carina86]

hei hei.

jeg ville bare inn her å prate litt, vet ikke helt hvem jeg skal prate med.

Manen min og jeg prøver på ett barn til, har en sønn på 14 mnd alt..

men ønsker oss en til, en bror eller en søster til god gutten vår.

 

vi var på vei til en til men mistet fosteret for tre uker siden...

så nå må vi begynne på nytt igjen.

 

problemt mitt er jo det at jeg føler et press på å bli gravid...

mannen min skulle gjæne ønske ar jeg var uke 40 alt, mens jeg ikke har så dårlig tid. men jeg føler nå(også før jeg blegravid g mistet) at når vi har sex så må den sitte, hvis ikke er det noe feil med meg,

er liksom redd for å skuffe,

 

er det noen andre som føler no press eller bare vil prate så si i fra.

[nicki82]

Wow..den det var en helt ny vinkling for min del.

Jeg er førstegangs prøver og hittill har jg følt veldig at det for det meste er press på samboeren min. Vi vet nå ikke om svømmerne hannes er fullt så svømmedyktig.

Ser problematikken din, og forstår godt at det ikke er lett.

Og når det kommer til ordet "skuffe", synes jg at det ordet i utgangspunktet ikke burde eksistert. Har selv båret på den i forskjellige anledninger, og det er en teit følelse!!! Den gir en ingenting bortsett fra balast og dårlig samvittighet!!!

Jeg ville ha pratet med samboeren min om det og overført litt av balasten, dere er jo to om den saken. Ikke rettferdig at han presser på deg uten at du kan presse tilbake;)

 

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Henger meg litt på innlegget over her, der sto det mye klokt. Tror vel rett og slett dere må sette dere ned og snakket litt sammen, avklare en del forventninger dere har til hverandre. Er også litt nytt at presset på en måte ligger på deg, leser jo om de flaeste her inne at det er omvendt. Mulig du ikke er helt klar ennå, sitter litt sorg igjen etter den dere mistet??? Både det psykiske og det fysiske må være på plass før man har lyst til og prøve igjen tror jeg.......og den dere har er jo ikke så stor ennå, så jeg føler jo dere ikke har så dårlig tid da:)

 

Men det viktiste er at ordet skuffet og skyld må bort, og at DU har lyst igjen:)

 

Klem fra

[carina86]

tusen takk for svarene.

det er ikke det at jeg ikke vil ha fler barn men jeg har ikke dårlig tid med det, som dere sier så har vi en som er liten enda.

men med 1 man hadde jeg et veldig tungt svangerskap... kastet opp i ni mnd, å følte jeg var alene. vi har pratet sammen å han har forstått dette og er forberet på at neste gang må han være med mer.

 

blir jeg gravid nå er ikke det noe eg blir lei meg over!!!

 

men han har så store forventinger til at man blir gravid med en gang, at jeg føler jeg feiler hvis jeg ikke blir det.. men vi har snakket om det å da sa han at hvis jeg føler at han presser så står vi over, det gjør liksom ikke noe en vi er jo forsatt der vi var for jeg vil jo ha ett barn til.

[nicki82]

Så fint dere kan snakke sammen om felles opplevelser:)

Lykke til videre på veien:)

Håper at denne graviditeten vil bli bedre for dere begge:)