Anonym bruker Skrevet 25. august 2009 #1 Skrevet 25. august 2009 har ingen å bli med til fødestua, blir trist å tenke at jeg må føde alene :-(
duracellmamma Skrevet 25. august 2009 #2 Skrevet 25. august 2009 hva med mor? jeg blir også alenemor men skal ha med min mamma...
midgard Skrevet 26. august 2009 #3 Skrevet 26. august 2009 eller en god vennine.... jeg hadde med meg mamma, det føltes trygt:)
Anonym bruker Skrevet 26. august 2009 #4 Skrevet 26. august 2009 kommunen skulle ha betalt doula for de som ikke har noen å være hos de under fødselen.. nå har jeg jo mamma, men synes det er litt ekkelt å ha henne der. vi krangler hele tiden og ses hvert 3. år ) kan jo ha venner med, men det er bare ubehagelig. har mest lyst å være alene før og under fødselen.
LMKHA Skrevet 27. august 2009 #5 Skrevet 27. august 2009 Heisann Jeg er alene, men hadde søsteren min der. Det er jeg veldig glad for. Under selve fødselen trengte jeg ikke henne så mye, da har man jo jormora der. Men det er alt det andre.. Noen som kommer inn på sykehuset sammen med deg. Eller når man begynner å få rier. Jeg er ganske selvstendig av meg. Trodde jeg skulle klare meg fint uten støtte fra noen. Der tok jeg feil ! Særlig etter fødselen trengte jeg støtte. Man føler seg ganske alene når man ligger der med et lite nurk.. Hormonene raste rundt i kroppen, man har vondt.. man skal amme ( det kan gjøre veldig vondt i starten) og man får lite søvn. Hadde det ikke vært for støtten jeg fikk kunne jeg gått inn i en fødselsdeppresjon. Jeg har hatt problemer i oppveksten og et vanskelig forhold til barnefar samt slitt litt økonomisk. Dette er faktorer som øker risikoen for fødselsdepresjon. Les denne linken hvis dere er interessert i å finne ut mer : http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/barsel/foedselsdepresjon.php Ikke meningen å skremme noen. Ønsker bare å gi litt råd om hva som kan skje. Jeg var ikke forberedt på dette. tenkte at siden jeg var så psykisk og fysisk sterk så ville ikke dette gjelde meg. Heldigvis hadde jeg noen rundt meg som var klar over hva jeg var på vei inn i som tok vare på meg. Å bli mor er noe man bare kan forstå etter man har blitt det ! I begynnelsen er man supersensitiv og veldig sårbar.Det er helt nødvendig fordi man skal ta vare på barnet. Lykke til jenter !
Anonym bruker Skrevet 28. august 2009 #6 Skrevet 28. august 2009 uff så trist jeg blir aleine mor, men x'en skal fortsatt være me på fødselen og har vært med til legen og skal være med på ultralyd ellers hadde jeg tatt med meg mamma..!! vi er jo veldig unge da, er 19 og 21 år så syns det er veldig bra att vi klarer og gjøre dette sammen selvom det er slutt mellom oss..!
Anonym bruker Skrevet 30. august 2009 #7 Skrevet 30. august 2009 Signerer anonym over her, bortsett fra at vi er litt eldre.... Vi har tross alt vært sammen i nesten 8 år, og vi har et barn til sammen og kunne egentlig ikke tenkt meg å ha med meg noen andre selv om jeg er rimelig forbanna på han akkurat nå. Rare greier men, sånn er det.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2009 #8 Skrevet 11. september 2009 uff det er ikke altid lett..Litt samme situsjon som deg,blir alene og ikke noe særlig god kontakt med mamman min...Og skjønner deg veldig godt at du ikke vil ha med venninder...
Anonym bruker Skrevet 13. september 2009 #9 Skrevet 13. september 2009 jeg blir også allene, mamma må passe sønnen min mest sannsynli
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå