Vakumfødsel uten bedøvelse... - men en grei fødsel!

[Makko med to små gutter]

Hadde et trøblete svangerskap, med kraftig bekkenløsning fra uke 22 og var sengeliggende med kraftige regelmessige rier fra uke 32. Ekstreme mengder vann i kroppen. Men ukene før fødsel var ikke så verst. Når jeg var kommet til uke 37 fikk jeg lov å bevege meg, og det var deilig!

 

Siste uka før fødsel hadde jeg masrier hver natt, så når jeg fikk det denne natta og, tenkte jeg at det bare var tull. Men når vannet gikk halv fire skjønte jeg det var alvor. Men riene roet seg, så jeg luftet bikkja, vasket og ryddet litt før jeg ringte føden. Der fikk jeg kjeft og beskjed om at jeg skulle ha kommet inn med engang (selvom hodet var festet). Jeg tusler inn til mannen og legger meg i senga, inntil han. Sier vi må på føden og at vannet har gått... han mumler han noe om at vi kanskje kan vente litt til, han er så trøtt! Lite spennende som foregikk på føden halv fem. Både blodtrykk og pulsen til ungen er ok så vi blir sendt hjem igjen. Bikkja blir luftet atter en gang, litt mer rydding, og ny tur med bikkja. Det begynner å bli tett mellom riene, og vi bestemmer oss for å dra tilbake. -"vent litt, jeg skal bare betale regninger først, -henger du opp klesvaska?" -denne gangen er det jeg som er træg ;-)

 

På føden får vi høre senere at de spøkte med at vi kom iallefall IKKE til å bli skrevet inn, så rolige som vi var. Men jo da, 4cm åpning kl halv ni. Jeg vandrer i gangen en god stund, svigermor har messet om at alt går fortere om man er i aktivitet. -Ligge gjør uansett vondt. Så får jeg et bad. Jeg HATER å bade, men nå er det bare deilig! -Det gikk relativt fort, men heftig til full åpning. Men så skjedde det lite, pressrier i mange mange timer, de var ikke så ille (hadde nesten ikke smerter når jeg pressa!) og jeg var sliten og sovnet noen ganger i mellom. Etter 3-4timer med pressrier ble jeg dratt opp av badekaret. Jeg skulle ha drypp, det var langt mellom riene, og baby'n skled opp i bekkenet mellom hver gang. Dryppet hjelper lite, etter en liten stund (10min?) blir helle bøtteballetten kaldt inn. To leger, to barnepleiere, og 3 JM. Ble fortalt at ungen skulle ut NÅ (baby'n hadde hele tiden fin puls!, men dette hadde vart altfor lenge). Legen som satte på vakum var ikke forsiktig, det var jævlig vondt og jeg skreik hele tiden. -Fikk beskjed om å presse når jeg fikk ri, men helt ærlig, jeg kjente det ikke!!!! Etter 2-3ri (jeg mener tre, mannen to) var mini ute, det tok ikke så mange minuttene. Var kjemperart å få mini på brystet, synes det var ekkelt å kjenne navelstrengen som ennå forbandt oss. Morkaka kom ut uten at jeg egentlig la så stor notis av det. Fikk 3 sting (kjente ikke særlig til det heller), mens mini lå i armene til far. Så fikk vi være litt alene før en barnepleier kom å skulle hjelpe til å få mini til å amme. Men han hadde sugd seg fast i puppen før hun var klar. Følesen når alt var over, var skikkelig heftig, endelig var lillegullet vårt sammen med oss!

 

Fysisk sett var jeg i strålende form etter fødsel. Jeg gikk selv i dusjen, og etterpå over i et rom der vi skulle vente for å få komme på hotellet. Alt vannet forsvant som dugg for solen, bekkenløsninga var borte. Jeg var litt øm i underlivet, that's it! Gikk noen km tur dagen etter, og syklet med bikkja igjen 5 dager etter fødsel :-)

 

Så vakumfødsel trenger slett ikke å være ille!

 

Nå er lillegutt blitt et år, og vi håper at det snart blir en til inne i magen :-)