NEI - det endelige svaret... :´-(

[Sesilia]

I dag sa han:

 

NEI. Jeg vil ikke ha flere barn. Lurer du meg så går jeg fra deg.

 

SAMTIDIG insisterer han på å være med meg og sønnen vår........

Vet ikke helt opp/ned, jeg........

 

 

Veldig, veldig lei meg...... :´-(

[ravnejenta]

 

Så trasig. Det må være tungt.

 

Synes han høres ganske kravstor ut. Han vil ikke gi deg det du ønsker, men du MÅ gi ham det han ønsker, nemlig deg og ett barn? Han kan jo insistere så mye han vil, med han kan han jo ikke tvinge deg til å bli.

 

Vil du bli?

 

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg ser at du bare er 24 år. Kanskje han bare vil vente noen år sånn han får utfolde seg selv litt? Noen mannfolk har det for vane.. Om et par år kanskje han har snudd helt om. Jeg hadde ikke tatt dette for god fisk!

[Sesilia]

Egentlig så vil jeg jo være med han, utenom dette så er han drømmemannen min... Men det er å utrolig tungt... Har spurt ham om han virkelig mener at hvis jeg vil ha flere barn, så må jeg ha de med en annen mann? Og det vil han jo selvfølgelig ikke... Utrolig vondt dette her... Føler virkelig at det er krise nå, og at vi står ved et veikryss...

[Sesilia]

Hvis jeg visste at han ville ha barn om noen år, så kunne jeg slått meg til ro med det... Men han vil ikke love noen ting, og det skjønner jeg for så vidt, men jeg orker ikke stort mer av dette! Han tror ikke han noen gang FÅR LYST. Det er det det handler om for han, om han kjenner han har lyst eller ikke... Enebarn er uakseptabelt for meg, og det vet han, det har han visst hele tiden! Men likevel synes han at vår sønn skal være det... vet ikke hvor lenge jeg skal vente på han heller, han har visst i tre år at han denne sommeren skulle gi meg et skikkelig svar...

 

Poenget er at vi har snakket om dette lenge, at han har tenkt lenge, og sagt mange ganger at dette er svaret han kanskje lander på... Skulle ønske jeg hadde visst dette FØR jeg satsa på ham!! FØR jeg gifta meg! FØR jeg hadde sex med han og ble gravid... FØR jeg fortalte han at jeg var gravid! Jeg er så ulykkelig! Og det hjelper fint lite at tre av våre søsken også er i denne fasen, har småbarn, er gravide eller prøver å bli det...

 

Jeg er virkelig lei meg... Skjønner hva du mener med god fisk, men han sårer meg så enormt! Vi ble unge foreldre, og det er NÅ småbarnstiden er her, ikke når vi er over 30...

 

Lei meg...

[Anonym bruker]

Har lest mange historier som er lik den du forteller her Sesilia:(

Om at når de har fått ett barn, så vil ikke mannen ha flere..

Det finnes nok tusen grunner til det. Barn er et ømfintlig tema, noe som rører oss veldig dypt! Mennene føler ikke på dette sånn som vi kvinner gjør.

Jeg tror det må være en grunn til at han ikke ønsker flere, har du spurt han hva det kan være?

Er ikke noe særlig å ha bare ett barn når man alltid har ønsket seg flere. En drøm blir knust, og det gjør vondt! Du må bestemme deg for hva DU vil, tenk på deg selv, vær egoistisk. Du har all verdens tid til å finne deg en ny drømmemann, de finnes overalt, han er slettes ikke den eneste ene i dette langstrakte land;)

 

Ikke la dette ødelegge deg fullstendig. Sett deg ned i sofaen en kveld, ved siden av han, og si du har noe viktig å snakke med han om. Hold han i hendene (vet det høres klissete ut, men det er faktisk utrolig sterkt) og fortell han akuratt det du føler om saken. Viss han DA sier at han fremdeles ikke vil ha flere, så foreslå en pause. Kanskje han begynner å tenke litt da...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det neiet hadde betydd et nei til å fortsette forholdet også for meg... Dumt at dere ikke avklarte dette før dere fikk barn da, men det er jo for sent nå.

[Sesilia]

Kjære Anonym 00:13

 

Ja, jeg har spurt ham hva grunnen er... Og etter det han svarer, så er det et firedelt svar:

- en liten del av ham har angst fordi førstemann ikke var planlagt... Dette har han nå vært til samtale for, for å få hjelp til bearbeide det som skjedde den gangen...

- han vet ikke om han noensinne får lyst. Han tror ikke han har lyst på det ansvaret.

- han tenker på seg selv og sitt eget liv, han har jo lyst til å gjøre sine ting også... (han er musiker)

- han tenker på min helse, og vil at jeg skal få godkjenning av legen til at jeg kan/bør få flere barn... (legen er veldig positiv til dette...)

 

Vi har hatt en slik, lang smatale nå som du beskriver... Og jeg tok opp det om vi bør ha en pause, om han bør gjøre de tingene han har så lyst til og kjenne litt på hva han egentlig vil... Jeg har oppfordret ham til å reise til Oslo, for det har han snakket litt om at han har lyst til å gjøre, og han kjenner flere i miljøet der inne... Men da svarte han nei! At han vil heller være med oss!

 

Og så sa han plutselig - fullstendig fra blå himmel - at han ikke egentlig hadde bestemt seg fullstendig likevel. Hvis jeg fikk en nøytral og konstruktiv vurdering av helsa mi, og at jeg kan klare det reint fysisk, så vil han vurdere det...

 

MEN jeg kommer ikke til å klare det å få et nytt, lite håp som enda en gang blir knust hvis han svarer "nei, jeg har ikke lyst" etter at jeg har fått en slik vurdering. Jeg skal til legen til uka, har muligens cøliaki, og kroppen min er i ulage akkurat nå fordi jeg spiser gluten for å kunne ta en cøliakitest... Hvis jeg nå får denne "godkjenningen" fra legen min om at jeg kan klare dette, og han så svarer nei igjen, da kommer jeg til å bli fullstendig knust!!! Da orker jeg ikke mer!!! Da har jeg rett og slett ikke flere krefter igjen til å kjempe for denne mannen!!

 

Det er så sårt og vondt....

 

Oppdatering kommer......

[Sesilia]

Til Anonym 11:24

 

Ja, det føles virkelig surt at dette ikke ble avklart på forhånd...

 

Mamma og stefaren min ble skilt delvis på grunn av svært forskjellig syn på barneoppdragelse, så jeg bestemte meg for at dette skulle avklares FØR jeg sa ja til å gifte meg! Og barneoppdragelsen er vi enige om... Men det er så trist og bitetrt at vi ikke avklarte antall barn!! For da er det jo barn som driver oss også fra hverandre..... Er det dette man kaller arvesynd, barna gjentar foreldrenes tabber?

 

Som jeg skrev over, har han nå plutselig latt døra stå ørlite på gløtt igjen, men hvis han slenger den døra rett i hodet på meg igjen, da orker jeg ikke å fortsette dette forholdet!! Selv om vi har det så utrolig bra ellers, dette med barn gjør bare altfor vondt......

[ravnejenta]

Ønsker deg masse lykke til hos legen, og at du får klarsignal derfra. Og at du får den støtten du trenger fra mannen din. For meg høres det ut som det kan ordne seg. Virket jo som han innså hva han kunne miste, og tok et valg etter det.

[Sesilia]

Takk...

Det kan virke som det ordner seg, så nå krysser jeg alle fingre og tær for det... Håper så veldig, veldig at det skal gå bra...

[Ella-83]

Hvordan har det gått?

Krysser fingrene for deg.

[Sesilia]

Jeg er foreløpig syk, så han har fått en gratis pause fra hele spørsmålet - det er jo uansett ikke mulig å gjøre noe med saken riktig enda... Til fredag skal han i tillegg på rådgivning, og han har sagt at han håper det vil hjelpe ham å få litt perspektiv! Så får vi se hva som kommer ut av det...

 

Så, statusen har ikke endra seg stort. Legen er positiv til at jeg kan få barn, jordmoren er også veldig positiv til det, så nå er det bare mannen igjen...

 

Takk for at du krysser fingrene!