Mollymamma!

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

Så akkurat at du hadde vært innom her, og derfor prøver jeg å huke deg :-) Ser at du nærmer deg termin, og etter det jeg kan forstår går alt bra?

 

Lurer også på om du kan gi meg noen tips til hvordan man til syvende og sist kan lykkes med å skaffe et småsøsken. Husker at du har slitt lenge, har du fått noen spesiell oppfølging/behandling i dette svangerskapet?

 

Vet ikke om du har lest at mitt siste svangerskap endte i MA i uke 11 i juni. Og det før der endte i senabort i uke 14 i fjor høst. Tiden går, jeg har selvsagt vært både langt nede og dypt frustrert over dette, men synes jo jeg må prøve igjen. Jeg blir jo gravid med kun akupunkturhjelp, kanskje kunne det gått uten også, har ikke tatt medikamenter eller fått annen behandling. Men hvordan i all verden skal jeg få det til å gå helt til mål?

 

Føler at vi har en lignende historie og omtrent samme alder, og jeg tenker litt sånn: "kan hun, så kan jeg.." Men hvordan?

 

Er klar for å begynne å prøve igjen nå - har trengt en pustepause etter siste trøkk i juni. Men er selvsagt redd for å bli gravid fordi jeg er redd for at det skal gå alt igjen. Suger derfor til meg alle tips til ting som kan hjelpe..

 

Håper du svarer.

 

[mollymamma]

Så koselig at du huker tak i meg ) Har ikke vært innom så ofte her på BiM, mest fordi jeg har vært mye engstelig dette svangerskapet og bare har håpet at tiden skal fly avgårde. Men - nå nærmer det seg termin, og jeg føler meg lykkelig gravid og forventningsfull )

 

Selv om jeg ikke har vært her så mye disse månedene, har jeg fulgt deg og din historie. Ved MA`en i vår begynte jeg å skrive et innlegg til deg, men klarte ikke å fullføre - så det ble med tårer og varme tanker din vei.

 

Vet ikke om jeg har noen tips å komme med. For meg er det fortsatt et mirakel at jeg nå endelig skal bli tobarnsmamma. Mistet jo tre ganger før vi fikk utredning - gode resultater for meg, mens mannen min hadde så dårlig sædkvalitet at han ble videresendt til spesialist. Hvis jeg ikke husker feil ble det sagt at vi kun hadde noen få prosent (3-4) sjanse til å lykkes med å bli gravide, i tillegg til at de ikke visste hvorfor jeg mistet hele tiden. Vi hadde god oppfølging fra sykehuset innlandet (Elverum) hele tiden, og hadde det ikke vært for en optimistisk gyn. hadde vi nok ikke prøvd så lenge som vi gjorde. Etter flere måneder uten positiv test, begynte jeg på pergo. Selv om jeg hadde gode prøveresultat mente gyn. at pergo kunne gjøre eggene ennå mer mottagelige, og at det var verdt å prøve det ut. Skulle egentlig gå på tre doble kurer etter hverandre, men valgte enkeltkur først uten resultat. Etter dobbeltkur måneden etter orket jeg ikke mer - mensen kom på julaften, og jeg stod på badet og gråt. La hele babyprosjektet på hylla, fulgte ikke med på EL måneden etter - og var knapt i nærheten av mannen den neste måneden. Men - litt var nok og i slutten av januar satt jeg plutselig med en positiv test )) Har hatt veldig god oppfølging hele tiden. Gikk på crinone og albyl-E fram til uke 12 tror jeg det var. Albyl-E er blodfortynnende, men virker også betennelsesdempende. Jeg har slitt med div. senebetennelser de siste årene, noe som ikke vises på utredning, men som kan ha hatt en innvirkning på at det har gått galt flere ganger. Time hos JM stort sett hver 14. dag og flere UL, mest for at jeg skal føle meg trygg.

 

Forstår godt alle dine nedturer i forbindelse med prøvingen, men blir glad for å høre at du føler deg klar for å prøve igjen. Det er vanskelig å gi slipp på håp og ønsker om et barn til, og når jeg nå sitter her med en livlig krabat på innsiden er jeg så glad for at vi prøvde litt til og litt til.

 

Vet ikke om du finner noen gode tips her, men håper du hvertfall finner styrke til å prøve enda litt til og enda litt til. Varme tanker og pågangsmot din vei.

 

Varm klem fra mollymamma.