Min mann liker dameklær, altså han liker å kle seg som dame.

[Anonym bruker]

Det var ikke slikt jeg hadde drømt om, ikke mens jeg går gravid, sikkert fordi vi har vært sammen i 4,5 år og har en sønn på 3år. Er gravid i uke 34, vi er jo en familie.

Viser at han og jeg kan prate sammen å at vi kan stole på hverandre,det kom jo som ett sjokk, fikk nærmest en vond følelse av sårhet, ble trist men ettersom jeg fikk summert meg å hørt gnåle hans en uke så kan jeg jo ikke forlate han p.g.a. at han liker dameklær og liker av og til kle seg som dame.

Kan vel si han har kommet utav skapet, dette er jo bedre enn om han var utro å likevel ikke utro.

Jeg hadde aldri drømt om en mann som liker å gå i dameklær, høye hæler, sminke altså hele pakka.

Han har lovet å være min mann, skal ikke skifte kjønn.

Likevel sitter jeg med en merkelig følelse, kan ikke helt sette ord på det.

Er det flere der ute som lever med en mann som liker dameklær?

Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt, det kunne vært værre men det er det ikke, dette kan jeg på en måte leve med men må jo få sjansen til å svelge sjokket.

Så jeg har spurt meg sjøl mange ganger hvorfor nå?

 

 

 

[Gjest Antarctica]

Mannen din er modig som sier det - men han kan ikke vente at du skal forstå det, delta i det eller like det. Han kan derimot vente at du skal akseptere det - på sikt.

 

Bruk tid på prosessen. Kanskje du ikke trenger å forholde deg til dette nå.kanskje du kan be om en time-out for å ha fokus på svangerskapet og babyen, og heller komme tilbake til samtaler og forsøk på forståelse en seinere gang.

 

Når du har overskudd og ønske om å skjønne mannen din bedre, så prøv å tenke "Denne mannen kom nettopp dalende ned i et romskip fra Mars. Jeg er nysgjerrig på hvem han er, og må spørre han ut og lure litt."

 

Ikke vær sytete, anklagende eller dømmende - samfunnet har tross alt kommet så langt at det ikke skal bli sett på som "perverst" eller ekkelt om noen vil dette. Men bare spør og lur så lenge at din nysgjerrighet er tilfredsstilt og at du føler du kan leve med hans hemmelighet som del av ditt liv. Ikke bli grafsende, eller motsatt, avvisende .

 

Håper det beste for dere begge to, og håper at du kjenner i deg sjøl at kjærligheten til denne mannen er større enn hans særheter og vaner - vi har alle vårt!

[Anonym bruker]

Min tidligere samboer er transvestitt og liker å kle seg i dameklær. Han er på ingen måte homofil, men har hele livet hatt et behov for å kle seg i dameklær (fra innerst til ytterst).

 

Han fortalte ikke det til meg før det var slutt mellom oss, men vi hadde et av-og-på-forhold et års tid etter at det ble slutt, og var på mange måter nærmere hverandre i det året enn den tiden vi faktisk bodde sammen.

 

Han har ikke fortalt noen andre om hemmeligheten sin, og jeg vet at det var stort for ham å fortelle det til meg. I begynnelsen var jeg kjempesjokkert, og gikk rundt og var nummen i flere dager. Men jeg må innrømme at til slutt ble det faktisk en morsom greie vi gjorde sammen. Jeg kjøpte klær til ham og hjalp han med sminke og sko! Superrart, men også gøy ... Han var veldig klar på at dette var noe han KUN gjorde innenfor husets fire vegger og med gardinene godt trukket for - og det gjorde det kanskje enklere for meg. Er vanskelig å skulle stå frem med slike ting for familie og venner uten at det blir mye styr.

 

Det er mange som aldri forteller partnerne sine at de liker å kle seg i dameklær, så ta til deg at han visstnok stoler ordentlig på deg.

Finnes diverse støtteforum for kvinner som er sammen med transvestitter - jeg var innom en del engelske sider. Jeg husker dessverre ikke hvor og hva lenger, men google deg frem - det finnes mange i din situasjon.

 

 

[Anonym bruker]

Sitter nå i samme situasjon som deg. For meg er det en helt forferdelig følelse! Tenker ofte om jeg noen gang skal bli lykkelig igjen. Er veldig trist og gråter mye!

Vi har snakket masse om dette men jeg tenker først og fremst på den lille gutten vår som skal vokse opp.....

Det er så utrolig mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt...

Skal jeg akseptere dette? Kan jeg bli lykkkelig i dette forholdet? Hva skjer hvis dette blir kjent i omgangskretsen vår? Kan dette eskalere til å bli noe han ønsker å gjøre veldig ofte? Hva med resten av livet? Hva med oppveksten til den lille gutten vår? Det er utrolig mange spørsmål.....dette er bare noen....

 

[Sveinolav]

På 25.8.2009 den 10.53, Anonym bruker skrev:

Det var ikke slikt jeg hadde drømt om, ikke mens jeg går gravid, sikkert fordi vi har vært sammen i 4,5 år og har en sønn på 3år. Er gravid i uke 34, vi er jo en familie.

Viser at han og jeg kan prate sammen å at vi kan stole på hverandre,det kom jo som ett sjokk, fikk nærmest en vond følelse av sårhet, ble trist men ettersom jeg fikk summert meg å hørt gnåle hans en uke så kan jeg jo ikke forlate han p.g.a. at han liker dameklær og liker av og til kle seg som dame.

Kan vel si han har kommet utav skapet, dette er jo bedre enn om han var utro å likevel ikke utro.

Jeg hadde aldri drømt om en mann som liker å gå i dameklær, høye hæler, sminke altså hele pakka.

Han har lovet å være min mann, skal ikke skifte kjønn.

Likevel sitter jeg med en merkelig følelse, kan ikke helt sette ord på det.

Er det flere der ute som lever med en mann som liker dameklær?

Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt, det kunne vært værre men det er det ikke, dette kan jeg på en måte leve med men må jo få sjansen til å svelge sjokket.

Så jeg har spurt meg sjøl mange ganger hvorfor nå?