Imre og Isak, 6 mnd siden de kom til verden i dag

[Plikkert70]

Ettermiddagen har vert tung, tårene bare renner, har vert på graven og tent lys og satt ned røde roser for guttene, det er både godt og vondt å vere der.

Ufattelig hvor fort tiden går, et halvt år siden de kom til så altfor tidlig, og vi fikk en og to dager sammen med de.

Er trist og glad på samme tid, glad for at jeg er gravid igjen og trist for de to vi ikke fikk beholde.

 

[*Charlee*]

Hei, godt å høre fra deg igjen:) Gratulerer så mye med graviditeten. Jeg kjenner smerten din, det er tøft enda det har gått noen måneder og det vil alltid være sårt. Jeg håper allikevel at det går bedre med deg og at smerten kjennes kanskje litt lettere...

 

Jeg håper du klarer å nyte graviditeten denne gangen og at alt går fint:)

Masse lykke til:)

 

Hvor langt er du på vei?

 

*Klem*

[Plikkert70]

Hei=) Har tenkt en del på deg etter at vi sist skrev sammen, om at vi hadde så like historier.

Jeg er 7 uker på vei, og krysser fingrene for at jeg slipper blødninger og komplikasjoner denne gangen, skal på tidlig kontroll på st olavs mandag, blir fulgt ekstra godt opp der, det er jo betryggende. Synes allerede, spess på kveldene at magen er der.... litt blanda tanker på om det skulle vere to igjen, redd for komp, tørr ikke slippe inn så alltfor mye forventninger enda kjenner jeg, redd det ikke skal gå bra.

Der er lengre mellom de kraftige nedturene, og har kommet meg ut i jobb igjen. Steller en del på graven og det er både godt og vondt å vere der på samme tid.

Har du kommet langt nå med dine to? vet du kjønnen? og er formen bra? Ønsker deg iallefall masse lykke til fremmover=)

Hører gjerne fra deg.

[*Charlee*]

Hei igjen, godt å høre at alt går fint med svangerskapet ditt. Jeg hadde samme følelse da jeg bler gravid med dattera mi etter tvillingene. Turde på en måte ikke glede meg altfor mye og tok det veldig med ro. På en annen måte tenkte jeg at det kunne jo ikke skje igjen, to små gutter hadde allerede blitt tatt fra meg. Jeg fikk veldig god oppfølging og alt gikk jo veldig fint.

 

Nå er jeg snart fulgåtte 26 uker. Det er tungt og jeg begynner å glede meg til de kommer ut, men jeg tar det veldig med ro. Jeg tørr fremdeles ikke ta noe for gitt for man vet aldri... Men så ser jo alt fint ut da og jeg får god oppfølging. Foressten så er det to jenter vi venter, så det blir tre jenter i familien pluss meg hehe, det blir nok tøft om noen år for sambo;) hehe. Det viktigste er at barna man får er friske, alt annet kommer av seg selv da.

 

Jeg håper virkelig alt går fint med deg og at du etterhvert kan nyte og kose deg med babyen i magen. Det blir nok mer og mer realistisk jo lenger ut i svangerskapet du kommer...

Det er bra av deg at du klarer å håndtere jobben igjen, håper kolegaene dine har vært god støtte for deg.

 

Går du ofte på graven? For meg har det blitt mindre og mindre, jeg burde kanskje være der oftere siden det er så nærme oss. Uansett så betyr det jo ikke at jeg ikke tenker på dem for det gjør jeg en del enda. Tenker mye på hvordan de hadde vært idag og hvordan livet vårt hadde vært, men igjen så er det ikke sikkert vi hadde hatt jenta vår, og hun er jo den største lykken vår... Det hele er egentlig litt merkelig...

 

Kjekt om du vil skrive hvordan det går med deg og den lille i magen... og om du vil spør om noe eller skrive om guttene dine så må du bare det:) Du kan jo skrive privat melding i tilfelle.

 

Masse lykke til med alt sammen:)

[Plikkert70]

Hei=)

Prøver å vere på graven en gang i uka, i sommer har det vert mindre da vi har vert bortreist mye, men til høsten nå blir det nok å dra dit å tenne mye lys, vi bor også veldig nært, 20 min gange.

Rett etter begravelsen tengte jeg at vi iallefall måtte ned dit annen hver dag, men har fått litt andre tanker om det, man skal jo videre og det er ikke noen medisin å dyrke sorgen så altfor masse heller.

Vi tenner lys for de både hjemme og på hytta m bilder av de ved siden av hver kveld.

Jeg tenker også masse på om hvordan de villa ha sett ut, de ville ha vert 6 mnd nå.

Skal på st olavs i morgen på kontroll, er litt spent på om jeg får ul, det ble sakt at jeg skulle få det tidlig i et ev sv.skap etter tvillingene.

 

Vi snakkes

[*Charlee*]

Heisann, hvordan gikk det på ultralyd?

[Plikkert70]

Hei.

Det gikk fint på Ul, en liten spire på 3,7 mm, så hadde ikke kommet så langt som jeg trodde, ble satt ei drøy uke tilbake. Det var en deilig følelse å se det lille hjertet dunke på skjermen, det er nå to uker siden og er nå ca uke 8.

Skal på kontroll i uke 12 og ta Ul og duotest, spent.

Hvordan går det med deg, begynner det å bli tungt, og har du navnene klare?

 

[*Charlee*]

Så godt å høre at alt gikk fint:) Når har du termin egentlig? Det kommer nok til å gå bra denne gangen. Du hadde barn fra før? eller husker jeg feil...

 

Det går greit her, tar en uke om gangen, synes tanken på at jeg har så lenge igjen er litt skremmende. Føler jeg er så stor allerede og alt begynner å bli veldig tungt. Det er jo egentlig ikke så lenge igjen men når jeg ser på magen er den jo veldig stor allerede og føler den kanskje sprekker om en måned... Jeg tar det veldig med ro, har en del kynnere, litt falske rier og bekkenløsninger er kommet. Jeg føler på en måte at alt kommer til å gå bra, men tar ingen gleder eller planlegger lite på forhånd for i bunn og grunn vet man aldri hvordan ting kan bli.

Vi har noen navn vi liker, men er også litt uenige om noen så jeg tror det blir til at vi må se jentene først:)

 

Hvordan føler du det i forhold til dette svangerskapet da? Er formen din bra?

 

Ønsker deg lykke til og håper å høre fra deg igjen:)

 

Skal tenne to extra lys for guttene dine på grava.

 

 

[Plikkert70]

Hei=) Og takk for lykkeønskninger.

Alt vell så langt, 14-15 uker nå og termin 17 april (bursdagen til vår minste datter) Ul mener en uke etter.

Har tre jenter på 17 15 og 10, de gleder seg stort, så må jeg påpeke at alle har samme far, litt utradisjonell jeg=)

Har vert på UL og alt så fint ut tok duotest (en test alle som er 38 eller eldre ved fødsel får tilbud om, jeg er forøvrig 39 år) ul,blodprøve og min alder er faktorene for utregningene på trisomi 21 (downs) trisomi 18 og 13.

Fikk veldig fine tall og ble ikke anbefalt å gå videre til fostervannsprøve. Dette var en lettelse samt å komme seg forbi uke 12. angsten ligger der og lurer men det går greit og må bare tro at dette må gå bra=) Går til jordmor og lege på st.olavs og blir fulgt godt opp, det er en betyggelse.

Formen er bedre, har slitt med kvalme og lite energi, dette er mye bedre nå og graviditeten føles helt annerledes ut denne gangen.

Kan tenke meg det bynner å bli tungt ja, men det går fort frem mot desember nå, håper bekkenløsningen ikke er kjempeille for deg, går du til behandling, og hjelper det? har selv symt og er redd det skal forverre seg mye.

 

Hva med storesøster, skjønner hun noe av det som skal skje?

 

Spent på å høre fra deg, og ta godt vare på deg selv.

 

gode tanker til deg og dine=)

 

Her er min mailadresse om du vil, ikke så ofte jeg er inne på denne siden.

 

[email protected]