Fra IVF med x`en...til stemor...

[Anonym bruker]

Hei, ny her inne.. har tidligere holdt til på Assistert befruktning... Men det tok slutt med x`en og meg for 1 år siden... I januar traff jeg han jeg har drømt om i alle år... Han har to barn fra tidligere.. Som jeg er veldig glad i.... men hva med min egen familie jeg har drømt om..

 

Sambo er 35 og sier nå, at han mest sannsynlig ikke vil ha fler barn. Han er ferdig... vil ha friheten....... Vi elsker hverandre og han synes jeg er superflink med hans sønner, så det har ingenting med det å gjøre, sier han... han vil bare ikke ha fler... som han sier, så skulle han ønske han ville ha barn, for han vet hvor mye det betyr for meg... men sånn er det ikke.. og han synes det blir feil å gi meg et barn kun for min skyld når han ikke vil ha det....

 

jeg døøøøøøøør... klarer ikke gå fra han, men klarer ikke tanken på å ikke skulle få barn... det er jo meningen med livet...

 

hva gjør man da.. ????????

vi har kjøpt hus og planer om giftemål etterhvert.....

 

mvh superfortvila

[Anonym bruker]

Blir veldig glad for svar... Ser det er ganske stille her inne egentlig!

 

Er litt stresset, for vi skal skrive kontrakt på nytt hus i disse dager.. kommer sikkert til å angre.. men kan jo ikke trekke meg nå... elsker han jo, men jeg vet at vi mest sannsynlig aldri får barn... jeg er på vei inn i deprisjon, det er jeg sikker på!!!!

 

mvh superfortvila

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke akseptert det. Når jeg møtte min samboer gjorde jeg det veldig klart at jeg vil ha eget (evt egne) barn. Han sa som din samboer at han ikke ville ha fler (han har ei datter). Jeg sa som sant var at da tror jeg ikke vi er ment for hverandre, for jeg kan ikke velge bort eget barn for å få han. Sa i fra at han måtte bestemme seg for om han ville eller ikke, så fikk jeg ta avgjørelsen etter det. Noen uker etterpå hadde jeg ikke hørt noe, så da ga jeg beskjed om at jeg hadde tolket det som at han hadde ombestemt seg. Og det stemte.

 

Må jo si at dette var etter at vi hadde kjent hverandre i 3,5 mnd og at det var han som brakte det på banen. Men jeg tror det at jeg ga han tid til å tenke igjennom situasjonen og føle på hva han ville uten å mase var løsningen for oss. Var jo veldig glad i han og mener at han er mannen i mitt liv, så å gå hadde vært super vanskelig.

 

I dag venter vi vårt første barn, er i uke 13.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei HI.. Jeg hører også til på ass befruktning og må bare si meg enig med hun over. Ligger problemet hos deg eller?

 

Hvis dere er uenig i et så stort og viktig tema, så bør du ikke gifte deg og kjøpe hus sammen med denne mannen. Det kan bety for han at du gir deg på ditt ene krav, han trenger ikke gjøre mer i forhold til flere barn, fordi det går ute, hvis du skjønner hva jeg mener?

 

Jeg ville dradd fra han, selv om det er tungt for både deg og han, for jeg kunne aldri valgt bort mine egne barn for noen selv om de ikke er kommet ennå.

[Sesilia]

Kjære superfortvila...

 

Hjertet mitt blør fullstendig for deg!!!

 

Det gjør så utrolig vondt å høre at de bare ikke har lyst når det er noe en ønsker seg så utrolig sterkt!!!

 

Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver: "jeg døøøøøøøør... klarer ikke gå fra han, men klarer ikke tanken på å ikke skulle få barn... det er jo meningen med livet..."

 

Hva gjør man egentlig??? Tror ikke det finnes noen fasit... Har ikke funnet min egen fasit heller enda...

 

Etter mange tårer og vonde kvelder, spurte jeg mannen min om det som plager meg aller mest: "mener du det virkelig at hvis jeg vil ha barn, så må jeg ha de med en annen mann enn deg?!?!?" Svaret ble jo nei, da, men han vet ikke hva han vil gjøre med det...

 

å føler jeg er inne i en krise nå der jeg må revurdere hele forholdet!

 

Lykke til... Fortell gjerne hvordan det går etterhvert......

[Anonym bruker]

Jeg ville revurdert hele forholdet, var jeg deg, FØR du blir gift og kjøper hus med denne mannen!! For da blir alt så mye vanskeligere og mer komplisert.....

 

Spørsmålet er om du er villig til å gi avkall på egne barn for å få være med han, og hva HAN er villig til å gi avkall på for å få være med DEG! Han kan ikke bare forvente at du skal gjøre ofringen... Egoistisk av han at det eneste alternativet er at DU må gi deg!!!

 

Seriøst - revurder forholdet, er det virkelig dette du vil? Særlig hvis det gjør deg deprimert? Snakker av egen erfaring - drømmen om egne barn har aldri forsvunnet!!

 

Lykke til med vonde valg.....

[Anonym bruker]

Takk for fine svar... jeg har jo tenkt de tankene som dere her skriver.. om å gå osv.. men jeg virkelig elsker han og ville aldri klart det. ikke nå iallefall!

 

For å oppdatere litt, så har vi nå kjøpt hus... Men da vi snakket om planløsning, så kom han innpå at vi kanskje må få 4 soverom etterhvert... så da tror jeg mye har skjedd i tankene hans den siste tiden! jeg lot bare temaet ligge.! tenker å ikke mase.. bare la han tenke i fred... for han vet jo at det er mitt høyeste ønske og han har tidligere sagt at han skulle ønske han ville ha fler barn... og da jobbes det nok i hodet hans... hehe

 

det er stygt å si det, men jeg vet at han aldri hadde bedt meg om å ta abort hvis "uhellet" hadde blitt et faktum... men satser på at han kommer etter....!!! hehe

 

mvh

ikke fullt så Superfortvila nå...

[Sesilia]

Så bra! Da virker det jo som om det vil løsne... Deilig!!!

Krysser fingrer og tær for dere!!

Grattis med hus og alt...

[Anonym bruker]

4 soverom etterhvert ja, er jo ganske greit med et gjesterom? Du burde ikke la være å spørre han om hva han mente, for for alt du vet kan det hende han angrer på at han sa det også.. Eller at han faktisk mente soverom. Mannfolk vet du.........

SPØR I DAG!!!!!!

[Pax - termin 24.09.09]

Min bestemor skilte seg fra sin første mann fordi han ikke ville ha barn. Hun giftet seg så med en mann hun hadde kjent siden hun var barn/ungdom, som var et godt farsemne. Det var kanskje ikke den store kjærligheten, men de fikk barn og hun var fornøyd med livet sitt sammen med sin etterlengtede familie.

 

Dette var under krigen, så slike problemer er ikke nye

[Anonym bruker]

hm.... Jeg snakket med kompisen hans idag... og han spurte hvordan det gikk ift barnespørsmålet... han sa han hadde inntrykk av at min sambo var så godt som 100% sikker på at han aldri ville ha flere barn!

 

Fa... assa!!

 

Det er ikke lett...

Men tror ikke jeg orker å mase noe mer om det enda... blir bare dårlig stemning... jeg griner og han får vondt av meg...+++ men vi kommer ingen vei uansett! får bare se hvor lenge jeg klarer å ha det sånn... nå blir det jo hus... drit... ikke lett å gå nå da... og jeg er så utrolig glad i barna hans... kommer jo aldri til å klare å miste de heller..

jeg er jo dømt!

 

Oooooooops!!! veldig negativ nå jeg...

Mvh like fortvila igjen!!

[Anonym bruker]

Sjønner du er fortvilet.. Men det jeg ikke sjønner er at du faktisk gir opp drømmen om egne barn, pga en egoistisk mann! Kjøper dere hus sammen nå, så sitter du fint i det, og det blir enda vanskeligere å gå! Du må ta praten med han fortere enn svint. Frykter du kommer til å angre dersom du blir i dette forholdet.. Tenk å sitte der når du er 60.. uten barn og barnebarn... uff.... håper det ikke skjer med deg!!

[Anonym bruker]

har jo tatt praten med han... det han sier er at han ikke kan love at det blir barn! og at han mest sannsynlig ikke får lyst på barn! men at han skulle ønske det, fordi det betyr så mye for meg!

det er jo han jeg vil ha barn med..... !!

 

#fortvila#

[Anonym bruker]

Pakk sakene dine å gå. Har forstått at det er HAN du vil ha barn med, men hvorfor i det hele tatt gidder du å sløse vekk tid og energi på å ønske deg barn med en som ikke vil ha barn med deg? Blir litt oppgitt jeg nå... Sjønner ikke tankegangen din. Jeg vet at viss jeg hadde vært i dine sko, så hadde jeg dratt!

[Sesilia]

Virker etterhvert her som om du nå må ta et valg:

 

Samboeren din og ikke barn.

 

ELLER:

 

En annen samboer og barn.

 

 

Så da blir det vel egentlig hva som er viktigst for deg? Hvis du ikke kan få barn med han du er med nå? Det er utrolig fortvilende og nedbrytende å være i et forhold der han ikke vil det du ønsker deg aller mest... Det tærer på! Så nå som du har muligheten til å velge - vil du virkelig utsette deg selv for dette?

[Anonym bruker]

Jeg tror nok jeg blir i situasjonen en stund til ihvertfall...! Er alt for glad i barna hans og han, til å gå... jeg er ikke tøff nok nå kjenner jeg!

 

Så får jeg bare håpe han kommer til å snu.... engang....

 

*fortvila*

[Anonym bruker]

Jeg elsker samboeren min jeg og, men jeg elsker tanken på barn høyest. Jeg hadde gått.. Jeg kan garantere deg at du kommer til å angre.. Og da vil vi ikke høre noe syting her inne!!!

[Luna har født.]

Det er det dummeste jeg har hørt.

Alle kan ta feil valg, det er søren ikke lett!!

 

Om du angrer så bare kom tilbake og syt, da skal du få trøst.

 

:/

[Anonym bruker]

HI: Print ut denne tråden og vis den til samboeren din :-)

 

Jeg syntes at HAN burde latt deg gå hvis ikke han kan/vil gi deg det du har behov for i livet ditt.

 

Kan du helt ærlig se for deg at du blir gammel uten å ha barn?

 

Det er ingen garantier i et forhold; hva om det blir slutt om 10-15 år? Da er du helt alene og løpet er kjørt. Ikke ta sjansen på det.

 

Hilsen 11:19

[Anonym bruker]

Hei dere!

HI her....

 

Jeg kommer nok ikke vente i 10-15 år..... er jeg ikke gravid innen 2-3 år.. så går jeg nok... og da er det ikke for sent.. jeg er jo heldigvis ung!

 

Vi får bare se!! Skal snart til gyn, så da kan det jo hende jeg får beskjed om at jeg ikke kan få barn også så.... er mye tull inni der... og kan jeg ikke få barn, så har jeg heldigvis verdens flotteste stebarn=)) det er bedre det, enn et liv uten barn i det hele tatt!! tross alt!

[<3OSS<3]

Jeg har to barn fra før og kunne ikke tenke meg flere barn. Dette var før jeg møtte min nåværende samboer. Han har ikke barn fra før, men er utrolig flink med mine. Han har ønsket seg egne barn siden han var veldig ung og jeg vil ikke nekte ham dette.

Så nå er vi her inne på bli gravid... Første pp så langt, men jeg gleder meg veldig til det klaffer.

Mener å si med dette at hvis du elsker en person så nekter du dem ikke den største lykken i verden, og dette er til tross for at han har sagt at hvis jeg ikke ville ha flere barn kom han fremdeles til å velge meg. Og i dette forholdet er det jo faktisk jeg som må slite i 9 mnd:)

Det er naturlig å ville ha barn men den man elsker!

Håper i alle fall det blir knøtt på oss snart

Lykke til videre

[Tarzan06]

Hvis han virkelig ønsker at han skal få lyst på barn fordi det betyr så mye for deg, så burde saken være enkel!

Problemet er vel at han ikke ønsker det, innerst inne...

 

Jeg synes han er egoistisk, akkurat som min mann. Derfor er jeg nå i ferd med å separeres. Når jeg og mitt lille gull har kommet i orden i nytt hus, skal jeg til Danmark og prøve å lage en lillesøster eller -bror!

 

Det har tatt meg lang tid å innse at jeg ikke kommer noen vei med mannen min i forhold til å få flere barn, og det har ikke vært lett.

Til syvende og sist har jeg innsett at det kun er JEG som kan ta ansvar for MITT LIV og mine valg.

Etter å ha vært inne på donordebatten her har jeg lært mye, og lagt av meg mine fordommer mot dette.

Kanskje møter jeg drømmemannen min om noen år, kanskje ikke, men barna mine har jeg (forhåpentligvis) til jeg dør.

[Anonym bruker]

Er så enig med deg, Tarzan! Må bare si at det var en befrielse å lese om noen som tar ansvar for seg selv, sitt liv, sin lykke og sin familie her inne! Masse lykke til i tiden fremover, håper at du lykkes i Danmark, eller treffer en mann som vil ha barn med deg

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og er i ferd med å bli singel (snufs) , og håper jeg slipper å ta stilling til et slikt spørsmål. Men HVIS jeg møter en mann innen rimelig tid, som veldig veldig gjerne vil ha egne barn og som ikke syns stefar-rollen er nok, så ville jeg vurdere å få et til.

 

Jeg ville gjøre et større offer enn en mann vil måtte gjøre, han trenger bl a ikke føde (noe som jeg ville grue meg veldig til - fødselsopplevelsen med den siste var en stor del av grunnen til at jeg bestemte meg for at denne var den siste!) men jeg vil måtte ta det opp til vurdering. Han har rett til å velge en annen kvinne dersom jeg aldri snur, og vice versa: jeg kan måtte se meg om etter en annen mann dersom vi ikke blir enige.

 

Men husk, til syvende og sist bestemmer du bare over deg sjøl. Han kan ikke nekte deg å ha barn, men han kan nekte å bli far til dem - en mann har også rett til å velge hvor mange barn han sjøl vil ha.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en lignende mann for et par år siden. Han hadde tre skjønne unger som jeg ble veldig glad i, veldig fort. Han var allerede tidlig i forholdet tydelig på at han ikke ønsket seg flere barn. Jeg syntes det var for tidlig å snakke om så jeg tenkte ikke så mye på det da. Etterhvert så tenkte jeg at skjebnen kanskje hadde bestemt at jeg ikke skulle ha egne barn, men være stemor for hans tre. Men plutselig en dag så begynte gnagende tanker å dukke opp i hodet mitt. Hva om det blir slutt med oss en dag og toget har gått for min del? Da kommer jeg til å sitte igjen med - ingenting! Bare et fryktelig savn etter ikke bare et menneske, men fire! Hvis han virkelig hadde elsket meg så hadde han gitt meg et barn. Fant til slutt ut at fyren bare var en stor egoist og gikk fra han. Det var beintøft og jeg hadde kjærlighetssorg lenge. Men, nå vips litt over et år etter at jeg gikk fra han så er jeg gravid med min nye kjæreste. Og er så glad så glad og priser meg lykkelig for at jeg tok det valget jeg tok den gangen.