Gå til innhold

Dette surrehodet kunne endt opp med å føde hjemme..


Anbefalte innlegg

Hvordan kan jeg skrive min fødselshistorie uten at det virker som om jeg kopierer deler av historien til mumtobe09 "Sykehus-rekord! Snuppa hadde det nesten litt for travelt :)"??? :-p

 

Det begynte med at vannet gikk kl 03:00. Hadde akkurat lagt meg.. Det var et lite knepp og jeg løp til toalettet. Der ble jeg i noen minutter. Prøvde å roe nervene, men husker at jeg skalv og var rimelig stresset.. Ringte til mannen min som var på jobb (Jobber noen vakter på natta av og til) og sa i fra. Ringte så føden. Typisk at det var en svensk ferievikar i den andre enden.. Jeg var totalt ufokusert, og fikk ikke med meg noen ting av det hun sa bortsett fra at jeg fikk beskjed om å komme innom føden kl 8 på morgenen.

 

Jeg ringte mannen min og sa han ikke trengte å forte seg så veldig..

 

Så gikk jeg å la meg..

 

Men ca. 3.30 begynte jeg å kjenne noen svake smerter i ryggen. Kl.4 var de blit tilsvarende det ubehaget jeg har under mensen, så jeg stod opp.

 

Ikke lenge etter kom mannen min hjem.

 

Fem minutter senere kom riene for fullt så jeg ringte føden. Fikk snakke med den samme hyggelige svenske jordmoren. Jeg forsto henne litt bedre denne gangen. Hun sa jeg kunne komme inn på føden for en sjekk, men at pga infeksjonsfare, ville de ikke sjekke modningen så tidlig i fødselsforløpet. Greit nok tenkte jeg og la på. Ble i tvil om hvor lenge det skulle være mellom hver ri før det var verdt å ta turen, og fikk mannen min til å finne ut (var helt i ørska og fremdeles i litt sjokktilstand til å huske slike detaljer..)

 

Vi fant ut at om det ble 5 min eller mindre, så skulle vi dra..

 

Jeg tok tiden og fant ut at det var 3 min mellom hver ri. Da mangler jeg 2 min for at vi kan dra tenkte jeg... (Ja, helt vilt å ulogisk man kan tenke når man har vondt og er trøtt i tillegg..)

 

Ca. 4.20 hadde jeg 2 min mellom hver ri. Og jeg hadde i tillegg utrolig vondt. Sa til mannen min at han kunne gjøre seg klar. Jeg skulle bare ha en varm dusj så kunne vi gå. For nå orket jeg ikke mer. Ringte føden igjen. Fikk en ny jordmor å snakke med. Sa jeg hadde veldig vondt. Hun spurte hvor lenge det var mellom hver ri. Jeg sa jeg ikke visste (orket ikke tenke) Fikk beskjed om at jeg kunne komme inn på føden hvis det var det jeg ville...

 

Sånn ca 4.45 dro vi. Da kunne jeg telle til 30 mellom hver ri..uten at jeg ofret en tanke om hva det kunne bety.. alt jeg tenkte var at på sykehuset var det ting som kunne fjerne noe av smertene jeg hadde..

 

4.55 parkerte vi..

 

05.00 fikk vi kontakt med en jordmor. Ble vist inn på et rom og bedt om å legge meg på en benk. Prøvde.. lå i 10 sek, før jeg måtte gå litt..

 

Så måtte jeg ekstremt på do.. Gikk på do..

 

Men måtte mer på do (gud å vondt jeg hadde! Trodde jeg skulle dø! Ville så gjerne ha noe smertestillende og få undersøkelsen undagjort sånn at jeg kunne få det..)

 

Da begynte jordmor å ta hintet.. "Jeg kan sjekke åpningen din mens du står" sa ho.. Så jeg fikk hjelp av mannen min til å kle av meg. Hun stakk en hånd inn.. og så ble hun veldig stille.. Så så hun på meg "Du har full åpning..og jeg kjente hodet.." så løp hun ut døren. Da hun kom tilbake gikk alt veldig fort..

 

Jeg ble plassert i rullestol, kjørt til et rom. Fikk hjelp til å komme opp i sengen. De koblet til en pulsmåler og synes babyens puls var litt for lav.. (60 mot 130 som normalt) og før jeg visste ordet av det, stod det ørten folk rundt senga jeg lå i, (minst 5). Og en av dem hadde en tang i hendene..!

 

(Men alt jeg var opptatt av var den forbaska lystgassen jeg ikke fikk fordi de ikke hadde tid!)

 

7 min. og 45 sekunder etterpå hadde jeg blitt mamma.. klokka var da 05.20 og jeg hadde vært på sykehuset i kun 20 minutter..

 

(Pga. bruk av tang gikk fødselen litt fortere enn den hadde gjort uten. De regnet med at de hadde spart inn ca 10 minutter...)

 

Barnet var det ingenting galt med. De fortalte meg at pulsen hennes sikkert hadde vært så lav fordi hun var litt stresset pga at ting gikk så fort... Men de ville ikke ta noen sjanser og bestemte at tang var best i denne situasjonen.

 

De klippet meg litt, og jeg revnet visst på akkurat samme plassen. Fikk masse lystgass da de skulle sy for da orket jeg ikke mere smerter..

 

Håper jeg ikke er så surrete neste gang jeg skal føde!! For litt smertelindring under pressriene hadde vært deilig. Så da vil jeg til sykehuset tidligere.. -ikke minst fordi en så hurtig førstegangsfødsel kanskje vitner om at neste fødsel kan være like rask -eller enda raskere!!

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...