Geddes Skrevet 23. august 2009 #1 Skrevet 23. august 2009 hei... føler bare for å lufte tankene, og er ingen anna plass jeg føler jeg kan gjøre det, så må bare få det ut... vi har prøvd å få barn i snart to år nå, men sitter enda her uten en liten en som er så ønsket.. trodde endelig det hadde klaffet i mars, men mistet i sa i mai... det var en skikkelig nedtur... i tillegg ringte en venninnne å sa at hun var gravid, etter 1 pp... da var hverdagen tung!!! mannen min er mye borte i forbindelse med jobb, så jeg blir sittende mye hjemme alene og da kommer fort de negative tankene... dette er noe vi ønsker så sterkt, og jeg har gått å håpet så lenge... har ikke villet gått til legen enda, da mannen min som sagt er mye borte og hvis man trekker fra alle de gangene han har vært borte har vi vel egentlig ikke vært gjennom så mange pp... dette gjør meg jo selvfølgelig ekstra frustrert, da jeg vet at han er borte annenhver gang jeg har el... da kommer jo sjansene til å endelig bli gravid enda sjeldnere.. huff... klaging her, men godt å få satt ord på det...
sunshine89-septemberbaby <3 Skrevet 23. august 2009 #2 Skrevet 23. august 2009 Det er jo derfor vi alle sitter inne på denne siden. Fordi vi alle er i lignende situasjoner, og alle støtter hverandre! Alle her inne har ETT felles mål og det er at vi en eller annen gang i livet vårt skal oppleve å få være verdens beste mamma/og pappa for en liten en som setter OSS høyere enn alt annet på jorden! Dette tar for noen lang tid og for noen veldig kort tid... Og jeg kjenner igjen denne følelsen din. Du blir utrolig glad på andre sine vegne, men samtdig stikker det langt inn i hjertet ditt, fordi du så inderlig også vil oppleve dette. Jeg selv blir veldig oppgitt og irritert når jeg ser alle de fjortisene på 15+ som blir gravid med et uhell og som egentlig ikke engang vil ha barnet sitt. Hvorfor kan ikke de da som vil bli, er klar for å bli og som har alt til rette for å bli gravid, bare få en liten spire?! Noen ganger virker verden bare som et sinnsykt urettferdig univers å bo i! Men en dag kommer den dagen da vi alle (håper jeg...) vil sitte med en positiv test i hånden og en baby i henden 9 mnd senere. Ventetiden er helt sikkert verdt det, og det er nok en mening med alt :-) Vi er her for hverandre! Og alle skal skrive akkurat hva de vil, tenker, og føler her inne! Jeg er her i hvertfall uansett, om folk vil prate :-) For av og til trenger jeg det selv og da vet jeg at jeg har andre og gå til også! Stoooor klem sendes deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå