er så nærvøs

[Anonym bruker]

hei:)

har hatt en abort før så har vært endel nærvøs denne gangen..

er nå i uke 20, og har kjent baby sparke siden uke 17 - 18. Men i går var det lite spark. kjente ikke noe særlig i hele går. og kjente heller ikke noe idag når jeg sto opp... mange sier at jeg skal ikke bli bekymra hvis den plutselig ikke sparker en dag, men blir det allikevel. men hva kommer det av? kan det være fordi baby`n har snudd seg med ryggen ut? noen som vet?

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Forstår at du blir urolig. Hvis det har gått en stund siden jeg kjente lillegutt, pleier jeg legge meg ned, dunke litt i magen og kjenne ekstra godt etter. Da kjenner jeg ham igjen. Dette ville jeg prøvd hvis jeg var deg, men hvis du ikk kjenner noe igjen snart, ville jeg kontaktet legen evt fødeavdelingen du hører til. Bedre å sjekke en gang for mye enn en for lite. Mest sannsynlig ligger babyen med ryggen ut, og alt er som det skal:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Heisann! Det er fælt å være nervøs, men hvis du leser litt i svangerskapsboken du fikk på legekontoret, så tror jeg du vil kjenne deg litt roligere etterpå. I tillegg har jormor Monica et fint innlegg om det å kjenne liv kontra å engste seg over ikke å kjenne liv på babyverden.no. Innlegget heter "en liten observatør" eller noe lignende. Vi to er akkurat like langt, og jeg her også kjent liv de siste to/tre ukene. Noen dager er imidlertid mye roligere. Avhenger litt av hva jeg har gjort, hvordan jeg beveger meg o.l.

Jeg prøver å tenke som så: Så lenge jeg ikke har smerter og blødninger, så har den lille det bra der inne. Jeg har også mistet flere ganger tidligere, så det er utrolig deilig at det har gått fint så langt. Håper du får et fortsatt fint svangerskap, og at du klarer å roe deg og glede deg over det. Klem til deg:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips skal inn å lese nå..

Har kjent liv etter jeg skrev innlegget, så er litt roligere nå

Sist jeg mistet merket jeg det ikke før jeg var 4 mnd på vei, da hadde det allerede vært dødt i 2 mnd, uten å merke noenting, så har vært ekstremt nærvøs denne gangen.. Men tenker også at det er veldig skjeldent, og skulle det være noe galt så hadde jeg sikkert ikke opplevd det på samme måte igjen.. Har jo vært på 4 UL, og alt er helt normalt, så kan helt sikkert ta det med ro. så gøy at vi er like langt da:) Når har du termin da? jeg har termin 8 jaunar:) klem tilbake

[Januarprinsesse]

det er nok i orden der inne da, tenker jeg, når du har kjent liv igjen etter du skrev innlegget.

jeg har kjent liv de siste fire ukene, men hadde en episode for halvannen uke siden der jeg ikke kjente noe på et par dager. Og selvfølgelig steg jo panikken i takt med tiden siden forrige spark.

 

var på UL (ordinær) et par dager etterpå, og det var slik det skulle derinne. Hadde kjent spark imellom da, så jeg var i grunnen rolig igjen. men har snakket med andre etterpå, og det er visst ikke unormalt akkurat.

 

så jeg tror nok det er i orden, men jeg var ikke veldig velkommen på legevakten for å høre etter hjertelyd mens jeg var engstelig og det var i alle fall ikke til hjelp! å bli møtt på engstelsen er det minste en kan forlange spør du meg.

 

Lykke til videre i alle fall.

 

og forresten, jeg har også termin rundt dere begge, 7. jan her

[Anonym bruker]

Ja har kjent liv etter jeg skrev innlegget, men allikevel var det mer liv før.. men alt er sikkert i skjønneste orden:) Men leser at det er helt normalt hvis det går noen dager uten spark der jeg er nå , er jo ingen regel som det står at jeg skal kjenne liv hver dag enda heller..

 

Du har ukeskifte i morra du da?

 

Lykke til du også

 

[Januarprinsesse]

ja kravler meg over på nytt tall da ja. er litt nytt enda dette, jeg har ikke blitt helt vant til den nye terminen enda... ble flytta ei uke (fra den 14.) på UL...

[Anonym bruker]

Ja tok litt tid før jeg vendte meg til 8 januar jeg og. Hadde først 4 januar. Er ikke mange dagene, men du innstiller deg på den første datoen. kan jo komme 4 forde:)

[Anonym bruker]

Jeg har termin 12. januar. Gleder oss veldig

[Januarprinsesse]

det blir veldig stas ja. Og skulle de bli mange dager som i dag, kan det kapt nok gå fort nok også. Vet ikke hva den vesle gutten derinne driver med, men det sprenger skikkelig på. Ikke vondt akkurat, men blir sliten i magen av det... Har kjent liv og slik, så det er ikke grunn til å tro at det er noe galt, bare slitsomt...

 

Dagens klagesang det. hehe. prøver meg her, for samboer går inn i "hun er hysterisk" modus om jeg klager... lettere å få sympati fra dere som kjenner problematikken bedre ;o) (ikke at jeg egentlig trenger det da, men fint å få likevel...)

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener med sprenger på... idag har hu lille sparka masse, så har ikke noe å være nærvøs for lenger

 

ja de skjønner ingenting av hva vi går imellom tror jeg... merker jeg har ett skikkelig temperament om dagen, og syns ikke akkurat at samboeren min gjør det noe bedre.... hehe

 

[Januarprinsesse]

hørtes ganske kjent ut det ja. Han forsøker skikkelig hardt å forstå, og godtar at jeg er sliten og MÅ ha mellom 1 og 2 timer på sofaen etter jobb. Men jeg savner at han har en link fra der til at det kan være greit at han da ser rotet i huset på egenhånd... men det har kanskje ikke så mye med graviditeten å gjøre- når jeg tenker meg om. hehe.

 

Kan til en viss grad forstå at de ikke skjønner så mye av det, klart det er annerledes for oss som kjenner alt på kroppen. Merker det også på venninner som ikke har fått barn noen gang, at det er ikke alle som skjønner like mye... Men da hadde det vært greit om han kunne bare godtatt det jeg sier når jeg forsøker å fortelle hvordan det er...

 

Huff, dette ble skikkelig survete innlegg. Skam seg... ;o) det er ikke så ille som det kan høres ut da... men må bare få ut litt steam innemellom.

 

Godt å høre at veslejenta er i vigør, og fit for... -det meste. verden blir liksom mye lysere med en gang da.

[Anonym bruker]

skjønner:)

 

ja verden blir mye lysere når jeg vet at hun har det bra:)

[Januarprinsesse]

lillemann her sparka storebror i kveld... Skal si han ble rar i fjeset sitt... det var jo det han kjente etter, og håpa på, men hadde nok ikke forestilt seg at han faktisk skulle kjenne noe...

 

Godt å kjenne at storebror er interessert, til tross for at han er stor og tøff gutt på 11 år.