Ta med 5 åring i begravelse

[Kråke-bolla]

Ville dere tatt med 5 åring i begravelse til sin oldemor? Hun kjente oldemoren sin veldig godt,

[Gjest Filifjonka]

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Det kommer an på mange ting.

 

Vet og forstår hun at oldemor er død?

Hvordan vil hun takle en begravelse med alle sine tildels voldsomme inntrykk? høy musikk, triste sanger, voksne som gråter. Kommer du og /eller faren til å begynne å gråte, og bryte sammen?

Hva om hun "ikke vil mer" og trenger å få gå ut? Er det noen av dere som da kan forlate kirken og følge henne, eller må hun bare sitte der?

 

Når det er sagt, en begravelse er jo en fin seremoni og en fin anledning til å ta farvel med den døde. Et offentlig uttrykk for sorg, hvor det er lov å gråte og hvor man sørger sammen.

 

Dersom barnet er modent for det, og godt forberedt, og dere tror at hun kan takle det, ja, da tror jeg nok det går fint. men det er bare du som kjenner barnet ditt, og kan svare på det.

[Kråke-bolla]

Hei, og takk for svar. Ja det er jo dette jeg er litt redd for. Spesielt at jeg skal knekke sammen. Det var min mormor, og jeg er i tillegg høygravid og tar lett til tårene. Samtidig så kjente hun oldemoren sin veldig godt... og hun mistet en oldemor ifjor, så hun vet hva det vil si at noen dør. Vi tok henne ikke med da. Hun var bare 3,5 år....

 

Uff, vanskelig det der...

Vi har en ukes tid å tenke på, så vi får se an...

[lillesøster skal bli storesøster]

Det spørs på barnet selvfølgelig. Jeg hadde lillemor med i oldefarens begravelse, pappaens bestefar. Da var hun bare 2,5 år. Vi hadde da ingen andre som kunne passe henne, alternativet hadde vært at jeg ikke hadde gått. Det gikk veldig bra. Jeg måtte ta henne med meg ut et par ganger, men ikke mer enn forventet. Det var fordi hun sa hun måtte tisse(hadde akkurat sluttet med bleie).

Hennes bror derimot valgte jeg å ikke ta med da min bestemor døde, han var da nesten 3 år. Men da hadde jeg ingen som kunne tatt han med ut av kirka om han ble for urolig. Han var/er mye mer urolig enn lillemor er også.

[Anonym bruker]

Det ville jeg selvfølgelig gjort. At mennesker blir gamle og dør er ikke noe å skjule for et barn. Men snakk om døden og hva som skjer, barn har masse tanker rundt dette.

[Anonym bruker]

Det er helt greit å gråte foran barnet i en begravelse. Å miste noen er utrolig trist. Tror barn forstår mer en vi tror og vil forstå at også voksne kan gråte og vise at de er lei seg når noen dør.

[Anonym bruker]

Det har vi gjort. Vi har og hatt med barn i bisettelse så de fikk se bestefaren sin. Selvfølgelig fikk de en grundig forklaring, så langt som det faktisk ER mulig å forklare. Jeg snakket og mye med prest, og andre som "kan" barn før vi bestemte oss å ta med barna.

I ettertid synes jeg vi gjorde det rette. Ikke minst fordi vi synes det hjalp ungene til å forstå at han faktisk var borte. Vi har heller ikke opplevd mareritt osv som følge av at de fikk se han før de lukket kista.

Da mine foreldre var barn på 50- 60 tallet så var det ikke uvanlig å "tie i hel" de døde, personen som var død ble sjelden nevnt. Mange har nok fått slite med sorgreaksjoner som følge av at de ikke fikk lov til å snakke om den som var død.

Jeg tror vi har det bedre på sikt om vi kan ha et "naturlig" forhold til døden, selv om jeg ikke synes det er enkelt å forholde seg til den.....så prøver jeg så godt jeg kan å svare barna på spm de har vedr dette temaet.

Så, jeg oppfordrer deg til å ta med deg ungene.

[Agehya]

Siden hun kjente oldemoren godt, hadde nok jeg involvert barnet mest mulig. Storesøster her var på minnestund og i begravelse til sin kjære farfar når hun var 4. Hun snakker om det enda, og satte tydeligvis pris på det. Enda viktigere var det fordi hun noen mnd før mistet en kjær onkel. Jeg og barna reiste ikke i begravelsen (annen kant av landet så kun faren reiste), men snakket mye med henne om det. Men det var først etter farfaren døde, at hun forstod alt sammen.

 

 

[Kråke-bolla]

Tusen takk for svar med mange gode råd og erfaringer! Vi tok henne med i begravelsen, og det gikk kjempefint. Hun var mest bekymret for at mamma gråt...så hun satt og trøstet meg....