Dette er bare såå sinnsykt vanskelig.....

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

Jeg mistet etter 1. forsøket i juni... synest dette er utrolig vanskelig... min samboer har veldig lyst vi skal starte opp med nye føsrsøk når jeg får tilbake mensen.. men jeg er litt mer skeptsik.. veit egentlig ikke om jeg er helt klar enda.. har liksom en tom følelse inni meg.. er utrolig deppa.. var ganske langt nede.. alt raste bare helt sammen.. er sikker på det var min skyld det gikk galt.. men ifølge legen min så var det ingenting jeg kunne gjort galt.. føler nå det uansett..

prøver å være happy for hans skyld.. jeg er livredd for det samme skal skje igjen..

Fatter ikke hvordan jeg skal få tilbake gnisten og lysten på å prøve igjen... har mest lyst å grave meg ned og bli der lenge.... glemme alt for en stund...

Huff dette blei vist et veldig negativ innlegg...

 

[¤¤ my sweet 35 ¤¤]

Kjære pergojenta...husker godt da du mistet spiren din...Men en ting skal du i hvert fall vite: Det var ingenting du kan ha gjort for at det har gått galt! Allerede ved befruktningen skjer det at ting blir slik de ikke skal og naturen tar seg av det. Jeg er selv 10 uker på vei og gruer meg for å miste, men jeg vet at hvis det skjer så er det sikkert fordi noe var galt..Tenk positivt vennen min...Du fikk det til før, du kommer til å få det til igjen!!!!

Lykke til...

[Søskenhåp adopterer]

For min del så hjelper det å tenke at det å miste faktisk er en stor risiko ved ivf og enhver graviditet for den saks skyld (men ved ivf er man vel litt mer utsatt for det ettersom jeg har lest) og at det er noe en faktisk bare må være forberedt på. Positiv test, da er man over første hindring, men jeg ville ikke jublet før uke 12 var vel overstått. Greier man å være "nøktern" ved en positiv test så er mye gjort. Har mistet 3 ganger og vil være veldig redd for at det skjer igjen, men det er antagelig naturens gang som sagt over her, det er ikke alt som er liv laga som det heter. Desverre. Ca 25% av graviditeter ender i tidlig abort. Se framover - du ønsker jo å bli gravid, og da er du bare nødt til å gå igjennom dette. Fryseforsøk er også veldig "lette" forsøk i forhold til ferskforsøkene så jeg ville ikke gruet til det. Har vært nær ved å gi opp selv flere ganger, men det går noen uker og så er jeg klar igjen.

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

ja må vel bare la det gå en tid... det tar vel en stund før mensen kommer tilbake også?... jeg har aldri hatt noen form for system på det.. så det kan jo sikker ta måneder så da er jeg kansje klar igjen. Ja ingenting er jo sikkert.. ble advart av min søster om å ikke bli for glad...hun sa det kan jo gå galt.. hun har opplevd det samme..

Jeg merket ingenting om at noe var galt heller.. alt var som likt hele tiden.. det synest jeg er utrolig skummelt..

Det jeg tenker masse på er at den tiden det sluttet å vokse var da jeg var syk... hadde halsbetennelse.. og hadde ganske bra med feber en periode.. så jeg føler at det skjedde pga jeg var syk... at det var min feil...

huff.. så kjipt du har mistet 3 ganger... veit ikke hva jeg skal si.. du må bare være en sinnsykt sterk person..

ja hadde håpet jeg hadde kunne tatt fryseforsøk..men må desverre starte heile greia på nytt..

blei masse rot med medisinene sist.. håper de har bedre kontroll denne gangen... så på papirene at jeg skal ha dobbel dose fra forrige gang 225 i.e... synest det virker veldig masse... men de har vel kontroll

[Søskenhåp adopterer]

ja det tar en stund før du får mens igjen, og så må du antagelig vente en blødning imellom før du får begynne og da tenker jeg du er klar igjen :-)

[mamma2006?]

Kjære deg. Sjønner godt at du har det vanskelig. Slike ting er det ingen som ønsker å gå gjennom, men som dessverre mange av oss gjør. Jeg har vært der du er, og vet hvordan du har det, og det er ikke lett! Men prøv å se positivt på det. Det var ikke meningen denne gangen, men kanskje neste.

Vi hadde to misslykkede forsøk, og ett avbrutt, før jeg ble gravid etter fryseforsøk. Da fikk jeg blødning etter en stund og var kjemperedd og deprimert, fordi jeg trodde jeg hadde mistet nok en gang, men dengang ei, og nå er jeg lykkelig mamma til ei hærlig liten frøken på 2,5 år. Og nå starter vi på nytt. Skal til egguthenting på tirsdag. Så kjære deg. Ikke gi opp. Det er håp, og du klarer det til slutt

Stor trøsteklæm