eja Skrevet 21. august 2009 #1 Skrevet 21. august 2009 Jeg trenger å lufte meg litt. Jeg fikk en positiv graviditetstest i går morges, og er fortsatt i sjokk. Dette var ikke planlagt, og "passer ikke helt inn"... Er student og kjæresten min har ikke engang begynt på sin utdanning. Jeg har nettopp flyttet til ny hybel, ergo vi bor ikke sammen. Jeg kjenner jeg blir veldig forvirret av alt. Får jeg tatt eksamen til våren, hvor lenge vil jeg klare å gå på skolen, hva med økonomi og bosted. Jeg vet heller ikke hvor langt jeg er på vei. Samtidig er jeg glad også. Jeg elsker kjæresten min, og det er jo han jeg vil ha barn med. Det er jo egentlig fantasisk, er det ikke? Oioi. Hodet er fullt og slitent. Skal til legen i neste uke, selv om jeg tror jeg er bare 4-6 uker. Er dette for tidlig?
☆EkM Skrevet 21. august 2009 #2 Skrevet 21. august 2009 Heihei, har også et lite overaskelsesmirakel i magen. sitter midt oppi studiene selv, og lurer på hvordan det skal gå med termin bare få uker før eksamensstresset...Har ikke fått det til å gå opp helt for meg, så jeg har gått i en liten vakuumboble i over 2 uker nå. Men jeg har uansett troa på at det vil ordne seg! Det jeg har tenkt til å gjøre er å snakke med Amathea... De vet alt om trygderettigheter og slike ting.. De vet hva du har krav på av økonomisk hjelp og alt det der. Fikk tipset av legen da jeg var der i går (svangerskaps uke 7).Har også tenkt til å snakke med en studieveileder på skola og høre om noe kan tilrettelegges litt, så studiene går best mulig.. mulig man har god nok grunn til å søke om hjemmeeksamen? Ikke veit jeg Svangerskapsmessig er det nok tidlig å gå til legen i uke 4-6, men jeg syns det var utrolig godt å gå til legen for å få lufta tankene og følelsene mine litt, for man får seg litt av en overraskelse Send gjerne på en PM, om du føler for å skravle litt med ei i samme båt som deg Også må jeg jo få legge til et; gratulerer så mye!
eja Skrevet 21. august 2009 Forfatter #3 Skrevet 21. august 2009 Å, det var veldig godt å høre fra deg. Boble, ja, der sier du det. Nå har jo min boble bare vart i to dager, men det er slitsomt. Så utrolig mye å tenke på... Men Amathea høres jo veldig lurt ut! Har allerede prøvd å sjekke litt ang. støtte- og trygdeordninger på nettet, men synes det blir veldig uoversiktlig... Hjemmeeksamen hadde vært noe :-) Blir jo sikkert termin ca midt oppi/rett før eksamen på meg... Ser forresten at vi faktisk er samme årgang :-) Føler du at det er tidlig å få barn nå? Egentlig er jo ikke 22/23 noen veldig ung alder å få barn, men jeg føler det litt sånn likevel. Men det har jo sikkert veldig mye med livssituasjonen å gjøre. Er jo ganske langt fra "etablert"... Tenker det samme om legen. At jeg bare kunne tenke meg å snakke litt i allefall. Og kanskje bli henvist til ultralyd, for det kunne jo vært en fordel å vite hvor langt på vei jeg faktisk er. Sekretæren jeg snakka med nølte i allefall ikke med å gi meg time, så da er det vel greit Og, ja, gratulerer til deg og!
☆EkM Skrevet 21. august 2009 #4 Skrevet 21. august 2009 Noen ganger føler jeg at det er tidlig, mens andre ganger føler jeg meg veldig klar Jeg klarer aldri å bestemme meg for noe som helst... Det er helt rart å være meg om dagen.. i det ene øyeblikket tenker jeg at jeg er utrolig heldig, og gleder meg masse, mens andre dager tenker jeg "hva søren er det jeg kaster meg ut i" Tror ikke det er no unormalt.. men målet mitt nå er å prøve å få kartlagt hvordan økonomien blir, og hvordan det blir med skole/eksamner til våren igjen. En tur til legen vil nok hjelpe mye for deg, og prøv kanskje og gjør det samme; snakk med amathea evt nav, og skolen. Jeg tror at jo mer du vet, jo tryggere blir du på det her. =) Får jeg spørre hva du skal studere?
eja Skrevet 21. august 2009 Forfatter #5 Skrevet 21. august 2009 Kjenner meg veldig igjen i den forvirra følelsen der. Jeg føler meg også klar innimellom, også blir jeg vettskremt og tenker at dette tør jeg ikke. Er nok ikke så uvanlig, nei. Dette ER jo faktisk en stor ting, ikke så rart man blir litt skremt. Det ville jeg nok sikkert vært om det hadde skjedd fem år fram i tid også, selv om det praktiske rundt kanskje ville vært mer i orden da. Lurer også fælt på det med eksamner. Får ta en tur å snakke med noen på skolen litt fort, så kanskje man slipper unødvendig bekymring. De må vel ha noen ordning for slike ting, det er jo ikke akkurat som vi er de eneste dette skjer med Jeg går på lærerutdanning. Hva med deg?
☆EkM Skrevet 21. august 2009 #6 Skrevet 21. august 2009 Ja, det er noe veldig stort, og jeg tror bare det er sunt å være litt "kritisk" til det. man vil jo naturligvis det beste for barnet, det er nok derfor man får kalde føtter; fordi man er redd for at man ikke klarer det. men mitt inntrykk av norsk samfunn i dag er at uansett, så er ting godt tilrettelagt for gravide, og nybakte foreldre! Så at skolen klarer å ordne noe er jeg ganske sikker på... Lånekassen også har jo noe som hete fødselsstipend, som man har krav på... Men de som sitter på Amatheasenteret er spesielt utdannet for å kunne svare uplanlagte gravide par å svare på sånt. så jeg håper mine mange ubesvarte spørsmål kan besvares av de Jeg går 2. året på økonomi og administrasjon =) hvor i landet befinner du deg da?
eja Skrevet 21. august 2009 Forfatter #7 Skrevet 21. august 2009 Ja, jeg tenker også at det må være mulig å få til dette. Det er jo haugevis av ordninger som kan hjelpe bare man får orientert seg. Gleder meg til jeg begynner å få litt mer oversikt. Nå er det jo bare tåke her... Får skrive ned alt vi lurer på på en lapp og finne noen snille mennesker som vil hjelpe oss Jeg befinner meg i Oslo. Hva med deg?
☆EkM Skrevet 21. august 2009 #8 Skrevet 21. august 2009 ja jeg tror også det blir bra når man får oversikten over alt Nå har man så uendelig mange spørsmål som svirrer oppi topplokket Ja den lappen er en god idè. hadde mange ubesvarte spørsmål når jeg var ferdig hos legen i går, desverre når man sitter i midt oppi det så glemmer man liksom alt man skulle spurt om Jeg bor i Elverum jeg. studerer på Rena
Gjest Skrevet 22. august 2009 #9 Skrevet 22. august 2009 jeg gikk på skolen frem til fødsel, og begynte igjen 6 uker senere.. ikke noe jeg ville gjort om igjen btw, men folk er forskjellige denne gangen skal jeg nyyte svangerskapet og småbarnstida med mine to kjære <3 om du begynner i arbeid får du krav til mammapermisjon, det får du ikke som student.. da må gubben din få inn inntekt etter fødsel.. om dere ikke bor ilag får du overgangsstønad.. hadde jeg kunne gjort første svangerskap om igjen hadde jeg sluttet på skolen og begynt å jobbe, så jeg kunne være hjemme med barnet da det ble født
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå