Vanskelig å holde masken?

[2010 Mammaen]

Merker jeg blir litt stiv i ansiktet når jeg hører om andre som blir gravide nå som vi har prøvd noen måneder selv. Kjenner at jeg får litt håp på egne vegne, blir glad på den gravides vegne, samtidig som jeg kunne ønske det var meg... Ser nok litt rar ut i ansiktet når nyheten kommer.

 

Hvordan tar dere det når andre forteller om lykkelige "omstendigheter"?

[*LillaMeg*]

Jeg er glad på dems vegne, og viser ikke at jeg blir misunnelig.. De kan jo ikke noe for at vi bruke rlang tid..

 

Men når jeg er hjemme alene og alt går imot, så syns jeg det er skikkelig fælt og urettferdig!

[pippi_78]

Jeg prøver også å skjule det så godt som mulig hvis jeg ikke klarer å glede meg helt der og da... Er jo oppriktig glad på deres vegne, men ikke så veldig glad for rekkefølgen på graviditetene, kan man si... he he..

 

Første gangen jeg opplevde å få en "gravidnyhet" etter at vi begynte å prøve, så ble jeg veldig, veldig glad, for da var jeg ganske sikker på at jeg var gravid også. Tenkte at det var perfekt å ha noen så nær som bare var et par måneder foran meg i løypa. Men hvis jeg hadde rett i at jeg var gravid da (tenkte aldri på å ta en test, var ganske tålmodig så tidlig;) så endte det med en veldig tidlig sa. Etter det var det veldig veldig vanskelig å være bare glad når venner ble gravide, men nå synes jeg faktisk det er litt lettere igjen.. Fører ikke noe bra med seg å gå og deppe (selv om det ikke er til å unngå innimellom), og har jo troen på at det skal bli vår tur en gang! Må kanskje vente litt, bare.. Så klarer på ett eller annet vis å differensiere mellom dem og oss nå, og gleder meg på deres vegne med en gang! Som du sier HusNissa, de kan jo ikke noe for at vi bruker lang tid... ;-)