Hvor store smerter?

[sprellemor]

Er i uke 7 og har i dag hatt en del blødning. Nå føles det sånn som når jeg har mensen, ikke spesielt vondt, men litt uggent på en måte.

Er ganske engstelig, har snakket med lege, som sa at dersom det fortsatt blør etter helgen kan jeg få ul.

[2blir3]

Jeg fikk også en uggen følelse de to første dagene og tredje dagen hadde jeg kraftige menssmerter. Var til lege fjerde dagen og ble sendt rett til ul (hadde fortsatt pos. test). Etter en uke ble det SA. Jeg hadde bedt om en ul med en gang. Det er ikke noe kjekt å gå i uvisse..det kan jo fortsatt gå bra. Uansett..lykke til!

[sprellemor]

Nå har jeg nettopp snakket med jourhavende på kvinneklinikken på sykehuset der jeg bor, og hun sa bare at dette var nok en SA og at det var for tidlig med ul. Hun mente jeg var i uke 5+6 og at det ikke var noen vits med ul (fotalte at på nettet er det regnet til 7. uke, men da lo hun og sa jeg måtte slutte å lese på nettet). At jeg kunne regne med blødning i flere dager med noe menssmerter, og brun utflod i flere uker. Først etter at jeg ev. ikke får neste mens var det noen vits i å ta ny gravitest for å se om jeg likevel var gravid.

Jeg hadde i grunnen håpet at hun ville be meg komme ned, det er det jeg var vant med der jeg bodde før, men i stedet avsluttet hun samtalen med at hun hadde fullt venteværelse og de var allerede 20 min forsinket.

Så jeg tror jeg bare graver meg ned i sofaen i dag.

[Nithuviel]

Herregud, akkurat det man trenger nåpr man har en SA på gang. Ufølsomme kjerringer som er så utrolig viktige at de ikke har tid til å snakke med deg, høre på deg og imøtekomme bekymringene dine. Faens kjerring. Hva med litt ydmykhet? Stakkars deg sprellemor. Det er virkelig ikke slike kjerringer man trenger når man mistenker, eventuellt har en spontanabort på gang. Kvinner som jobber på gynekologisk, burde mest av alle skjønne det der. Og det ¨å flire av deg var direkte frekt. Jeg ville tatt en telefon til pasientombudet i din region for å fortelle denne om måten du ble møtt på. For slik skal det da virkelig ikke være. Huffa. Må bare si at jeg føler virkelig med deg. Ble selv møtt av helsepersonell på gyn pol under min spontanabort på en måte som fikk psykologen min til å få bakoversveis.

 

Så over til spørsmålet ditt.. Jeg var kommet en del lengre enn deg da jeg mistet. Uke 11+4. Men ungen min hadde vært dødt ganske lenge, ul viste at fosteret var ett sted mellom uke 5 og 6. Det var i tidligste laget for eventuelle hjerteslag sa gynekologen, men jeg fikk nå iallefall vite at jeg var 6-7 uker på "etterskudd", noe som umulig kunne være bra.Selv om barnet mitt døde så tidlig (jess, jeg kaller det for ungen min/bernet mitt. Var det for meg, og kommer alltid til å være det), var aborten helvettes vond. Som rier i smrteintensitet vil jeg tro, bare med kortere varighet. For så vidt ikke ulikt vanlige menssmerter, bare veldig mye vondere for min del. Også varte det hele selvfølgelig kortere enn en vanlig føldsel. Fikk en sterk smertestillende stikkpille av en i familien som sliter med isjas, så ble kvitt de verste smertene relativt fort. Hvorfor skulle jeg ha vondt når jeg ikke fikk en dritt ut av det liksom.. Men det der er det desidert jævligste jeg har vært igjennom, og jeg håper at du slipper det samme. Smertene er selvsagt ikke det verste når man mister..

 

Og. Helsepersonell fra helvete strør bare salt i et åpent sår. At de ikke skjønner det?

[sprellemor]

Takk for støtten, Nithuviel.

Jeg har kommet over det verste sjokket nå, men er temmelig medtatt. Blir veldig fort sliten.

Jeg blør fortsatt, men jeg har foreløpig ikke hatt så veldig store smerter. Hadde en del menssmerter på torsdag og fredag, men jeg har vanligvis ganske store menssmerter, så disse var ikke noe særlig å snakke om.

 

Hva nå?

Jeg tenker at jeg ikke går på jobb i morgen, men ringer fastlegen min i morgen tidlig og hører hva han har å si. Og så sier jeg til sjefen min hva som faktisk har skjedd (ikke bare at jeg er syk som jeg sa på fredag).

 

De kan vel antagelig ikke se noe på en ev. ul på mandag heller, men da kan jeg hvertfall spørre om jeg kan gjøre alt jeg ikke kunne da jeg var gravid (spise hva som helst, drikke hva som helst, ri, løfte etc.).

Vi får se. Noen som har erfaringer fra den tiden man fortsatt lurer? Til og med hun på kvinneklinikken sa at dersom jeg ikke fikk neste mens (når kommer den, forresten?) så kunne jeg ta ny test, så det var tydeligvis ikke helt sikkert. Får en følelse av at hun ønsket å spare sykehuset for utgiftene med en ekstra ul....

 

[Lille diamant]

Hei Sprellemor!

 

Blir helt sjokkert over hvordan du blir behandlet av de på sjukehuset jeg! Er enige med Nithuviel i at man burde ringt og fortalt hvordan man blir behandlet av personalet der. Jeg hadde Selv en MA for 12 dager siden, og ble stort sett tatt godt vare når vi var på sykehuset.

 

Men man møter mange som ikke vet hvordan mennesker i sorg og sjokk skal behandles...og slike skulle ikke fått lov å jobbe innen helsevesenet.

 

Ellers så er det helt grusomt å gå der og ikke vite noen ting om den lille i magen. Jeg gikk sånn i noen dager bare, og da var jeg nervevrak.

 

Kjenner jeg blir sint her jeg sitter og skriver...dette betaler vi skatt for hver mnd liksom. Nei alle fortjener å bli behandlet med respekt i sånn situasjoner..

 

En stor trøsteklem til deg, og lykke til!

[sprellemor]

Da har jeg vært til ul og fått konstatert SA. Snakket med fastlegen min på morgenen og han tok seg god tid til å snakke med meg. Veldig hyggelig. Så gikk jeg til en av de stedene de anbefalte meg å gå for ul, og legen der tok meg inn i dag. Som han sa: Disse tilfellene tar vi.

Har også snakket med sjefen på jobb, og hun sa at hun hadde sett det på meg at jeg var gravid. Så her nytter det visst ikke å holde noe hemmelig.:-) Vi har en veldig god tone, og nå tar vi en dag av gangen. Er fortsatt ganske sliten. Merker at kroppen min har vært gjennom noe. Og hodet også for den sakens skyld.

 

Men det går altså bedre med meg, og fikk beskjed av både fastlegen og spesialisten at vi i grunnen bare kunne kjøre på. Men jeg tror jeg skal vente på en menstruasjon først. Spesialisten sa også at han ville ta en tidlig undersøkelse neste gang jeg tester positivt, og det er jo greit.

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

usj, det var dumt.. godt du traff på noen som var greie å snakke med og som viste forståelse.

 

har selv hatt blødninger i dag og har tatt blodprøve for å måle hcg. Er vel lite vits i ul når jeg ikke var mer enn 5+2. Håper jeg blør meg ferdig innen en uke. Jeg tror vi kommer til å prøve igjen med en gang. Man kan jo aldri vite hvor lang tid dette kommer til å ta..

Jeg skal også følges opp tett dersom jeg blir gravid igjen..

 

Lykke til videre!