Gå til innhold

Delte følelser...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid,med termin 22.april.

Jeg vet ikke hva jeg føler for det...

Vi har ei jente på 13 år og ei jente som nylig er blitt 2 år.

Vi var egentlig ferdig med å få barn.

Jeg klarer ikke å glede meg fordi at min mann ikke ønsker flere barn.

Vi elsker barna over alt i verden og er veldig glad i barn.

Men nå er vi veldig usikkert på om vi orker dette en gang til...

Jeg ble veldig dårlig i forrige svangerskap md svangerskapsdiabetes og bekkenløsning...

Jeg er fortvilt....

sukk hjerte..

Måtte bare skrive det ned....kan liksom ikke prate med noen om dette...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er bra vi har BIM :) Sånn at vi får utrykt alle våre følelser og ting vi ikke enda kan dele med andre :) sjønner hva du mener. Mannen min er heller ikke så begeistret for at vi skal ha en til. han var også vel ferdig etter at vi fkk nr to. men det går seg vel til regner jeg med.

 

 

lykke til i allefall :)

Skrevet

Takk,takk. Lykketil du også=)

Skrevet

Tror nok slike følelser er veldig vanlig!

Selv har vi en jente på to år og dette barnet som når er på vei var i utgangspunktet veldig ønsket fra oss begge, men er noe med det når realiteten tar oss. Mye blandet følelser her også, særlig helt i begynnelsen. Men, tror at det går over etterhvert. Tror det er kroppen som forbreder seg på det som skjer, og det er lov å være realistisk. Det å få barn er ikke bare en dans på roser, det krever mye. Men jeg prøver å tenke at livet stopper ikke opp, det tar bare en ny vendig. Ungene kommer til å ha stor glede av hverandre. Ser du får to relativt tette du også og tror at det gjør søskenforholdet sterkere. Håper gleden kommer etterhvert!

 

Lykke til. :-)

Skrevet

Hei,

jeg har barn på 8 og 6 og termin 29 mars.

Mannen min ble ikke glad da vi fant det ut.Men nå etter og ha kjent litt på det er han mye mer positiv.Jeg har og hatt ett følelsesspekter som en berg og dal bane...

Vi var i utgangspunktet klare for 3 barn, men det tok tid og da vi hadde gitt opp ble jeg gravid.

Derfor hadde vi en sjokkartet reaksjon.Begge har blitt forfremmet, vi har store unger, er klare for og reise osv.

Mannen min har kjent veldig på denfølelsen av å være alene.Alle vennene våre har store barn og er ferdige liksom.

Men det blir hva man gjør det til selv.

Det er bra å ha dette forumet så man kan sette ord på det man føler.

Lykke til, og så håper jeg det ordner seg til det beste for deg og dine

Skrevet

Tusen takk for deres svar og meninger.

Veldig godt å lese.

Jeg skal komme tilbake og fortelle hvordan dette går.

Må bare ha en god prat med min mann først.

Skrevet

Håper han endrer seg etter å ha kjent litt på følelsen :) Det går nok bra til slutt, hvem kan motstå de søte små når de først er her :)?!

Lykke til!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...