Gå til innhold

Jeg trenger råd fra noen som tar medisiner for ADHD her.


Anbefalte innlegg

Jeg har endelig som godt voksen fått diagnosen ADHD, selv om jeg egentlig har visst det i noen år, så var det så inderlig godt å få det bekreftet.

 

Jeg har ADD, altså er jeg ikke hyperaktiv, men jenter er jo som regel ikke det, og derfor vanskeligere å "oppdage". Men de kaller jo alt ADHD nå, så derfor skriver jeg det.

 

 

I dag begynte jeg med medisiner for ADHD for aller første gang i mitt liv, og jeg har et spørsmål til alle dere som har begynt med medisiner i voksen alder: Hvordan føltes det?

 

 

Jeg har vært utrolig "vitalisert" og ganske så i farten i hele dag, etter å ha tatt 30 mg av et metylfenidatpreparat. Fokusert til tusen, og har fått gjort ting jeg må tvinge meg til å gjøre ellers. Som fks å rydde rommene til barna, og fått unna ting og tang. Det har gått i en fei! Jeg har også kastet mye, og fått unna ting som lenge har ligget ugjort.

 

Er dette medisinens virkning? Jeg har aldri følt meg "sånn" før, og hvis det er sånn det er meningen at jeg skal være, ja da gleder jeg meg allerede til i morgen.

 

Livet er plutselig godt å leve!

 

 

Fortsetter under...

Jeg har en sønn med ADHD, og vet at medisinen virker med en eneste gang. Der er en tilvenningstid, men det går mer på bivirkninger. Den ønskede virkningen kommer med en gang:)

 

Jeg skal til på utredning selv. Første time i neste uke:) Jeg mangler det du ser ut til å ha hatt i dag;)

 

Men det du opplever i dag, kan også være en kombinasjon av medisin og psykisk effekt av tanken på at medisinen virker:)

Annonse

Jeg vet ikke om Cat.68 er her nå, men du kan jo sende henne en PM. Hun er flink til å ta vare på de hun har kontakt med:)

 

Ja, det er ganske vanlig bieffekt at søvnen kan bli forstyrret slik du skriver. Legene "strides" litt om det er pga medisinen, eller om det er det at medisinen går ut på kvelden slik at "loppene" må ut da:)

Jeg tok medisinen litt utpå dagen, og det var nok ikke helt bra kanskje. Så nå skal jeg ta den på morgenen.

Vil ikke sende PM til henne, siden jeg vil være anonym. Håper det kan respekteres.

:)

 

HI

Er det sånn depottablett med 10-12 timers virkning du har? I så fall bør du ta den senest kl 11 på formiddagen. Dette ser jeg hos min sønn. Han har Concerta, men jeg vet at der er noe tilsvarende i Ritalin.

Hei, ja jeg har netopp begynt på Ritalin depå ,men til motsetnig fra deg følte jeg egentlig ikke noe første uken med depå tablett på 20 mg. Så skulle jeg øke 2 uken til 40 mg og her kunne jeg merke at jeg ble mere, hva skal man si "tilstede" kanskje. Men ikke heller her følte jeg det helt store. Nå er jeg på 60 mg og synes jeg er mye mer stabil og harmonisk, kanskje en smule trøtt men er absolut mer fokusert og klarer å tenke en tanke igangen. Vil tru jeg skal prøve denne doseringen en stund å se hvordan det blir. Lykke til, hold meg oppdatert da.

Jeg har hatt problemer med konsentrasjonen hele livet. Helt fra barneskolen har jeg meldinger i meldeboka om at jeg ikke fulgte med i timene, var ukonsentrert, drømte meg bort o.l.

Jeg har aldri vært hyperaktiv. Heller stikk motsatt.

 

Jeg er forferdelig "rotete". Mister stadig ting, og glemmer ofte hvor jeg har lagt ting, selv om jeg hadde det i hendene mine tidligere samme dagen.

 

Jeg er fæl til å legge ting i "hauger" (brev, papirer, aviser etc). Litt rotete av meg rett og slett, og klarer ikke å organisere meg i hjemmet, sånn at alt er ryddig til enhver tid. Jeg må ta store skippertak, og det er vanskelig for meg å "se" løsninger på ting.

Det er ikke viljen det skorter på, for jeg VIL, men jeg får det rett og slett ikke til!

Har blitt kalt lat av et familiemedlem, men det er jeg virkelig ikke. Jeg greier bare rett og slett ikke å starte og gjøre ferdig ting så lett som andre.

Ja, og så starter jeg gjerne store prosjekter som tar lang tid, fordi jeg aldri gjør dem ferdig med en gang.

Og vasker jeg gulv, kan jeg godt plutselig begynne å gjøre noe helt annet, midt i gulvvaskinga!!

 

 

Det tar lang tid før jeg våkner til på morgenkvisten. Og jeg sovner sent på kvelden. Jeg er et megatypisk B-menneske, noe som er veldig typisk når du har ADHD.

Jeg er enormt treg om morgenen. Jeg klarer rett og slett ikke å våkne med en gang, og alt tar fryktelig lang tid.

 

Jeg er "sen" når ting skal planlegges. Jeg bruker lang tid på pakking hvis jeg skal reise bort, fks. Jeg pleide å miste bilnøkkelen min hele tiden før. Men nå har jeg endelig fått innarbeidet en vane med å henge den opp tvert jeg kommer hjem. Så det problemet har jeg ikke lengre.

 

 

Jeg strever rett og slett med mange dagligdagse ting. Ting andre gjør med den letteste selvfølgelighet.

Fks når jeg skal lese en artikkel, hopper og spretter jeg hit og dit, istedenfor å lese fra A-Å! Jeg er fenomenalt "flink" til å hoppe over ord og setninger, og kanskje ta en titt på den siste setningen før jeg har lest den første. Dette visste jeg ikke før nylig var et tegn.

Likedan å lese bøker har vært tungt for meg. Jeg er flink til å skrive, og har alltid elsket å skrive mye. Men å lese har vært tyngre for meg. Derfor har jeg ikke gjort det så bra i fag som krever mye lesing.

Mattematikken har vært et langt mareritt i alle år på skolen. Jeg strevde 10 ganger mer enn andre for å terpe på en regel, og enda satt den kanskje kun for den prøven jeg skulle ta neste dag.

Fryktelig glemsk, med andre ord.

 

Jeg er også ukonsentrert når jeg elsker med mannen min. Det kan være fælt! Hehe, jeg seiler liksom avsted og plutselig tenker jeg på noe helt fjernt, som ikke har noe med elskhoven å gjøre i det hele tatt.

Har altså for å bli avledet!

 

Dette var bare litt av det jeg kom på i farten.

Men det er uendelig mye mer.

 

 

Men medisiner kan altså hjelpe meg, og jeg føler meg "lettere" i hodet. Mer fokusert, selv om det har gått så kort tid.

Jeg har håp for første gang i mitt liv, om at hverdagen skal bli bedre for meg.

 

 

 

HI

 

Annonse

Tusen takk for at du svarte meg. nesten som å lese om meg det, bare at jeg har vært ganske god på pugging egentlig.

Kan jeg spørre om barna dine har fått det og hvordan du merket det og hvor tidlig?

Og klarer du selv å holde på en jobb ol? tatt utdannelse?

Du beskrev igrunn meg med det der Hi, Har det akkurat på samme måten, og opplevde de samme problemene i skolen. Ellers er vi ulik med det å lese. Jeg er ei bokorm og eeeeeelsker bøker ( om de fenger meg vel og merke) og jo tykkere jo bedre. Er vel igrunn da jeg leser en spennede bok og da jeg kjører bil som jeg føler meg mest avslappet noengang.

 

Jeg har ikke den sk utadvendte hyperaktiviteten men den er der innvendig, og jeg er nesten altid rastløs og kan ikke slappe av. Også når jeg er i ro raser det innvendig, og er sikkert derfor jeg ALDRIG i hele mitt liv uten hjelp har sovet en hel natt. Og det er også pga det, pluss de traumer jeg hatt de siste årene at jeg har utvikklet fibromyalgi mener den proffersor som har utredd meg.

 

Han fortalte også at han mente at samtilige av hans voksne kvinnelige og noen mannlige pasienter med adhd slet med ledd og muskelproblemer av ulike slag.Gjør dere det? Det er faktisk en intressant tanke.

 

Jeg kom først på tanken at jeg kunne være rammet av dette da jeg fulgte min sønns utredning og kjente meg så vanvittig igjen i den og bad derfor selv om å bli utredd. Og jeg ble heller ikke overrasket da jeg fikk diagnosen. Jeg kjenner meg igjen i den og føler at jeg før første gangen i mitt liv har en hel og full forståelse for hvem jeg er, og hvorfor visse sider av meg skaper trøbbel i hverdagen.

 

Jeg har brukt medisin i snart 3 uker, og jeg merker bedring.Jeg vil gi dette en sjanse så får vi se om Ritalin er veien og gå ,eller om jeg skal prøve noe annet. Er litt for tidlig å si noe ennå.

Anonym 19;11. Jeg vet du ikke spurte meg men jeg kan fortelle at for min del fungerer jeg best når jeg jobber, forutsatt at jegliker det jeg holder på med. Jeg må ha en jobb der jeg må utfolde meg litt og der dagene ikke er like. Jeg har dermed drømmejobben som jobber med barn/ungdom og voksne med psykisk og/eller fysisk funksjonshemming ved en avlastningbolig og et bofelleskap..

 

Det er ikke et monotont og A4 jobb, der dagene aldrig er like. Fantastisk jobb. Og jobbe kan jeg, da mår jeg bra. Er faktisk et paradoks det, fordi jeg har en tendens til å brenne meg ut da jeg gjerne overarbeider og ikke helt merker da jeg bør si stopp. Det er en ting jeg håper medisinen kan hjelpe meg med.

 

Jeg har også klart å gjennomføre artium og hjelpepleien som voksen med veldig gode karaktærer untatt i matte, fysikk og kjemi ,noe som er ganske typisk vansklighetsfag for mange med adhd. Men jeg gjennomførte og bestod.Det er mange med adhd som gjør det skarpt på skolen.Det er ingen regel at det er der problemtikken er størst.

 

Jeg føler jeg er heldig tross alt, for jeg har klart meg veldig bra i livet til tross for at jeg har hatt en udiagnostisert adhd. Det har ikke vært gitt siden jeg når jeg var ungdom var veldig spenninsgsøkende og antaglig mer en gjennomsnittet utagerende mot rammer og regler. Det takker jeg min mor og stefar for som altid vært der for meg, og som tidlig lærte meg gode holdninger og å kjempe for det jeg trur på. De gav meg trygghet og selvtillit der jeg selv manglet den, til jeg ble voksen nok til å

stole på meg selv.

Jeg har ikke diagnosen enda, men skal til på utredningen nå.

 

Men jeg kjenner meg godt igjen i HI's beskrivelse. Eneste er det med skolen; jeg fikk gode kommentarer som liten, men verre som ungdom.

 

Min læremåte er kun audiotiv(høre) og skrive. Klarer ikke lese fagstoff, for da har jeg samtidig planlagt middag for neste uke(noe som aldri blir noe av likevel...) og fikset store og små "verdensproblemer" samtidig;) Så da har jeg lest noen sider, uten å ha vært i boken mentalt i hele tatt. Jeg elsker ellers å lese, men det må være interessante bøker, som typen "husmorporno";) Isfolket, folket på Innhaug, Ingebjørg Olavsdatter og storgårdsfolk er fine for meg;)

 

Og så styrer jeg økonomien dårlig. Eller jeg har ikke unødvendig gjeld, men skulle faktisk kunnet spare mye. Men pengene bare blir borte. Klarer ikke planlegge hverdagen.

 

Må ha almanak hvor ALT av avtaler og hva jeg må huske står. Men klarer likevel å glemme ting..... Gule lapper har jeg tenkt på, men hva hjelper det når jeg glemmer dem også?

 

Jobb er et kapittel for seg; det lengste jeg har holdt ut i samme jobb er 5 måneder. Jeg er rastløs og av en eller annen grunn føler jeg at jeg må være et annet sted. Takler ikke fast arbeidstid, tror jeg. Jeg får alltid skryt der jeg jobber, men jeg klarer ikke være der....

 

Rydding; å rydde her tar dager å "planlegge". JEg er såååå treg på å komme igang. Og så rydder jeg på en merkelig måte; rydder f eks badet. Der finner jeg noe som skal til stuen. Så går jeg til stuen med det. Og jammen glemmer jeg ikke badet og begynner i stuen, og der finner jeg noe som skal være på kjøkkenet. Og slik fortsetter jeg, slik at alt er egentlig halvgjort alle steder..... Og når jeg har ryddet, så bruker jeg like lang tid på å begynne å vaske. Så da er det rot igjen..... For en kan ikke vaske før en har ryddet alt......

 

Jeg er også utpreget B-menneske. Sent i seng, og treg i hodet om morgenen. Tar tid å våkne og å få med meg det jeg skal.

 

Smerter i kroppen har jeg hatt mye av, spesielt nakke og øverste del av ryggen. Stressmerter og låsninger. Migrene, magetrøbbel.

 

Har problemer med å holde fokus på mange områder i livet samtidig så grundig som jeg ønsker, og da går alt i ball for meg. Jeg går så inn i det som er viktig, og blir det flere ting, så blir det for mye.

 

Takler ikke store menneskemengder om jeg skal konsentrere meg, for de forstyrrer meg i konsentrasjonen. Og da blir jeg lett hissig.

 

Prater mye, og ser jeg burde stoppe lenge før jeg klarer;) De jeg snakker med ser ut til å ville avslutte og gå derfra, men det klarer ikke jeg like lett;)

 

 

Tja, dette var noe av det jeg skal ta opp med psykologen i neste uke....;)

 

ja kanskje, vi får se fremover. Men jeg ble forespeilet allerede i starten at jeg nok måtte opp en del i dosering. 20 mg var en startdose og så skulle jeg ha gradvis tillvenning for å redusere bivirkninger.

Hehehe uff jeg må le litt å. Kunne være meg du snakker om det der .Men regner med det er deg anonym 20;45 som jeg "kjenner" litt.? Vi har jo snakket om dette før vi og oppdaget vi er tvillingsjeler på flere plan i livet.

Ja, jeg har 2 barn med diagnosen. Det var pga de to at jeg selv fikk mistanke til min egen diagnose, siden det er mere snakk om det i dag enn da jeg var liten jente.

 

Jeg håper jeg har funnet noe som hjelper meg fremover. Har tro på det selv iallefall. Fram til i dag har livet mitt vært svært preget av kaos.

 

Ang jobb, så har jeg fungert helt fint i jobbsammenheng. Hatt samme jobben i mange år, og klarte på mitt eget sett og vis å ha et system der. Men jeg jobber aller best helt alene. Greier ikke å ha for mange personer rundt meg når jeg jobber på en arbeidsplass, som står nesten oppi meg.

 

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...