Inseminasjon uten å gå veien om klinikk?

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaring med å bruke såkalt ”privat donasjon” her i Norge, altså inseminasjon uten å gå veien om klinikk?

Har hørt at det skal være mulig å finne potensielle donorer på Gaysir.no?? Finnes der tilsvarende Norske kontaktfora for heterofile??

[snuffe]

I grunn ikke.

 

Hva skulle være fordelen med en slik fremgangsmåte?

[Anonym bruker]

Det føles liksom så unødvendig å måtte reise til utlandet?

[Anonym bruker]

Tenk på den tryggheten du får gjennom klinikker som du ikke får ved privat donor. Vet om flere som har brent seg på slikt. Ikke vet du om fyren er frisk, ikke vet du noe annet om vedkommende heller. Vet om i hvertfall en inne på gaysir som har flere profiler og bruker de andre profilene som "referanser".

Vil bare råde deg til å tenke deg VELDIG GODT om før du evt gjør noe slikt.

[snuffe]

Ja, hvorfor dra utenlands når man kan få billigsperm fra en HIV-infisert fyr som om et års tid dukker opp og krever foreldreansvar og samvær...

 

Om du er ute etter en farsfigur for barnet, synes jeg det kan være greit å finne noen som ønsker å bidra med sperm og å være en aktiv far.

 

Men om du bare vil ha en donor fremstå det som ekstremt risikabelt å benytte seg av en såkalt privat donor. Du er ikke sikret at vedkommende er sykdomsfri (en legeerklæring sier egentlig ingenting om smittestatus akkurat nå). Du er ikke sikret at vedkommende ikke står på døra og vil være pappa når ungen er født (og det vil en biologisk far etter norsk lov ha betydelige rettigheter til).

 

Er du villig til å ta den risikoen, er det selvsagt bare å kjøre på. Vil du heller sikre barnet ditt helsemessig så vel som juridisk, anbefaler jeg organisert helsestell - utenlands om du er singel, like gjerne i Norge om du er del av et lesbisk par.

[Anonym bruker]

Hvilke problem har de endt opp med de du kjenner som har brukt privat donor?

[Anonym bruker]

Ja lesbiske par får vel nå et relativt greit tilbud i Norge, det får derimot ikke enslige heterofile!

Finnes der virkelig eksempler på at noen er blitt smittet av HIV ved privat donasjon?

På det nåværende tidspunkt ønsker bare å vurdere mulighetene! Føler at det er noe bakvendt å måtte reise utenlands for å ordne noe som burde være mulig å fikse i Norge!

 

[Ugla er mamma!]

Dette er da vel ingen problem!

En tur på byen det, godt med drikke, ølbriller, og la det stå til!

 

Det mest hensiktsmessige er nok å legge opp en plan for å benytte flere donorer i løpet av kvelden, det tilsvarer sikkert dobbel inseminasjon på klinikk. Kan også være greit å gjøre dette over ett par dager, da eggløsning kan være vanskelig å treffe. Husk å sørge for minst mulig kommunikasjon så du slipper bryet med å vurdere om du skal informere senere.

 

Etiske problemstillinger? Trenger man bry seg med det?

Helt sikkert ikke!

 

Lykke til!

 

(Nå er det forresten ganske lenge siden vi har hatt slike tråder i forumet!)

[Anonym bruker]

Problemer i form av langdryge farskapssaker når typen som "ikke ville ha noe med barnet å gjøre, ville bare være til hjelp og nytte" plutselig ombestemte seg og krevde både det ene og det andre og i tillegg laga mye bråk når han ikke fikk det som han ville.

[Anonym bruker]

Problemer i form av langdryge farskapssaker når typen som "ikke ville ha noe med barnet å gjøre, ville bare være til hjelp og nytte" plutselig ombestemte seg og krevde både det ene og det andre og i tillegg laga mye bråk når han ikke fikk det som han ville.

[snuffe]

Om det finnes eksempler på at noen har blitt smittet av noe ved privatdonasjon, vil jeg tro disse eksemplene holder klokelig kjeft om det. Hadde du gått ut i media for å fortelle at du var en idiot og nå må ta følgene av det?

 

Vurder, for all del. Min vurdering er at man må være litt blåst for å bruke disse privatdonorene. Lykke til videre.

[Stork10]

Jeg har prøvd hjemmeinseminasjon med en homofil mann to ganger. Det gikk ikke på de to forsøkene og jeg trakk meg etter dette. Planer er å reise til Storken i løpet av våren.

Jeg har hatt lyst på barn i flere år, men ikke truffen en mann. Ble av kollegaer fortalt om en homse på min arbeidsplass som de var sikre på at jeg ville like + at han veldig gjerne ville ha barn.

Vi møttes tilfeldig på en fest og vi likte hverandre veldig godt. Vi startet å prate om dette og brukte mye tid sammen i fire måneder, lunsjer, kvelder, helger og hytteturer. Deretter reiste jeg til Storken for å ha journalsamtale for hjemmeinseminasjon. Vi gjorde to forsøk før jeg trakk meg.

Det var mange ting som ble problematisk. Han ville ha 50% av tiden eller mer. Han hadde en fast partner (som han ikke bodde sammen med) som ikke var spesielt sugen på dette prosjektet. Så han skulle egentlig holdes utenfor alle ting vi avtalte, men det ble likevel til at han ble med på å diskutere ting jeg mente var mellom meg og barnefaren.

Det var diskusjoner om bosted, ferier, høytider, barneoppdragelse, økonomi, navn, avtaler om hvorvidt en av oss noen gang kunne flytte fra Oslo, i og med at vi skulle dele 50/50. Til slutt ble det hele altfor komplisert.

Når det gjaldt rent helsemessige problemstilinger, så tok vi alle tre (også den potensielle farens partner), HIV-tester før vi satte i gang.

 

Jeg vil be deg tenke deg godt om før du gjør dette, uten å generaliserte for mye, jeg tror det er mange homser som er fantastiske omsorgspersoner - og som veldig gjerne vil ha en viktig rolle i sine barns liv - og du må tenke gjennom om du vil ha med denne kompliserte (men berikende) delen, eller om vi vil gjøre dette alene.

Hvis du ikke har tid og penger til å reise til København, så er det kanskje ikke tid og penger til å få barn heller.

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

oi.. det her er jo bare dårlig gjort ovenfor bf...

[Anonym bruker]

Hei,

dere som vurderer å bruke privat donor anbefaler jeg å gå inn å lese på forumet "Snart alenemor" her inne. Mange historier der om kommende alenemødre som sliter i forhold til barnefaren på ulike måter. Nei, - da ville jeg mye heller reist til klinikk og sluppet unna den problemstillingen.

 

[Ugla er mamma!]

Jeg håper for guds skyld at jeg tydelig klarte å ironisere over dette.

 

Ja, det er utrolig mange etiske problemstillinger å ta stilling til bare ved valget å få barn. Det å bruke donor retter ytterligere problemstilliner å ta hensyn til, men de aller fleste ønsker vel i størst mulig grad å gjøre våre voksne valg enklest mulig å forsvare ovenfor et barn.

 

Å ta unødvendig risiko, både med tanke på helse og personlige realasjoner er vel strengt talt ikke ting som er nødvendig dersom valget til den voksne i utgangspunketet var å velge en donor.

 

Vi velger aldri for oss selv når vi velger å få et barn, eller hvordan vi får et barn. Dette valget er noe vi som voksne gjør for ett annet menneske, og dette mener jeg er et svært viktig argument når man velger fremgangsmåte.

[Anonym bruker]

Begge guttene i huset er har kommet til ved privat donor.

Det er helt klart en sjanse å ta og mange har meninger om både det ene og det andre.

Selv har vi veldig god erfaring med dette men det er selvsagt ikke noe jeg anbefaler sånn uten videre. Det er mye rart der ute og det er ikke bare å velge første og beste.

Vi valgte denne løsningen fordi det var det eneste alternativet som passet oss. (Og nei.. det hadde overhodet ikke noe med økonomi å gjøre)

Lykke til med det valget du gjør

 

[Anonym bruker]

Tenk deg godt om før du velger en privat donor - særlig om det er en du ikke kjenner godt. Det er mange syke mennesker der ute som mer enn gjerne vil spre sine "gode gener" i en manisk fase......