GRUSOMT møte på forundersøkelsen idag!(Litt langt)

[caaree]

Jeg dro til sykehuset, var helt alene,men jeg dro opp til gynekologisk/føde avdelingen i 6 etage. Der så jeg på det arket jeg hadde fått i posten at jeg måtte melde meg ved oppmøte.Jeg så det stod administrasjon oppe der jeg va,så jeg gikk å sporte der, men da sa hun at jeg måtte lengre bort i gangen, til slutt endte det opp med at jeg gikk feil 4 ganger,til jeg til slutt fikk beskjed om at jeg måtte helt ned til 1 etagen å melde meg der. Stresset som jeg var allerede, ble jeg såklart enda mer stresset av dette,skjønte ikke hvorfor bare det skulle være så vanskelig. Men jeg fikk da meldt meg inn til slutt,å gikk opp igjen å ventet. Jeg ble da møtt av en mannlig lege,han smilte ikke eller noe som helst, virket heller ganske arrogant.(Syns det var merkelig at jeg fikk en mannlig lege utifra at jeg hadde gitt beskjed om at jeg virkelig ønsket en kvinnelig)..men jeg orket ikke å lage noe styr av det når jeg først var det. Jeg håpet bare virkelig jeg tok feil av førsteinntrykket,og gikk inn i et rom sammen med han der vi skulle prate. Han hadde i tilegg en (dialekt?) eller hva jeg skal kalle det. Var iallefall ganske vanskelig å forstå hva han sa til tider.Men han spurte om diverse,når jeg hadde sist mens,osv..(var fortsatt veldig arrogant)

Han spurte om jeg var sikker på at jeg ville ta abort, jeg sa at jeg var ikke 100% sikker, men det var det som var planen.Så ba han meg skrive på et ark,der det stod "dato"..jeg sporte hvorfor jeg skulle skrive dato på det arket? siden jeg ikke hadde noe fastsatt dato for abort,da informerte han meg med at aborten skulle skje (medisinsk)idag.Det er mye innimellom her som jeg ikke har lagt detaljer i,men i og med at det var vanskelig å forstå han,og at han var sånn passelig frekk under hele greia,følte jeg at jeg ville gråte,og måtte sitte å holde det inni meg. Før jeg fikk sagt noe sa han at vi skulle nå inn i et annet rom for en GU/ultralyd.Så jeg ble bare med på det, jeg hadde så lyst å gråte på dette punktet at det gjorde vondt. Jeg skalv i føtterne da jeg måtte legge di på "støttene" og følte at jeg ikke fikk puste. Men det gikk heldigvis fort. Vi gikk inn på det andre rommet igjen. Og jeg spurte hva han mente med at det skulle skje idag,jeg hadde jo bare fått beskjed om at det skulle være en forundersøkelse, og i tilegg ville jeg ha kirurgisk abort,ikke medisinsk. Da så han bare rart på meg å spurte meg hva i all verden jeg gjorde der da. Jeg skjønte jo ingenting! jeg sa at jeg var der for å ta en forundersøkelse,mer hadde ikke jeg fått beskjed om. så sa han det at,for det første MÅTTE jeg ta en medisinsk abort, jeg spurte hvorfor? siden jeg er 9 uker på vei spurte jeg om dette ikke var mitt valg. Han sa at jo,det var egentlig mitt valg..men her på sykehuset så var det sånn at de gjorde det sånn, å ta en medisinsk abort først, bare kirurgisk hvis jeg ikke aborterte etter den medisinske

Jeg måtte bare si,okei, da får jeg bare gjøre det da.Men jeg sa også at det passet ikke å gjøre dette idag, jeg var ikke forberedt på det, å jeg skulle på jobb helt til den 25,så jeg hadde foretrukket å gjøre dette etter da.Da spurte han igjen hva jeg gjorde der idag da? så sa jeg at det VAR JO FOR Å TA EN FORUNDERSØKELSE!!! jeg måtte forklare dette mange ganger før han forsto. Så sukket han og sa.."skjønner ikke du at du må da ta en ny undersøkelse neste gang du kommer,fordi det er faktisk mulig du har abortert til neste gang du kommer foreksempel,derfor var det lite vits å komme idag"..jeg svarte at dette ante ikke jeg noe om,hvordan skulle jeg det? hadde vel ikke fått noe informasjon om det. Det var mye tull inni alt det der, til slutt klarte jeg ikke å holde gråten inni meg lengre,gråten kom kraftig på,og jeg sa til han "hvordan kan du behandle folk på denne måten?du gjør jo alt helt forferdelig vanskelig!!"..han svarte ved å..HIMLE MED ØYNENE og sukke..så sa han "jeg vet ikke helt hva jeg skal si her" så jeg satt bare der å gråt,så gikk han ut å hentet en jordmor, hun spurte om det gikk bra,så hjalp hun meg å finne en dato til aborten når det passet meg. Så ba den mannlige legen henne om å gå ut igjen. Jeg satt enda der og gråt. han skrev på et sjema, for å så si "det er nok ikke noe mer jeg kan hjelpe deg med" så jeg gikk. Jeg hadde klart å slutte å gråte for akkurat da,men jeg måtte da springe inn på toalettet,jeg sank på gulvet i gråt og fortvilelse,jeg satt i en halvtime å gråt,jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg hadde det helt forferdelig.

Jeg fikk ikke inn alle detaljene her, men jeg kan forsikre dere om at dette ikke var noe jeg innbilte meg, han oppførte seg helt forferdelig i min mening. Det er et helt forferdelig valg å ta, hormonene raser i kroppen, og at man da skal bli møtt slik..det klarer jeg ikke å forstå. Jeg er LIVREDD at jeg skal møte han når jeg skal ta selve aborten,jeg gråter bare av å tenke på det. det var allerede et vanskelig valg å ta, og en vanskelig tid for meg, i mitt hode har han gjort alt så forferdelig mye vanskeligere. Jeg sier ikke det at det ikke kan være andre grunner for at jeg gråt å, hormonene osv..men er det virkelig slik man skal bli møtt?

[Anonym bruker]

Uff da, for en behandling! Desverre så er det slik at det finnes dårlig egnet personer i de fleste stillinger, men jeg syntes det er ekstra gale når en møter dem i helsevesenet... Desverre så møtte du på en slik lege, men husk at det finnes mange flinke, oppriktige mennesker som jobber på den avdelingen også. Så vi får håpe at du møter den andre siden når du skal inn for aborten

 

Det går nok bra, skal du se, du vil nok ha mest med sykepleierne å gjøre når du skal inn for aborten. Jeg har tatt medisinsk abort og det gikk bra. Hvis du får smerter kan du be om mer smertestillende og beroligende, så kanskje du sover gjennom en god del av det. Det er også en mer skånsom og naturlig metode for kroppen din.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

dette er det verste jeg har hørt om!

 

Jeg skal, desverre, ta min andre abort i morgen, men jeg skal fortelle raskt om min opplevelser.

 

Første gangen jeg skulle til forundersøkelse møtte jeg også en manlig lege som ikke smilte, ikke var hyggelig i det hele tatt. Han hadde heldigvis med en sykepleier, for uten henne hadde jeg begynt å grine selv.

 

Han stilte første spørsmål: Ja hvor mange aborter har du hatt da?

 

Eh... har aldri hatt før svarer jeg, litt betuttet ( også fordi det sto på arket han nettopp fikk av meg, og måten han sa det på var meget nedlatende)

 

Siden , da han tok GU så ja, for å si det mildt, romsterte han voldsomt, så det gjorde vondt! Og sa : ja, ho er ikke så langt på vei nei ( akkurat som ikke jeg var i rommet... han snakka til sykepleieren). Videre så vente han aldri skjermen bort fra meg, så jeg selv måtte snu hodet vekk, ville ikke se, sa sa han: " ja, nei, jeg hører hjertelsag, ho er ca 6 uker på vei ).

 

Så skrev han ut p-piller til meg for seks måneder ( selv om jeg fortalte han at jeg av hormonelle problemer ikke akn gå på p-piller).

 

Etterpå tenkte jeg: var det virkelig nødvendig??? Hva vet han om hvorfor jeg er der?

Jeg husker jeg var på en undersøkelse etter det også( kanskje det var den dagen jeg tok abort?, som du sier, kanskje det er for å forsikre seg om at man ikke allerede har abortert...?) men da var det en kvinnelig sykepleier og en kvinnelig lege. de snudde skjermen vekk ( den var allerede snudd vekk) og sa ikke noe annet en det som var nødvendig å si om det som var på skjermen der, og viste meg repsekt og var hyggelige.

 

Her om dagen var jeg på min andre forundersøkelse, fem seks år etter den første gangen. Jeg ble mottat av en meget hyggelig sykepelier og lege. Alt var " fryd i gammen" , begge viste meg stor respekt og , ja, det er jo ikke noe jeg håper på å gå gjennom en tredje gang, men denne gangen møtte jeg personer som oppfyller det de sier selv i sin serviceerklæring: " du skal møtes med respekt" står det på arket jeg fikk før jeg gikk inn!

[caaree]

Uff, at det er mulig! Jeg kan ikke skjønne hvordan mennesker i helsevesenet kan oppføre seg sånn! Jeg skjønner ikke hvordan sånne folk kommer seg gjennom studiene,og praksisen.. men jeg tror de som er sånn sannsyneligvis har vært så lenge i det yrket de har vært i at alt blir ren rutine. Men da synes jeg virkelig de skal revurdere yrkesvalge deres grundig, eller måten de oppfører seg mot folk på!

 

Sterk er du, som kom deg igjennom det iallefall! Og det er jo kjempebra at du ble møtt med respekt andre gangen.

 

Alle har sine grunner til å ta sånne valg, og om de er tatt 1 eller 5 ganger så har det alltid sin grunn,og det skal respekteres.

 

Klem.

[Anonym bruker]

eh,nei vet du hva....visst man tar abort mer enn 2 ganger så får d jammen meg reaksjoner altså....d er jo ikke et prevensjonsmiddel heller,d kan man faktisk få hos legen...ja i noen situasjoner kan d være forståeligt men,helt ærlig så skulle d vært en lov som tilsa at etter 2 abortet skulle d vært forbudt....med MINDRE man blir voldtatt eller utsatt for andre ting i forbindelse med d....

[caaree]

Joda,selvfølgelig skal det ikke brukes som prevensjon, det var absolutt ikke det jeg mente..jeg mente bare at når det gjelder helsevesenet så skal de passe på hva de sier uansett hvordan situasjonen er

 

[Mamsen med 2 gutter!]

Abort er takk og lov selvbestemt. Har ingenting til overs for abortmotstandere!

 

Og jeg syns du skulle rapportert den legen, for det der hørtes bare grusomt ut!

[Anonym bruker]

å jeg har ingenting til overs for di som mener at abort er helt okey i alle slags tilfeller...forstår d i visse tilfeller men,begrensninger skulle d så absolutt vært ja.....men,dårlig behandling fortjener man jo seff ikke da!!

[J.Louise]

 

Det er ikke helsevesenets eller sykehuspersonellets jobb å håndheve moral. Å gjøre ting så enkelt som mulig for pasienten bør være en selvsagt del av jobben, uansett hvor mange aborter pasienten før har hatt. Det har personellet rett og slett ikke noe med. Har myndighetene satt en grense på abort for 12 uker, så må det bli sett på som ok. når man faktisk følger regelverket. Jeg tviler på at pasienten totalt mangler følelser, og hvis hun gjør det, så er det kanskje best hun tar abort og ikke oppforstrer en unge?

 

Jeg synes IKKE mennesker i jobb skal blande inn personlige meninger, spesielt ikke helsevesenet. Da får de finne seg en annen jobb som passer deres moral bedre.