Gravid i uke 14, sterke blødninger i natt- kan det gå bra?

[Håper på nytt 34]

Hei

 

Jeg har en dramatisk historie bak meg. For i underkant av et år siden mistet jeg (vi) tvillingene i uke 23 ved for tidlig vannavgang. Det har vært lange og vonde måneder og den nye lille huleboeren er derfor veldig velkommen. Har allerede vært på tidlig UL og sett hjertelyd og mange bevegelser flere ganger tidligere, men i natt fikk jeg heftige blødninger. Flere store koagulerte klumper og en del tyntflytende blod. Gikk jo selvfølgelig helt i kjelleren, og var kjempe redd. Vekket samboer og fikk etter mange samtaler på sykehus komme inn til legevakten kl 2 i natt. Hadde aldri store smerter, men legen på vakt var også veldig skeptisk. Han hadde ikke mulighet til verken å lytte eller foreta UL. Han var også i kontakt med gynokolog, men det var ikke mulig å komme dit på gjennomgang før kl 9. Det var en kjempe fortvilende situasjon, og vi måtte kjøre den lange veien hjem, og selvfølgelig var det ikke mulig å få ro på verken kropp eller sjel. Småblødninger fortsatte natten i gjennom og det føltes ganske traumatisk å gå på do hjemme hos seg selv. Var kjempe nervøs for at alt skulle "løsne".

 

Men vi møtte opp igjen på sykehuset kl 9, og nok en ny skeptisk sykepleier og lege møtte oss. Det ble foretatt først utvendig UL, og HELT utrolig babyen levde fortsatt!!!!! Helt vill følelse, til slutt fikke jeg også kranglet til meg en innvendig UL. Livmorhalsen var på 4 cm, som er bra vel. Legen mente at det antakelig var morkaken som foreløpig ligger langt ned som har fått en eller annen rift. Fikk beskjed om at dette kan gå bra og at det ikke er noe å gjøre på nåværende tidspunkt, bortsett fra å ta det litt med ro, men leve relativt normalt. Er det noen av dere som har noen råd og anbefalinger, eller beroligende historier å komme med? Vil jeg være dere kjempe takknemlig.

 

Takk for den som ville lese et noe ustrukturert og langt innlegg- fra en som akkurat nå føler meg helt utslitt, men veldig lettet at det denne gang ikke gikk verre.....

[Miri_am84]

Så flott at alt gikk bra:)

Det er alltid godt å høre:)

Veldig synd med tvillingene dine, helt tragisk, og klart dere har sliti med det.

Derfor vil jeg berolige deg litt ang blødningen, jeg hadde akkurat samme blødning i uke 12 med forrige barn, bare jeg blødde ett døgn, jeg var på ultralyd og fikk innvendig og utvendig ultralyd, og der ble det konstantert at en bit av morkaken hadde løsnet, og at barnet hadde det bra:)

Hadde ikke flere blødninger resten av svangerskapet, og fødte ei frisk jente 9 dager før termin på 3700kg:)

 

[juneb]

hei du uff, var trist og høre om tvillingene i uke 23..! jeg er førstegangs gravid og hadde blødning i uke 13 under samleie.. og dette gjorde meg også veldig redd vært hoss legen flere ganger etter og alt er helt fint, hørt hjertelyd og ungen har det bra! fikk også beskjed om att det antageligvis var livmora som hadde fått ett lite trøkk som da ble til litt blødninger.. jeg blødde ikke lenge men var nok til att jeg var nervøs i flere uker..! bra alt er vell med deg og barne og ønsker deg veldig lykke til med den lille, trur det vil gå kjempe bra legen min var ikke nervøs ett sekund når jeg sa jeg hadde hatt blødninger og så att det var veldig normalt.. det var veldig beroligene og høre lykke til..!

[julie_87]

Hei.

Så rart og lese innlegget ditt, fordi jeg opplevde akkurat det samme i uke 13, hadde sterke blødninger og ble selvfølgelig kjempe nervøs, og dro rett på legevakta, der ble jeg også møtt med veldig skeptiske leger og de konkluderte til slutt med at jeg garantert hadde abortert (uten og ta ultralyd eller lytte eller noe) så jeg skulle bare reise hjem for dette kunne ikke de gjøre noe med uansett.

Så vi dro hjem og ringte tilbake flere ganger for og prøve og få ultralyd, men til ingen nytte, hadde man allerede "abortert" var det INGENTING de kunne gjøre.. og jeg ble jo mer og mer fortvila, og som du sier livredd for og gå på toalettet. Ble ikke mye søvn den natten, men morgen etter dro jeg til det stedet jeg har jordmor og gynekolog hvor det ble foretatt innvendig ultralyd, hvor alt var helt normalt, babyens hjerte slo som det skulle, og det var ikke antydning til åpning, og den sprella rundt. Men de mente jeg hadde en liten infeksjon som hadde ført til blødning, helt ufarlig.

Så min historie endte også utrolig BRA etter 1 døgn med masse unødvendige tårer og bekymring.

Så de kan faktisk ta feil, selvom det egentlig ikke skulle vært mulig!

 

Så nå kan vi bare glede oss over det mirakelet vi bærer i magen=)

 

[Antonionette]

Å,huff. Ville selv ha saksøkt den legen som sa du hadde abortert. At det går an å ikke engang sjekke... Føler med deg.