Ingenting som feilar meg...

[smilla73]

Så har vi også vore på samtale med sjukehuset - og fått vite at dei ikkje finn noko gale. Ingenting som tyder på koaguleringsfeil, hormonverdiane er fine, stoffskiftet er normalt, tatt saltvannsundersøking som ikkje viste noko unormalt, og dei såg ingen grunn til å ta laparaskopi eller hysteroskopi.

 

Alt er mao. fint, og det er jo så klart ein bra ting. Men eg kjenner at eg blir litt utålmodig for då er det liksom ingenting ein kan endre på heller.

 

Eg fekk heldigvis resept på Albyl-E og Crinone, så kan eg om ikkje anna føle at eg "gjer noko" neste gong eg blir gravid :-)

 

Og (til deg som blei stroken frå ventelista) - eg fekk igjen klar beskjed om å ringe med ein gong eg blir gravid neste gong, for å få hyppige kontrollar til dei er rimelig trygge på at det går bra. Som ho sa: Det viser seg at dei som får tett oppfølging, går det bedre med. Vi veit ikkje kvifor, men det gjer det, så då følger vi dei opp.

 

Så etter ein ganske sein abort, og fire veldig tidlege, satsar vi på at alle gode ting er - eh - 6! *fnis*

[Gjest]

Hei

 

Det var godt at alt var bra.

 

Har lest om flere der alt var bra men likevel har de startet med blodfortynnende og da gikk det bra:) Det gjør det nok med deg også!

 

Hvor tidlig mistet du da? Venter på utredning jeg også etter 5 SA..

[melina, glad mamma]

Hei hei )

 

Det er godt å få vite at ikke noe er galt. Samtidig litt vanskelig, for noe er det jo som gjør at en mister. Jeg var også av dem som det ikke var noe galt med. Likevel mistet jeg 9 stykker. Så da jeg, etter å ha lest om det her, ba om blodfortynnende, fikk jeg det med en gang. Jeg og legen snakket sammen om at det kunne være dårlig blodstrøm til livmoren. Ikke pga blodpropper, men pga kulde rundt livmoren. Noe som gjorde at årene trakk seg sammen. Og som igjen førte til at fosteret fikk for lite næring, og gikk til grunne. Dette kunne ikke legen "bevise", men han hadde jobbet mye i utlandet der de i situasjoner som min anntok at det var det som førte til abortene.

 

Jeg fikk blodfortynnende i sprøyteform. Klexane het det. Og det må jo ha hjulpet, for nå er jeg jo mamma til to nydelige prinsesser som snart er 4 uker gamle.

 

Jeg var også nøye med og ikke fryse når jeg ble gravid igjen. Kledde meg godt, og hadde av og til varmeflaske på magen. Koste meg også under tepper når jeg satte meg ned om kveldene. Tror kanskje det også var bra )

 

Masse lykke til! Håper virkelig det du får nå hjelper neste gang du blir gravid. Nå fortjener du at det sitter godt og lenge!!! Mange gode klemmer fra meg )

[melina, glad mamma]

En ting til, jeg ble sykemeldt med en gang jeg ble gravid. Det tror jeg kanskje jeg ville bedt om var jeg deg. Når du har mistet så mange ganger, skader det ikke å ta det litt mere med ro de første ukene. Jeg ba ikke om sykemelding engang. Legen min sa at jeg ikke hadde noe valg. Nå SKULLE han gjøre alt han kunne for at det skulle gå bra.... )

[MK73]

Hei, Melina.

 

Synes det er så fint at du deler både de vonde og gode erfaringene dine med oss :-)

 

Lurte på hvor lenge du var sykmeldt? Ble du sykmeldt med det samme du testet positivt? Denne legen som har hjulpet deg, er det en lege ved ass.befr.-klinikken, eller er det gynekolog som har fulgt deg opp, eller er det fastlegen?

[melina, glad mamma]

Hei MK73

 

Da jeg mistet i fjor høst, var det gynekologen på sykehuset som anbefalte sykemelding dersom jeg ble gravid igjen. Det står også i informasjonen legene har om habituell abort at de skal være raske til å sykemelde.

 

Siden vi valgte å prøve IVF igjen, gikk jeg til fastlegen og snakket med ham. Legene på sykehuset sykemeldte ikke sa de til meg. Jeg har en veldig god dialog med fastlegen, en som støtter meg 100%. Så jeg ble sykemeldt to uker før innsettingen. For å få mest mulig ro rundt forsøket. Da jeg ble gravid, var det ikke noe spørsmål engang. Jeg fikk ikke lov før etter fødsel. Om jeg hadde villet jobbe, hadde han sagt at det var uaktuelt ;o)

 

Diagnosen legen skrev på sykemeldingen var risikosvangerskap. Og det er det jo )

 

Lykke til videre. Ønsker deg virkelig alt det beste.

[MK73]

Tusen takk for svar og for lykkeønskninger. Takk det samme; jeg vet at du koser deg masse med hjerteknuserne dine :-)

 

En gang får du fortelle dem hvor mye dere jobbet/gikk gjennom for å få dem, mer ønsket enn de to barna går det ikke an å bli, tror jeg.

[smilla73]

Hei og takk for hyggelige meldingar. Ja det er liksom litt teit at eg nesten skulle ønske eg trengte IVF... men som ho sa, eg blir jo gravid, og det er endå større fare for abort etter prøverør.

 

Anyway, er glad syklusane mine er på 25 dagar for øyeblikket, så "sparer" eg tre dagar kvar månad. Er jo sjeleglad for at dei er regelmessige og.

 

Har hatt ein abort i uke 10, og fire gongar etterpå har eg hatt positiv test, men så begynt å blø mellom fire og ni dagar etterpå, dvs rundt uke 5. Den siste gongen skulle eg til gyn den dagen eg testa positivt, så då fekk eg målt hcg og konstatert at det ikkje steig som normalt. Og etter det følte eg at dei tok alvorleg dei tre andre gongane det same hadde skjedd (men utan at eg hadde vore til lege).

 

Ja, skal be om sjukemelding neste gong. Er litt dårlig på det, men eg er vanvittig lite inspirert til å begynne på eit nytt arbeidsår akkurat no.... skulle liksom "egentlig" ha vore heime med baby i mange månader allereie, etter terminen på den første og lengste graviditeten. *sukk*

 

Men eg prøvar å gjere berre hyggelige ting. Kosar meg fælt med hobbyar og vennar for tida, og tillet meg å fokusere mindre på jobb enn eg har gjort dei siste ti åra... Ja og så får eg akupunktur, og prøvar å halde muskelsmerter og andre "ubalansar" i kroppen på avstand med fysisk aktivitet.

 

Eg trur liksom fortsatt på at det skal gå bra til slutt... men eg blir litt redd innimellom for at det ikkje skal skje tidsnok, at tida skal gå ifrå meg. For i denne samanhengen begynner eg å dra på åra (over 35)...

 

Jaja. Eg bablar i vei, som vanlig...