I dag er det 1 år siden bestevenninnen min mistet barnet sitt....

[Anonym bruker]

Og det er en utrolig trist dag i dag. Han fikk bli 5 1/2 år før kreften tok han.

 

Året har gått kjempe fort, med både opp og nedturer for hennes del. Jeg snakker med henne hver dag, men i dag aner jeg virkelig ikke hva jeg skal si til henne...

 

Snakket med henne i går, og hun sa hun gruet seg til i dag og visste ikke helt hvordan det kom til å bli. Men hvem vet vel det?

 

I morgen hadde vært første skoledag, som han gledet seg så utrolig masse til...

 

 

Hun vet jeg er her for henne, men er så usikker på om jeg skal ringe henne i dag eller om jeg skal vente til hun ringer..

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å vite hva en skal si en slik situasjon. Jeg kjenner jeg får frysninger her, for å miste er barn er grusomt og man må lære seg å leve livet uten det barnet man var og er så inderlig glad i. Jeg tror at dersom dere har snakket en del sammen om hennes sorg vil hun nok sette pris på at du er der for henne. Si at du vet, men la henne kanskje gi utrykk for hun vil snakke mer om det eller ikke. Hun er klar over hvilken dag det er, og jeg tror nok ikke du kan gjøre noen feil. Men det er vanskelig å svare på, hva du skal gjøre, vi er jo alle så forskjellige...

 

Da jeg mistet, opplevde jeg at mine nære trakk seg unna. De visste ikke hva de skulle si. Ingen tok kontakt og jeg satt alene med sorgen når jeg og pappaen til barnet vårt hadde "snakket oss ferdig". Vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre. Uansett var det hardt for meg, for jeg hadde virkelig behov for å snakke...